Søk

Innhold

8. Andre ytelser og ordninger

Kapittel 8 samler utvalgets vurdering av ulike ordninger av noe mindre omfang. Utvalget foreslår ingen større endringer i disse ordningene, men peker på mulige justeringer og enkelte innstramminger.

8.1 Forsikringer og økonomiske ytelser ved dødsfall

8.1.1 Gjeldende rett

I stortingsgodtgjørelsesloven § 19 reguleres rettigheter ved dødsfall og yrkesskade for stortingsrepresentanter, vararepresentanter m.fl. Bestemmelsen lyder:

«§ 19. Dødsfall og yrkesskade

Hvis en stortingsrepresentant eller fast møtende vararepresentant dør i løpet av valgperioden, skal de etterlatte utbetales representantens godtgjørelse for hele dødsmåneden samt de tre påfølgende månedene. I tillegg dekkes nødvendige utgifter i forbindelse med representantens begravelse.

Hvis en innkalt vararepresentant dør under reise til eller fra Stortinget eller i perioden vedkommende er innkalt for, dekkes nødvendige utgifter i forbindelse med vararepresentantens begravelse.

En stortingsrepresentant eller fast møtende vararepresentant skal ha gruppelivsforsikring (ytelse ved dødsfall) tilsvarende arbeidstakere ansatt i staten. En innkalt vararepresentant skal ha forsikring for den perioden han eller hun er innkalt for. Dette leddet gjelder også for stortingsrepresentanter som er i regjering.

En stortingsrepresentant eller fast møtende vararepresentant har rett til ytelser ved yrkesskade tilsvarende arbeidstakere ansatt i staten. En innkalt vararepresentant har samme rett for den perioden han eller hun er innkalt for. Dette leddet gjelder også for stortingsrepresentanter som er i regjering.»

Siden stortingsvervet ikke gir dekning i folketrygden for yrkesskade, og representantene heller ikke omfattes av yrkesskadeforsikringsloven, er det gitt særlige regler for dødsfall og yrkesskade for representantene i stortingsgodtgjørelsesloven. Etter bestemmelsen skal stortingsrepresentanter og fast møtende vararepresentanter ha gruppelivsforsikring og yrkesskadeytelser tilsvarende ansatte i staten. Pensjonsordningene for stortingsrepresentanter, det vil si midlertidig uførepensjon og uførepensjon, etterlattepensjon og alderspensjon er regulert i lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) og forvaltes av Statens pensjonskasse. Reglene som i dag gjelder for dødsfall (gruppelivsforsikring) og yrkesskade, finnes i lov om yrkesskadeforsikring og i Hovedtariffavtalen i staten §§ 23 og 24 og faller utenfor utvalgets mandat.

Stortingsrepresentantene og møtende vararepresentanter har gruppelivsforsikring, yrkesskadeforsikring, kollektiv ulykkesforsikring og fritidsulykkesforsikring gjennom DNB og reiseforsikring gjennom Europeiske. Nåværende avtale er gjeldende fra 1. juli 2021.

Fra 2019 inngår også dekning av begravelseskostnader i yrkesskadeforsikringen og fritidsulykkesforsikringen.

8.1.2 Like vilkår for stortingsrepresentantene

Dersom en stortingsrepresentant eller fast møtende vararepresentant dør i løpet av valgperioden, får de etterlatte utbetalt representantens godtgjørelse for dødsmåneden samt de tre påfølgende månedene. I tillegg dekkes nødvendige begravelsesutgifter. Vervet som folkevalgt i Norges nasjonalforsamling kan medføre mer oppmerksomhet og behov for en større og mer offentlig begravelse enn det som ellers ville vært tilfelle. Utvalget mener at disse ordningene bidrar til like vilkår for representantene ved at alle har lik dekning uavhengig av økonomi. Det samme gjør en helhetlig forsikringspakke som sikrer dekning ved sykdom, ulykke og skader både i tjeneste og i fritid.

8.1.3 Tydelig formål og begrunnelse

Ordningene skal bidra til økonomisk trygghet for representanter og etterlatte ved dødsfall, yrkesskade og ulykker. Tilleggsforsikringene innebærer at representanten er forsikret både i tjeneste og fritid, og gir et sikkerhetsnett for representantene og deres etterlatte.

8.1.4 Kompensasjon for kostnad som følger av vervet

Vervet som stortingsrepresentant innebærer at det kan være vanskelig å skille mellom arbeid og fritid. Representanter har ikke fast arbeidstid eller ferie, slik de fleste arbeidstakere har. Representantene må sikres en helhetlig forsikringsdekning som tar høyde for dette. Det er lovfestet i dag at representanter og fast møtende vararepresentanter skal ha gruppelivsforsikring og rett til ytelser ved yrkesskade tilsvarende ansatte i staten. Dersom representantenes forsikringsavtaler kun hadde omfattet yrkesskader og tjenestereiser, ville det medført uforutsigbarhet for dekningen. Stortingsrepresentantenes særegne rolle gjør at det kan oppstå tvil om hvorvidt sykdom, skader og ulykker har skjedd i tjeneste eller i fritid. En helhetlig forsikringspakke innebærer at representanten eller etterlatte uansett er dekket og kan forholde seg til det samme forsikringsselskapet.

Stortinget er selvassurandør for å holde representantene økonomisk skadesløse under utøvelse av vervet. Forsikringene inngått av Stortinget er obligatoriske for stortingsrepresentanter og fast møtende vararepresentanter og sikrer en helhetlig og tilstrekkelig dekkende forsikringspakke.

Forsikringene i DNB og Europeiske er ikke hjemlet i stortingsgodtgjørelsesloven.

