Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1 Formål
Formålet med loven
er at alle som er valgt inn på Stortinget, skal ha mulighet til
å utøve stortingsvervet på like vilkår, uavhengig av geografisk
tilhørighet og livssituasjon. Loven skal legge til rette for ordninger
som kompenserer for kostnader og behov som følger av vervet.
§ 2 Virkeområde og definisjoner
Loven regulerer den
godtgjørelsen stortingsrepresentanter får etter Grunnloven § 65,
og andre ytelser for stortingsrepresentanter.
Loven gjelder for valgte
stortingsrepresentanter og for fast møtende og innkalte vararepresentanter
samt andre der dette er særskilt fastsatt.
Som fast møtende vararepresentanter
regnes representanter som møter for stortingsrepresentanter som
er utnevnt til statsråder, statssekretærer eller politiske rådgivere
i regjeringen, eller for avdøde stortingsrepresentanter.
Som innkalte vararepresentanter
regnes representanter som møter for stortingsrepresentanter i andre
tilfeller enn dem som er nevnt i tredje ledd.
Med hjemsted menes
i denne loven der representanten har bostedsadresse i Folkeregisteret
og faktisk bosted.
Med kjørelengde menes
i denne loven strekning på vei. Kjørelengde omfatter også strekning
over vann hvor rutebåt eller ferje kan benyttes på regelmessig basis.
§ 3 Stortingets godtgjøringsutvalg
Etter innstilling fra
Stortingets godtgjøringsutvalg fastsetter Stortinget den godtgjørelsen
som tilkommer stortingsrepresentanter, statsministeren og regjeringens
medlemmer. Godtgjørelsen fastsettes som et årlig beløp.
Stortingets presidentskap
oppnevner leder og to andre medlemmer til Stortingets godtgjøringsutvalg, med
funksjonstid på fire år. Utvalget er beslutningsdyktig når alle
medlemmer er til stede. Stortingets presidentskap kan fastsette
nærmere retningslinjer om utvalgets virksomhet.
Kapittel 2 Godtgjørelsen
§ 4 Stortingsrepresentanters godtgjørelse
Stortingets president
tilkommer samme godtgjørelse som statsministeren. For øvrig fastsettes
samme godtgjørelse til alle stortingsrepresentanter, med de tillegg som
fremgår av § 6.
Den årlige godtgjørelsen
utbetales med 1/12 hver måned. Dette gjelder også for fast møtende
vararepresentanter i den perioden de møter.
§ 5 Innkalte vararepresentanters godtgjørelse
Innkalte vararepresentanter
tilkommer samme godtgjørelse som stortingsrepresentantene for de
dagene eller den perioden de er innkalt til å møte. Det ytes også
godtgjørelse for hver dag eller del av dag på mer enn seks timer
som er nødvendig for reise til og fra Stortinget, og som faller
utenom de dagene vararepresentanten møter i Stortinget.
Innkalte vararepresentanter
kan etter søknad til Stortingets presidentskap også gis rett til
å beholde godtgjørelsen i perioder de ikke er innkalt, i følgende
tilfeller:
-
a. I perioder uten
møter i plenum når vararepresentanten møter for en representant
som må antas å fortsette sitt fravær også etter den aktuelle perioden.
-
b. Ut kalenderåret
etter siste innkallingsdag før jul hvis vararepresentanten har møtt
minst to måneder i sesjonen og ikke har annen inntekt i den perioden
det søkes om å beholde godtgjørelsen.
-
c. I andre særlige
tilfeller.
Innkalte vararepresentanters
opptjente godtgjørelse utbetales månedlig.
§ 6 Tilleggsgodtgjørelse
Stortingets første
visepresident tilkommer en tilleggsgodtgjørelse på 14 prosent av
den årlige godtgjørelsen. De øvrige visepresidentene tilkommer en
tilleggsgodtgjørelse på 7 prosent.
Lederne for Stortingets
fagkomiteer tilkommer en tilleggsgodtgjørelse på 7 prosent av den
årlige godtgjørelsen. Den som fungerer som komitéleder ut over fem dager,
tilkommer tilsvarende tilleggsgodtgjørelse som komitélederen for
den tid fungeringen varer.
§ 7 Forskudd på godtgjørelse
Representantene kan
etter søknad i særskilte tilfeller gis inntil to måneders godtgjørelse
utbetalt på forskudd. Vilkårene for rett til forskudd og reglene
for tilbakebetaling er de samme som for ansatte i staten.
§ 8 Godtgjørelse ved permisjoner
Under permisjon fra
Stortinget beholder representantene godtgjørelse i inntil 14 dager,
med mindre de meddeler at de gir avkall på slik godtgjørelse.
Stortingets presidentskap
kan etter søknad beslutte at en representant skal beholde godtgjørelsen
ut over 14 dager i følgende tilfeller:
-
a. Ved permisjon på
grunn av representantens sykdom eller skade
-
b. Ved permisjon til
deltakelse på reise som medlem av delegasjon oppnevnt av Stortinget
eller Stortingets presidentskap
-
c. Ved permisjon for
å delta i møter eller utføre andre oppdrag etter oppnevning av Kongen,
Stortinget eller et departement
-
d. Ved permisjon innvilget
av velferdsgrunner.