Utvalget mener at særegenheter ved vervet gjør at stortingsrepresentantene bør ha den forutsigbarheten som en helhetlig forsikringspakke gir. Utvalget foreslår å synliggjøre i loven at Stortinget også kan tegne andre forsikringer for representantene enn gruppelivs- og yrkesskadeforsikring.

8.1.5 Legitimitet

Stortinget betaler forsikringene. Alle arbeidsgivere plikter å tegne yrkesskadeforsikring etter yrkesskadeforsikringsloven, og det er ikke uvanlig at virksomheter også sørger for andre forsikringer for sine ansatte. Stortingsrepresentantene fordelsbeskattes av alle forsikringene som er tegnet hos DNB, og av den delen av reiseforsikringen som gjelder for privatreiser.

Ytelsen skal sikre etterlatte inntekt de første månedene etter dødsfallet. Utvalget ser hen til at det ellers i arbeidslivet finnes avtaler som innebærer både en lengre og kortere periode med utbetalt lønn til etterlatte.

Utvalget mener at stortingsrepresentantenes forsikringer gir et sikkerhetsnett som er rimelig sammenlignet med ordninger i samfunnet for øvrig.

8.1.6 Åpenhet og transparens

Forsikringsordningene står omtalt på Stortingets intranettside Løveporten. Det er ikke lagt ut informasjon på Stortingets nettside om ytelser ved dødsfall og yrkesskade ut over informasjon om pensjonsordningene iht. stortingsgodtgjørelsesloven.

8.1.7 God forvaltning

Forsikringsmeglerselskapet Willis Towers Watson har innhentet anbud og satt sammen forsikringsavtalene på oppdrag fra Stortingets administrasjon. Representantene mottar en informasjonsbrosjyre om forsikringsavtalene.

Det er Stortingets ansvar å informere alle representanter som slutter, om at de skal motta tilbud om å fortsette gruppelivsforsikringen.

8.2 Stortingsgarasjen og parkering ved pendlerboligene

Stortinget legger i dag til rette for parkering for stortingsrepresentantene i stortingsgarasjen og ved pendlerboligene. Hovedformålet med ordningene knyttet til parkering er å legge til rette for de stortingsrepresentantene som av ulike grunner pendler med bil fra sitt hjemsted og til møter i Stortinget.

8.2.1 Stortingsgarasjen

8.2.1.1 Dagens ordning

Stortingsgarasjen har tilsammen 122 ordinære parkeringsplasser, hvorav omtrent 25 benyttes som lagerplasser, og 19 ladeplasser for elbil. I tillegg er det HC-plasser for forflytningshemmede, parkeringsplasser for Stortingets tjenestebiler, leverandørers varebiler, seksjon for eiendomsdrifts varebil, truck og feiebiler, et areal på 60 m2 til MC-parkering, 50 m2 til parkering av elsykler og 137 sykkelparkeringsplasser.

Adgangen til å parkere i stortingsgarasjen er regulert i adgangsreglementet for Stortinget vedtatt av Stortingets presidentskap 15. desember 2016 og i «Retningslinjer for bruk av parkeringsanlegget». Alle stortingsrepresentanter har parkeringstillatelse for bil i stortingsgarasjen. Parkeringstillatelser kan ikke overdras til andre. All parkering forutsetter at det er ledige plasser i garasjen. Langtidsparkering ut over en uke er ikke tillatt.

Stortingsrepresentantene kan i henhold til dagens regler parkere og lade elbil vederlagsfritt i stortingsgarasjen. Det samme gjelder ansatte i partigruppene og i administrasjonen som er innvilget midlertidig parkeringstillatelse. Øvrige ansatte har adgang til å parkere og lade i tidsrommet kl. 14:30–24:00 på hverdager og fra fredag kl. 14:30 til søndag kl. 24:00. Når arbeidsgiver stiller parkeringsplass ved arbeidsstedet til disposisjon for arbeidstaker, skattlegges ikke dette i praksis. Det samme gjelder ladestasjon til elbil som arbeidsgiver stiller til disposisjon for arbeidstaker ved arbeidsstedet.

8.2.1.2 Like vilkår for representantene

Det er forankret i adgangsreglementet at alle representantene har adgang til Stortingets bygningsmasse inkludert stortingsgarasjen. Adgangen gjelder døgnet rundt og 365 dager i året. Alle representantene kan benytte stortingsgarasjen til parkering uavhengig av hvor langt unna Stortinget de bor. Tilgang til parkering ved Stortinget forenkler tilværelsen for pendlere og for representanter som av ulike årsaker benytter bil i sine reiser til Stortinget.

8.2.1.3 Tydelig formål og begrunnelse

Formålet med garasjen er å gi stortingsrepresentantene adgang til sikker parkering. Tilgang til parkeringsanlegget er tydelig knyttet til vervet. Stortingsgarasjen ble bygget i etterkant av at en stortingsrepresentants bil i 1982 ble sprengt mens den stod parkert utenfor Stortinget.

Representantene har møteplikt på Stortinget, og pendlingen til Oslo skjer ofte med bil. Parkering i stortingsgarasjen bidrar til å tilrettelegge for representanter som pendler. I tillegg kan bil være et nyttig arbeidsredskap knyttet til utøvelse av vervet, som inkluderer mange (og sene) møter og mye reising for deltakelse på møter og arrangementer.

Trusselbildet for enkelte representanter kan tilsi at de må benytte bil i stedet for offentlige transportmidler av sikkerhetsmessige hensyn. Tilrettelegging for at noen stortingsrepresentanter må benytte bil til og fra Stortinget, må for noen følgelig vurderes ut fra et sikkerhetsperspektiv.

For representanter med funksjonsnedsettelse kan bruk av bil være nødvendig for å gjennomføre reiser til Stortinget og for å reise fra Stortinget til møter og arrangementer som følger av vervet.

8.2.1.4 Legitimitet

Mange som arbeider i Oslo sentrum, har fått begrenset sine muligheter for parkering de siste årene. I Oslo rådhus er det kun parkering for sykler i garasjen, og Oslo kommune innførte betaling for lading på kommunale ladeplasser i 2019. Departementene har ulik parkeringspraksis avhengig av beliggenheten, og flere har ikke parkeringsmuligheter. Statsministerens kontor har parkeringsplasser, men ingen lademuligheter for elbil. Utenriksdepartementet har et begrenset antall parkeringsplasser som ansatte kan benytte, og parkeringen er gratis. Forsvarsdepartementet har parkeringsmuligheter inne på Akershus festning, og parkering for ansatte er gratis. Ansatte ved Universitetet i Oslo kan parkere gratis på Universitetets parkeringsplasser. Det finnes mange ulike ordninger, alt fra ingen parkering til parkering mot parkeringsavgift for noen få, for mange eller helt fri og gratis parkering for alle.

Utvalget har vist til at dersom ordningene for stortingsrepresentantene avviker fra det som er vanlig ellers i samfunnet, bør det begrunnes særskilt.

Parkering i stortingsgarasjen er gratis. Vederlagsfri parkering begrunnes med at parkering i stortingsgarasjen tilrettelegger for pendlere, som mange stortingsrepresentanter er. Adgangen til å parkere i garasjen benyttes i tillegg både til tjenestereiser og ved ordinære arbeidsreiser. Den ivaretar også sikkerhetshensyn for representanter og andre som har egne sikkerhetsvurderinger når de ankommer Stortinget. Det innebærer at stortingsgarasjen ivaretar flere behov enn parkering for ansatte i andre virksomheter som har arbeidsreiser inn til Oslo sentrum. Stortingsrepresentanter som pendler med fly eller tog, får dekket utgifter til parkering ved flyplass eller jernbanestasjon. For representantene som benytter bil som transportmiddel ved pendling, kan gratis parkering i stortingsgarasjen anses som en tilsvarende ordning og bidrar til like vilkår for Stortingets pendlere.

I 2018 ble det fremmet et representantforslag om å innføre parkeringsavgift i stortingsgarasjen (Dokument 8:78 S (2017–2018)). Forslaget kom opp igjen i forbindelse med behandlingen av klimameldingen (Meld. St. 13 (2020–2021)) i Stortinget våren 2021. Begge gangene ble forslaget nedstemt av et klart flertall i Stortinget.

I presidentskapets merknader fra 2018 fremkommer det at de

«støtter forslagets intensjon om å bedre bymiljøet i Oslo, men mener ikke at innføring av betaling i stortingsgarasjen er riktig virkemiddel for stortingsrepresentantene. Det å velges inn i tillitsvervet som stortingsrepresentant for eget fylke er noe annet enn å velge tilsettelse i ordinært arbeid, og det må derfor tilrettelegges for pendling. Presidentskapet vil i stedet vurdere ytterligere alternative tiltak som kan tilrettelegge for miljøvennlig transport, herunder økt bruk av sykkel og elbil ved reiser til og fra Stortinget».

Det er gode grunner til at stortingsgarasjen bør være hovedparkering for stortingsrepresentanter som bruker egen bil til pendlerreiser. Gjeldende retningslinjer for bruk av stortingsgarasjen begrenser langtidsparkeringen i garasjen til maksimalt en uke. Dette kan i noen tilfeller være for kort tid for en representant som blir i Oslo for å utføre vervet over en helg i stedet for å pendle. Utvalget mener representanter som pendler til Stortinget med bil, fortrinnsvis bør parkere i stortingsgarasjen, og at det derfor ved behov bør åpnes for parkering sammenhengende ut over en uke.

Utvalget mener at Stortinget kan bestemme størrelsen på parkeringsavgiften.

Utvalget har merket seg at Stortingets presidentskap har vedtatt å innføre betaling for lading av elbil i stortingsgarasjen, og at ordningen forventes innført i løpet av 1. kvartal 2023.

Utvalgets flertall, medlemmene Johnsen, Bjørdal, Brenno, Gudmundsen, Holmøyvik, Noss og Skaga, foreslår å videreføre gratis parkering for representanter som pendler til Oslo, og for de med helse- eller sikkerhetsbehov. Flertallet mener det vil styrke legitimiteten til parkeringsordningen i stortingsgarasjen om det innføres en parkeringsavgift ved andre arbeidsreiser.

Utvalgets mindretall, medlemmene Andersen og Frellumstad, mener parkering i Stortingsgarasjen bør belegges med parkeringsavgift for alle, med unntak for at gratis parkering videreføres for de som må kjøre bil av helse- eller sikkerhetsmessige behov. Det skal ikke være mulig å få parkeringsavgift i stortingsgarasjen dekket som del av utgift til pendlerreise.

8.2.2 Garasjeplass ved pendlerboligene

8.2.2.1 Gjeldende ordning

Stortingsrepresentanter har mulighet for å leie garasjeplass tilknyttet pendlerboligene. Totalt disponerer Stortinget 55 garasjeplasser, hvorav 24 med lader til elbil. Stortinget eier 49 og leier 6 av garasjeplassene. 12 av plassene er i en egen garasje og de øvrige i fellesgarasjer med andre beboere. Per desember 2022 er 32 av plassene i bruk.