Ved søknad om permisjon
etter bokstav a må representantens sykmelding fremlegges enten sammen
med permisjonssøknaden eller snarest mulig etter at permisjonen
er innvilget. Dersom dette ikke etterkommes, kan Stortingets presidentskap
bestemme at godtgjørelsen skal falle bort for den resterende del
av permisjonen.
Ved permisjon på grunn
av sykdom eller skade reduseres godtgjørelsen etter tolv måneder
til seks ganger grunnbeløpet i folketrygden, jf. folketrygdloven
§ 1-4. Representanter som har hatt permisjon på grunn av sykdom
eller skade i tolv måneder eller mer, må fungere i vervet i 26 uker
før det igjen gis full godtgjørelse ved en ny permisjon på grunn
av sykdom eller skade.
Adgangen til å beholde
godtgjørelsen ut over 14 dager ved permisjoner innvilget av velferdsgrunner,
jf. andre ledd bokstav d, gjelder kun i særlige tilfeller og i en tidsavgrenset
periode.
Ved svangerskaps-,
omsorgs- og fødselspermisjon, foreldrepermisjon og permisjon ved
barns og barnepassers sykdom, har representantene rett til å beholde godtgjørelsen
etter tilsvarende regler som for ansatte i staten, så langt de passer.
Dette gjelder også for innkalte vararepresentanter for den perioden
innkallingen gjelder.
Kapittel 3 Dekning av utgifter til
reise
§ 9 Generelt om reiseutgifter
Når Stortinget dekker
utgiftene til en reise, skal representanten reise på den mest kostnadseffektive
måten, så langt dette er forenlig med reisens formål. Representantene
kan ta klima- og miljøhensyn når de bestiller og gjennomfører reiser.
Stortingsrepresentantene
skal levere reiseregning snarest mulig etter at reisen er gjennomført.
Representantene skal
dokumentere reisene så langt det lar seg gjøre. Dette gjelder også
hvis Stortinget bare dekker deler av utgiftene.
Stortingets presidentskap
kan gi retningslinjer om dekning av utgifter til reiser.
§ 10 Tjenestereiser
Stortinget dekker utgiftene
til representantenes tjenestereiser innenlands og utenlands etter
bestemmelser i eller i medhold av dette kapitlet. Tjenestereiser
skal skje i samsvar med reglene i statens reiseavtaler. Reisen må
ha sammenheng med utøvelsen av vervet som stortingsrepresentant,
og reisens formål og innhold må i hovedsak være tjenesterelatert
for at Stortinget skal dekke utgiftene.
For å få dekket utgifter
til hotellovernatting og diett på tjenestereiser innenlands må representanten
være mer enn 50 kilometer kjørelengde borte fra sitt hjemsted. Dette
gjelder ikke ved komitéreiser og andre organiserte arrangementer
direkte forbundet med utøvelse av vervet. Utgifter til hotellovernatting
og diett på tjenestereiser kan også dekkes når overnatting nærmere enn
50 kilometer kjørelengde fra hjemstedet inngår som del av en lengre
reise.
Tjenestereiser utenlands
i forbindelse med de faste parlamentarikerdelegasjoners virksomhet
skal være godkjent av delegasjonslederen. Alle andre tjenestereiser
utenlands skal være godkjent av Stortingets presidentskap.
På tjenestereiser utenlands
kan representanten bare få dekket dokumenterte utgifter til overnatting.
Stortinget dekker som
hovedregel ikke reiseutgifter for ledsagere. Stortinget kan likevel
dekke slike utgifter helt eller delvis når det er nødvendig at ledsageren
er med på reisen. Tapt arbeidsinntekt for ledsageren dekkes ikke.
Stortinget kan beslutte
at representanter på tjenestereise får dekket nødvendige merutgifter
til barnetilsyn eller reise- og oppholdsutgifter for én barnepasser. Dette
gjelder inntil barnet fyller ett år, med mindre det foreligger særlige
grunner som tilsier noe annet. Tapt arbeidsinntekt for barnepasseren
dekkes ikke.
Deltakelse ved begravelser
og bisettelser behandles som tjenestereiser, forutsatt at deltakelsen
har tilknytning til vervet som stortingsrepresentant.
Stortinget kan gi en
representant forskudd på utgifter til tjenestereiser.
§ 11 Reiser i forbindelse
med fravær fra hjemmet
Stortinget anses som
fast arbeidssted for representantene. Reiser mellom Stortinget og
bosted, herunder pendlerbolig eller privat bolig, regnes normalt
som arbeidsreiser, som ikke dekkes av Stortinget.
Representanter som
har sitt hjemsted mer enn 50 kilometer kjørelengde fra Stortinget,
kan få dekket utgifter til reiser til og fra Stortinget ved tiltredelse
og fratredelse, sesjonsåpning og avslutning.