Regelverket for parkering ved pendlerboligene finnes i «Retningslinjer for tildeling av parkeringsplass ved pendlerboligene», vedtatt av Stortingets presidentskap 25. september 2014 med endringer vedtatt 3. juni 2021. Stortingets administrasjon tildeler parkeringsplasser etter forespørsel fra representantene. Dersom behovet for plasser er større enn kapasiteten, skjer tildelingen ved loddtrekning. Satsen for månedsleie i 2022 er 608 kroner. Dette tilsvarer omtrent leiekostnadene der Stortinget har leieavtaler. Leien dekker det Stortinget betaler separat for garasjeutgifter i felleskostnadene, og den årlige kostnaden Stortinget betaler for drift av garasjeanlegget. Dersom parkeringsplassen har lademulighet uten direkte fakturering, kommer det et månedlig tillegg på 100 kroner. Satsene justeres årlig tilsvarende konsumprisindeksen året før. Månedsleie og tillegg for lademulighet trekkes i representantens godtgjørelse.

Ved ledig kapasitet kan én representant leie to eller flere garasjeplasser. Månedsleie for plass nummer to skal være tilsvarende markedsleie i det aktuelle området. Dersom det er venteliste og en representant har flere enn én garasjeplass, kan Stortingets administrasjon si opp garasjeplass nummer to (eller flere) med 14 dagers varsel.

8.2.2.2 Formål

Formålet med ordningen er å tilrettelegge for en fungerende hverdag for stortingsrepresentanter og deres familie som pendler til Stortinget med bil, ved å tilby representanter parkeringsmuligheter i nærheten av pendlerboligen. Tilgang til fast parkeringsplass kan være tidsbesparende for dem som benytter bilen til pendling eller til og fra møter utenfor Stortinget.

Tilgang til garasjeplass ved pendlerboligen kan, på samme måte som for stortingsgarasjen, ha et sikkerhetsperspektiv og/eller en helsemessig begrunnelse. Se ovenfor, punkt 8.2.1.3.

8.2.2.3 Legitimitet

Stortingsrepresentantene som disponerer parkeringsplass ved pendlerleilighetene, betaler for leien. Et behov for parkering i nærheten av pendlerboligen fremstår legitimt all den tid man anerkjenner behovet for bruk av bil som arbeidsverktøy for representantene.

Stortingets pendlerboliger har beliggenhet i eller i nærhet av Oslo sentrum, og representantene har også tilgang til parkeringsplass i stortingsgarasjen. Det kan fremstå som en gunstig ordning å ha tilgang til to parkeringsplasser i sentrum, med mindre det er særlige grunner for det, som sikkerhet eller funksjonshemming. Men det er begrensninger for bruk av stortingsgarasjen bl.a. ved langtidsparkering eller dersom familiemedlemmer også skal disponere bilen. Som nevnt ovenfor mener utvalget at dagens begrensninger for langtidsparkering i stortingsgarasjen bør lempes noe. Blant annet ut fra et sikkerhetsperspektiv er det ønskelig at stortingsrepresentantene primært parkerer i stortingsgarasjen, og da bør det i størst mulig grad legges til rette for det. Som nevnt i punkt 8.2.1.4 kan dette for eksempel gjøres ved å tillate parkering ut over en uke sammenhengende.

Høsten 2022 har 23 av parkeringsplassene som Stortinget eier, ikke vært leid ut. Noen av disse er i en garasje Stortinget eier, og kan kun disponeres av stortingsrepresentanter og deres husstand, mens andre er i fellesgarasjer. Samtidig som det lempes på mulighetene for langtidsparkering i stortingsgarasjen, bør Stortinget vurdere hvor stort behovet for parkeringsplasser ved pendlerboligene er i et langsiktig perspektiv, særlig for de som bor i nær gangavstand til Stortinget.

Utvalget mener at ordningen med mulighet for leie av parkeringsplass ved pendlerleilighetene fortsatt skal bestå, og forutsetter at det foretas en jevnlig vurdering av antall plasser Stortinget skal disponere. Leien bør dekke utgiftene der Stortinget leier garasjeplass.

8.3 Naturalytelser for en fungerende hverdag

Ordningene i denne kategorien begrunnes i arbeidshverdagen for stortingsrepresentantene og tar dels hensyn til lange arbeidsdager og at et flertall av dem er pendlere. Utvalget har vurdert disse opp mot tilsvarende ordninger ellers i samfunnet.

8.3.1 Subsidierte serveringssteder

Det er tre steder som serverer mat og drikke i Stortinget: stortingsrestauranten, kaffebaren i Stortinget og kantina i stortingskvartalet. Alle tre er åpne for dem som har sitt daglige virke i Stortinget, inkludert presselosjen, ansatte i Stortinget og Stortingets underliggende organer som Sivilombudet og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) og gjestene som besøker Stortinget. Sivilombudet og NIM har begrenset adgang mellom kl. 10:00 og kl. 14:00.

Kantinetjenesten inkluderer bespisning ved alle typer arrangementer, inkludert mottakelser, offisielle besøk og møtebespisning. Tidvis brukes serveringsstedene mye til representasjon. Stortingsrestaurantens åpningstider er tilpasset parlamentarisk virksomhet og er ved kveldsmøter i stortingssalen åpen til møtets slutt.

Stortingsrestauranten og kaffebaren drives av Stortingets administrasjon, mens kantina drives av en ekstern leverandør (for tiden Compass Group AS). Alle tre serveringsstedene sponses av Stortinget ved at personal- og lokalkostnader dekkes over Stortingets budsjett og ikke av serveringsstedet. Prisnivået er noenlunde likt på de ulike stedene. Av skattelovforskriften § 5-15-5 første ledd fremgår det at velferdstiltak for alle eller en betydelig gruppe av ansatte i bedriften, som for eksempel rimelig mat i bedriftskantine, ikke regnes som skattepliktig inntekt for arbeidstaker. Det er opplyst fra Stortingets administrasjon at prisene på serveringsstedene dekker råvarekostnadene til det som selges.

Serveringstilbudet understøtter arbeidet i Stortinget og er viktig for møter med de ulike gruppene som besøker Stortinget og har møter med representantene. Utvalget mener at det ved vurderingen av serveringstilbudene i Stortinget bør ses særlig hen til legitimiteten for ordningen. Som vist ovenfor, er måten Stortinget organiserer sine serveringstilbud på, på linje med hva som er vanlig for større virksomheter i Norge og i tråd med regelverket som gjelder på feltet. Utvalget mener ordningen fremstår som formålstjenlig utfra virksomheten til Stortinget.

Utvalget vil derfor ikke foreslå endringer for serveringsstedene i Stortinget.

8.3.2 Bedriftshelsetjeneste

Stortinget har en bedriftshelsetjeneste hvor representantene får tilbud om helseundersøkelse hos lege og sykepleier to ganger i løpet av stortingsperioden og konsultasjoner ved akutt plage eller sykdom. Bedriftshelsetjenesten leverer tjenester som bidrar til å skape sunne og trygge arbeidsforhold for representantene. Tilbudet består av en lege, sykepleier og fysioterapeut og leveres av Aktimed Helse.

Bedriftshelsetjenesten leverer tjenester innen følgende områder: arbeidshelse, organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø, vaksinering, helseundersøkelser, ergonomi og bistand til fysisk aktivitet. I tillegg har representantene tilbud om vanlige legetjenester som ytes som en betalingstjeneste. Egenandelen tilsvarer om lag den offentlige egenandelen for fastlegekonsultasjoner. Bedriftshelsetjenesten skal ikke erstatte stortingsrepresentantenes fastlege.

Reiser innenlands og utenlands følger av stortingsrepresentantenes verv. I den forbindelse er bedriftshelsetjenestens tilbud om vaksinering helt vesentlig for trygg utøvelse av vervet.

Et tilbud om bedriftshelsetjeneste er vanlig i større norske bedrifter. Arbeidsgivere plikter å knytte virksomheten til en bedriftshelsetjeneste når risikoforholdene i virksomheten tilsier det, jf. arbeidsmiljøloven § 3-3 første ledd. Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 13-2 regulerer arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten. Arbeidsgiver skal blant annet sørge for at bedriftshelsetjenesten bistår med planlegging og gjennomføring av fysiske og organisatoriske endringer i virksomheten, løpende kartlegging av arbeidsmiljøet og undersøkelser av arbeidsplassene og fremmer forslag om forebyggende tiltak og individuell tilrettelegging.

Arbeidstakers fordel ved å benytte bedriftshelsetjeneste er ikke skattepliktig når ordningen hovedsakelig omfatter forebyggende helseundersøkelser og ikke behandling av sykdom mv., jf. Skatte-ABC 2021/2022 pkt. 6.21. Noen elementer ved bedriftshelsetjenesten på Stortinget går lenger enn det som er vanlig å ha som del av bedriftshelsetjenesten i andre virksomheter, blant annet adgangen til legetjenester mot egenandel.

Lege eller sykepleier er til stede på Stortinget tre dager i uken, og fysioterapeut er til stede to halve dager i uken. Egenandelen for konsultasjon hos lege og fysioterapeut er hhv. 220 og 200 kroner.

Personell i Forsvaret kan anses for å være i en sammenlignbar situasjon som stortingsrepresentantene, med arbeid som tidvis foregår langt hjemmefra. Vernepliktige soldater i førstegangstjenesten har rett til gratis lege og tannlege i leiren. Forsvarspersonell som er i lønnet arbeid, har i utgangspunktet ikke rett til å bruke Forsvarets helsetjeneste og skal bruke fastlegen.

Utvalget er av den oppfatning at et tilbud om bedriftshelsetjeneste av det omfanget som tilbys i dag, er av betydning for å ivareta helsen til representantene. Mange av representantene oppholder seg mye i Oslo og på reiser og er således borte fra sin fastlege en stor del av tiden. For disse kan adgang til legetjenester som ellers skal tilbys gjennom fastlege, være nødvendig for å oppfylle møteplikten på Stortinget. Et tilbud om en slik bedriftshelsetjeneste vil være viktig for at representantene skal kunne ivareta sitt verv som folkevalgt over tid.

Utvalget understreker viktigheten av å ivareta den psykiske helsen til representantene i en tilværelse som mange opplever som tøff, med tanke på både å være mye borte fra familien og å ha et krevende verv. Stortingspresten har som en del av sitt oppdrag å være en samtalepartner for representantene. Utvalget mener det på sikt kan stilles spørsmål om hvorvidt denne funksjonen skal eller må fylles av en prest, eller om dette behovet like godt kan dekkes av en person med en annen fagbakgrunn.

Utvalget oppfatter at bedriftshelsetjenesten i Stortinget og det tilbudet som gis til representantene, i hovedsak er på linje med hva som kan tilbys i andre virksomheter ellers i samfunnet.

Utvalget ser ikke grunn til å foreslå endringer i bedriftshelsetjenesten, men forutsetter at egenandelen for legetjenester ut over bedriftshelsetjenestens normale oppgaver er tilpasset offentlige satser.

8.3.3 Språkopplæring

Stortinget har en ansatt som tilbyr engelskundervisning for representantene. Tilbudet er for alle representanter, men brukes oftest av dem som har verv i internasjonale organisasjoner, og som av den grunn har behov for å forbedre eller oppdatere sine engelskkunnskaper. Undervisningen foregår som regel i små grupper, i bolker på 45 minutter på ukentlig basis.

Den ansatte som underviser, bidrar også blant annet med oversettelse av norskspråklig innhold på Stortingets nettsider, språkvask av engelske tekster og håndtering av henvendelser fra utenlandske medier på engelsk.

Stortinget tilbyr videre en ukes språkkurs for representantene i York via en ekstern leverandør (York Associates). Dette skjer i perioden juni til september når det ikke er møter i plenum. Representantene må grunngi sitt behov for deltakelse gjennom en søknad. I 2022 har seks representanter benyttet seg av dette tilbudet, og kostnadene knyttet til deltakelse er GBP 2 805 per person pluss billigste billett for reise til og fra York. Representanter som ikke stiller til gjenvalg, får ikke innvilget deltakelse på språkkurs sommeren før valget.

Endelig tilbyr Stortinget behovsprøvd undervisning i tysk og fransk via en ekstern leverandør, KULT AS. Dette er som regel representanter som har internasjonale verv i organisasjoner hvor tysk eller fransk er et mye brukt språk. Vanligvis dreier det seg om tre–fire representanter i løpet av et år.

Utvalget mener at språkopplæringen som tilbys, bidrar til å gi representantene like vilkår for deltakelse i internasjonalt samarbeid og bedrer forutsetningene for norsk innflytelse i internasjonale organisasjoner. Representantene har ulike ferdigheter i engelsk når de starter på Stortinget. Tilbudet om språkundervisning bidrar i så måte til å styrke representantenes muligheter til aktiv deltakelse internasjonalt. Ordningen er målrettet og knyttet til vervet, og det foretas en behovsprøving ved deltakelse på mer omfattende kurstilbud.

Utvalget foreslår at tilbudet om språkopplæring opprettholdes, og ser ikke at det bør foreslås noen endring i dette.

8.3.4 Digitale nyhetskilder

Etter dagens regelverk får representantene dekket inntil 15 000 kroner årlig for utgifter til bredbånd og digitale nyheter. Utgifter som overstiger 15 000 kroner, dekkes av representanten selv.

Utvalget foreslår at Stortinget skiller kostnader knyttet til dekning av bredbånd på hjemstedet fra digitale nyheter, jf. punkt 8.1.5 nedenfor.

Stortingsrepresentantene er viktige deltakere i den politiske debatten på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. De må følge med på, og delta i, debatter hvor de personlig er involvert, og på politikkområder de er ansvarlig for. Utvalget mener at vervet som folkevalgt medfører et klart «tjenstlig behov» (FSFIN 5-15-5 tredje ledd) for å ha tilgang til blant annet ulike aviser for informasjon om samfunnsutviklingen og deltakelse i den politiske debatten. Å legge til rette for digital tilgang til ulike medier er derfor en ordning som er relevant for vervet og har et tydelig formål, og behovet for tilgang er en kostnad som følger av vervet.

Stortingsrepresentanter har i dag tilgang til den digitale aviskiosken «Buy and Read» med rundt 200 aviser. Denne tjenesten dekker de store landsdekkende avisene i tillegg til regionale og lokale medier. «Buy and Read» gir tilgang til digitale utgaver av dagens papiraviser, men ikke til stoff som ligger bak betalingsmur på de fortløpende oppdaterte digitale utgavene. «Buy and Read» dekker derfor ikke representantenes behov for å ha umiddelbar tilgang til løpende nyhetssaker. Stortinget har i dag kollektivt abonnement på Financial Times og The Economist for alle representanter og ansatte.

Utvalget mener at stortingsrepresentanter bør ha full tilgang til alle nasjonale nyhetsmedier og nødvendige utenlandske medier. Stortinget bør inngå kollektive abonnementsavtaler med de største norske mediehusene som tilbyr slike avtaler, og som gir representantene tilgang til alt nyhetsstoff. I de tilfellene representantene har behov for tilgang til nyhetsmedier som ikke er omfattet av de kollektive avtalene, kan det tegnes individuelt abonnement. Dette inkluderer abonnementer på internasjonale medier som er nødvendige for utførelsen av vervet, for eksempel ved medlemskap i internasjonale delegasjoner eller innenfor saksfelt der tilgang til internasjonale medier er nødvendig. Kostnadene for tilgang til digitale abonnementer på norske nyhetsmedier dekkes av Stortinget. Abonnementer på utenlandske medier foreslås dekket etter søknad opp til et årlig maksimumsbeløp som fastsettes av Stortingets presidentskap.

Utvalget foreslår at Stortinget inngår kollektive digitale abonnementsavtaler med de norske mediehusene som tilbyr slike avtaler. Ved behov for tilgang til nyhetsmedier som ikke omfattes av de kollektive avtalene, kan representantene tegne individuelt abonnement. Kostnadene for tilgang til digitale abonnementer på alle norske nyhetsmedier dekkes av Stortinget. Utvalget foreslår videre at abonnementer på nødvendige utenlandske medier etter søknad dekkes opp til et årlig maksimumsbeløp som fastsettes av Stortingets presidentskap.

8.3.5 Dekning av utgifter til bredbånd i representantenes bolig

Bredbåndsutgifter dreier seg om utgifter knyttet til bredbånd på hjemstedet og er en ordning som benyttes lite. Utvalget mener Stortinget ikke bør dekke utgifter til bredbånd i representantenes bolig på hjemstedet. Stortinget dekker kostnaden for bredbånd i pendlerleilighetene, slik at representantene ikke skal ha utgifter til dette i to husholdninger. Representantene har også SIM-kort knyttet til sine digitale arbeidsverktøy og kan arbeide uavhengig av bredbånd. Arbeid ved bruk av mobildata/roaming (og ikke trådløse nettverk) blir også anbefalt med tanke på bedre IT-sikkerhet.

Utvalget er klar over at mobilnettdekningen enkelte steder i Norge er begrenset, og at man i slike tilfeller vil være mer avhengig av etablering og bruk av bredbånd på hjemstedet. Utvalget anser at representanter i slike tilfeller bør kunne søke om støtte til etablering av bredbånd dersom dette ikke finnes fra før. Utvalget foreslår derfor å beholde dagens regel om at ved særlige behov kan representanter søke om dekning av etableringskostnader for bredbånd begrenset oppad til 4 500 kroner.

Utvalget foreslår at Stortinget avvikler ordningen med å dekke utgifter til bredbånd i representantenes bolig på hjemstedet. Utvalget foreslår likevel at dagens ordning med at representanter ved særlige behov kan søke med dekning av etableringskostnader for bredbånd, videreføres, begrenset oppad til 4 500 kroner.

8.3.6 Papiraviser til presidentskapet, parlamentariske ledere, komitéledere og partigruppene

Stortinget dekker abonnement på tre papiraviser som blir sendt til hjemstedsadressen eller pendlerboligen til medlemmene av Stortingets presidentskap, de parlamentariske lederne og lederne av fagkomiteene. I tillegg dekker Stortinget papiraviser til alle partigruppene på Stortinget. Utvalget har fra Stortingets administrasjon fått opplyst at kostnadene for papirabonnementene til de utvalgte representantene og eksemplarene til partigruppene årlig ligger på omkring 500 000 kroner.

De aller fleste relevante aviser er nå tilgjengelige digitalt. Gjennom ordningene med digitale nyhetstilbud, som er omtalt ovenfor, er vil disse avisene være tilgjengelige for alle stortingsrepresentantene. Ordningen med papiraviser har derfor ikke lenger like klart formål og begrunnelse som tidligere.

Utvalget mener det kan stilles spørsmål ved om ordningen bør beholdes, gitt tilgangen til samme og andre nyhetskilder digitalt. Utvalget vurderer likevel at ordningen, særlig begrunnet i arbeidsformene i partigruppene, har en praktisk betydning. Utvalget har forstått at papiravisene fungerer som samlingspunkter og arbeidsredskaper for representanter og rådgivere ved gjennomgang av nyhetsbildet på morgenen.

Utvalget ser at særlig partigruppene kan ha behov for å beholde papiravisene, og foreslår at den nåværende ordningen videreføres.

8.3.7 Elektronisk utstyr

Stortingsrepresentanter får utlevert elektronisk utstyr (mobiltelefon, bærbar PC, mobilt kontor og nettbrett) på stortingstorget til utlån når de starter som representant. Det er Stortinget som eier utstyret. Representanter kan kjøpe brukt utstyr som mobiltelefon og nettbrett til gjenkjøpspriser, for eksempel ved fratredelse fra vervet. I tillegg dekker Stortinget utgifter til fasttelefon for noen få representanter.

Stortinget dekker også kostnader knyttet til bruk av det elektroniske utstyret. Den private fordelen ved bruken av det elektroniske utstyret blir beskattet sjablongmessig med et inntektstillegg på 4 392 kroner i året.

Utvalget oppfatter at ordningene knyttet til elektronisk utstyr og hjemmekontorløsninger er rimelige og nødvendige og i tråd med ordninger, krav til sikkerhet og utviklingen ellers i samfunnet. Mobile løsninger som bidrar til fleksibilitet ved utøvelsen av vervet, er helt nødvendige arbeidsverktøy for representantene. Utvalget vil vise til at Stortinget og stortingsrepresentantene er blant målene for fiendtlig etterretning og digitale trusler. Dette stiller spesielt høye krav til det elektroniske utstyret som stilles til disposisjon for stortingsrepresentantene, og kan være et argument for at Stortingets elektroniske arbeidsredskaper bør være av høy kvalitet.

8.3.8 Prioritert barnehageplass

Stortingsrepresentanter har rett til prioritert barnehageplass ved opptaket til Kanvas barnehager i nærheten av Stortinget. Stortinget formidler kontakt med Kanvas, men foreldrene må selv søke, og ved tildeling av plass inngås avtalen direkte mellom barnehagen og foreldrene. Det påløper ikke Stortinget noen kostnader i forbindelse med denne ordningen.

Ordningen er ikke mye brukt. Utvalget mener det likevel er viktig å legge til rette for at mennesker i alle livsfaser kan bli valgt inn på Stortinget. En praktisk tilrettelegging med prioritet til barnehageplass i nærheten av Stortinget er viktig for å gjøre det mulig for representanter som er småbarnsforeldre, å utøve vervet. Utvalget mener derfor at ordningen med prioritert barnehageplass for stortingsrepresentanter er godt begrunnet i prinsippene om lik mulighet til å utøve vervet, og at den har et tydelig begrunnet formål som er direkte knyttet til utøvelsen av vervet.

Utvalget foreslår at ordningen med prioritert barnehageplass for stortingsrepresentanter videreføres.

8.3.9 Stortingets biltjeneste

Stortingets biltjeneste er regulert i instruks for Stortingets biltjeneste, vedtatt av Stortingets presidentskap 8. februar 2018, sist endret 3. mars 2022.

Biltjenesten er plassert i sikkerhetsseksjonen i Stortingets administrasjon.

Stortingets presidentskap kan benytte tjenesten der de i kraft av sine verv i presidentskapet representerer Stortinget, eller når det foreligger en anbefaling fra politimyndighetene om skjermet transport (sikkerhetskjøring). Direktøren kan benytte biltjenesten i forbindelse med presidentskapets representasjonsoppgaver og ved representasjonsoppgaver for Stortinget.

Ved ledig kapasitet kan presidentskapet benytte tjenesten i forbindelse med annen parlamentarisk virksomhet, for eksempel ved deltagelse på komité- og delegasjonsreiser, forutsatt at slik transport er hensiktsmessig for å ivareta vervet i presidentskapet. Biltjenesten kan ikke benyttes til kjøring til arrangementer i regi av partiene eller til oppdrag som ikke har tilknytning til vervet som stortingsrepresentant eller er av privat karakter. Tilsvarende gjelder for de parlamentariske lederne og leder for utenriks- og forsvarskomiteen.

Biltjenesten kan også benyttes av stortingsrepresentanter som har fått en tilråding om skjermet transport. Arbeidsreiser er som utgangspunkt å anse som private reiser som ikke dekkes av Stortinget, og hvor det ikke er anledning til å benytte Stortingets biltjeneste. Det er kun anledning til å benytte biltjenesten til arbeidsreiser når vilkårene for skattefrihet i skattelovforskriften § 5-15-5 (6) er oppfylt. Det vil være tilfelle ved skjermet transport.

Alle kjøreoppdrag skal formidles gjennom presidentskapets forværelse. All bruk av biltjenesten vil være begrenset til tilgjengelig kapasitet. Formålet med reisen og hvem den gjelder, skal tydelig fremgå av bestillingen. Det samme gjelder reisested og tidspunkt for avreise og retur. Disse forholdene skal dokumenteres og arkiveres.

Regjeringens medlemmer benytter av sikkerhetshensyn som hovedregel PSTs tjenestebiler på tjenstlige oppdrag i Østlandsområdet, herunder reiser til og fra arbeidssted.28

Stortingets biltjeneste er begrenset til å omfatte sikkerhetskjøring og presidentskapets og andre tillitsvalgtes utøvelse av vervet. Utvalget anser derfor ikke nåværende ordning å falle inn under de økonomiske ordningene som utvalget i henhold til mandatet skal vurdere.

28. Retningslinjer for bruk av PSTs biltjeneste for regjeringens medlemmer.

8.4 Feriepenger for vararepresentanter

Utvalget foreslår i sin delrapport, Dokument 18 (2021–2022), at ordningen med at stortingsrepresentanter og vararepresentanter opptjener feriepenger av godtgjørelsen det siste året på Stortinget, avskaffes. Det kritiske søkelyset på stortingsrepresentantenes feriepenger har vært rettet mot at stortingsrepresentanter og fast møtende vararepresentanter først mottar godtgjørelse i tolv måneder og deretter feriepenger på grunnlag av året etter at de har fratrådt vervet. Feriepenger for stortingsrepresentanter ble innført i 199329 og førte til «doble feriepenger» for disse og fast møtende vararepresentanter.

Feriepengeordningen ble opprinnelig etablert i 1971.30 Den ble innført som en særordning for innkalte vararepresentanter, siden de ikke mottok noen feriegodtgjørelse. Innkalte vararepresentanter fungerer normalt ikke i vervet, eller mottar godtgjørelse, i perioden fra Stortingets forhandlinger avbrytes i juni til forhandlingene avsluttes siste hverdag i september. I disse plenumsfrie periodene antas vararepresentanten å gå tilbake til sitt ordinære arbeid og motta ordinær lønn. Dette er på tidspunktet arbeidstakere i Norge normalt avvikler sommerferie. Dersom vararepresentanter ikke opparbeider feriepenger av godtgjørelsen under funksjonstiden på Stortinget, vil vedkommende få reduserte feriepenger sammenliknet med om de hadde vært i sitt ordinære arbeid og møtte på Stortinget. Innkalte vararepresentanter kan ikke planlegge eller forutse varigheten av fungering i vervet og kan bli innkalt på meget kort varsel. Tilsvarende gjelder for fast møtende vararepresentanter som trer ut av Stortinget før 30. juni.

Utvalget fastholder forslaget fra delrapporten om at stortingsrepresentanter og fast møtende vararepresentanter ikke skal opptjene feriepenger. Imidlertid foreslår utvalget å videreføre ordningen med feriepenger for innkalte vararepresentanter og fast møtende vararepresentanter som fratrer før 30. juni. Kutt av feriepenger får utilsiktede og uheldige konsekvenser for denne gruppen.

Utvalget mener at en eventuell endring av feriepengeopptjening for vararepresentanter bør utredes nærmere.

29. Stortingsforhandlinger 4. juni 1993 – Lønninger m.v. for stortingsrepresentanter.

30. Innst. S. Nr. 63. (1970–71) Innstilling fra administrasjonskomitéen om forskjellige forslag i forbindelse med stortingsrepresentantenes godtgjørelse m. v.

8.5 Øvrige ordninger

Utvalget har sett på, men ikke funnet at det er grunn til å vurdere nærmere, administrative ytelser og sosiale tiltak knyttet til arbeidshverdag og arbeidsmiljø. Utvalget er kjent med ordningene rens- og skjorteservice (levert av en ekstern leverandør), «Løvehulen», hvor representanters barn kan oppholde seg, og stortingstorget. De fleste av disse ordningene er ikke særegne for stortingsrepresentanter og skiller seg ikke nevneverdig fra tilsvarende ordninger på andre arbeidsplasser. Dette inkluderer enkelte velferdstiltak, adgang til trimrom, gymsal, medlemskap i ulike foreninger for idrett, kunst mv. I likhet med arbeidstakere på arbeidsplasser med mye bruk av digitale verktøy kan stortingsrepresentanter få refundert utgifter til en enkel databrille (gjennom Specsavers Norway AS) og få dekket årsavgift for kredittkort (Eurocard) som brukes ved utlegg i forbindelse med reiser. Stortingsrepresentanter kan søke om boliglån i Statens pensjonskasse på samme måte som ansatte i staten.

Forrige kapittel
Neste kapittel