Representanter som
har sitt hjemsted mer enn 50 kilometer kjørelengde fra Stortinget,
kan få dekket reiseutgifter til og fra Stortinget eller pendlerboligen
og representantenes hjemsted inntil én gang per uke. Representanter
med barn under 18 år som bor på hjemstedet, får dekket utgifter
til inntil én ekstra hjemreise per uke. Det kan gjøres unntak fra
aldersgrensen i særlige tilfeller. Innkalte vararepresentanter som
er innkalt for en kortere periode enn én hel uke, får ikke dekket
reiseutgifter etter dette leddet.
I uker med helligdag
på tirsdag, onsdag eller torsdag dekker Stortinget ytterligere én
pendlerreise til og fra hjemsted og Stortinget eller pendlerboligen.
Stortinget dekker inntil to pendlerreiser i slike uker, også for
representanter med barn under 18 år.
Ved permisjon på grunn
av sykdom, skade eller velferdsgrunner kan representantene få dekket
reiseutgifter for én reise til og fra Stortinget og hjemsted eller
annet innenlands oppholdssted.
Stortingets presidentskap
kan gi retningslinjer om dekning av utgifter til reiser nevnt i
første ledd i særlige tilfeller, herunder ved sykdom eller skade,
sene møter, hasteinnkalling til møter som ledd i den parlamentariske
virksomheten eller når reisen skyldes andre ekstraordinære forhold
i arbeidet, forutsatt at reisen kan dekkes skattefritt. Stortingets
presidentskap kan også gi retningslinjer om dekning av utgifter
til reiser nevnt i tredje ledd ved innkalling til møter på kort
varsel.
Ved bruk av egen bil
til reiser etter paragrafen her dekkes kilometergodtgjørelse ved
et påslag på fradragssatsen for reiser mellom hjem og arbeid med
1 krone per kilometer.
Kapittel
4 Pendlerbolig og øvrige økonomiske ytelser
§ 12 Tildeling av pendlerbolig
Stortingsrepresentanter
og fast møtende vararepresentanter som har bostedsadresse i Folkeregisteret
og faktisk bosted mer enn 50 kilometer kjørelengde fra Stortinget,
kan tildeles pendlerbolig. Faktisk bosted skal være registrert som
bostedsadresse i Folkeregisteret i tråd med reglene i folkeregisterloven.
Representanter som disponerer bolig innenfor avstandskravet, tildeles ikke
pendlerbolig etter dette leddet.
Representanten anses
å disponere en bolig dersom representanten gjennom et eie- eller
leieforhold står fritt til å bruke hele eller deler av en bolig
på daglig basis. En representant anses ikke å disponere en bolig
dersom den i sin helhet er leid ut. Leieforholdet må være etablert
på det tidspunktet det søkes om pendlerbolig.
I særlige tilfeller
kan pendlerbolig også tildeles representanter som har behov for
pendlerbolig på grunn av funksjonsnedsettelse eller av andre tungtveiende grunner,
selv om vilkårene i første ledd ikke er oppfylt.
Ved tildeling av pendlerbolig
inngår representanten avtale om bruk av boligen med Stortinget.
Avtalen kan inneholde regler om økonomisk kompensasjon.
Representanter som
er tildelt pendlerbolig skal umiddelbart informere Stortinget om
forhold som kan medføre at vilkårene for tildeling ikke lenger er
oppfylt. Når Stortinget ber om det, skal representanten rapportere
om bruken av pendlerboligen, herunder om hvilke andre personer som
bor i boligen.
Stortingets presidentskap
kan gi retningslinjer om tildeling og bruk mv. av pendlerbolig.
§ 13 Reaksjoner ved brudd
på bestemmelser om pendlerbolig
Ved brudd på bestemmelser
gitt i eller i medhold av § 12, eller brudd på opplysningsplikten
i § 22, kan Stortinget gi skriftlig advarsel til representanter
som er tildelt pendlerbolig. Ved alvorlige eller gjentatte brudd
kan Stortinget trekke tilbake tildelingen av pendlerbolig.
§ 14 Utgifter til flytting
Stortinget kan dekke
nødvendige utgifter til én flytting fra hjemstedet til en bolig
nærmere enn 50 kilometer kjørelengde fra Stortinget og én flytting
fra en bolig nærmere enn 50 kilometer kjørelengde fra Stortinget
til hjemstedet. Stortinget dekker ikke flyttekostnader for innkalte
vararepresentanter.
Stortinget dekker ikke
kostnader ved flytting mellom pendlerboliger.
Stortingets presidentskap
kan gi retningslinjer om dekning av utgifter til flytting.
§ 15 Utgifter til overnatting
Stortinget kan dekke
representantenes utgifter til overnatting på hotell ved sene stortings-
eller komitémøter eller i perioder med høy arbeidsbelastning.
Innkalte vararepresentanter
får dekket utgifter til overnatting i den tiden de gjør tjeneste.
Stortingets presidentskap
kan gi retningslinjer om dekning av utgifter til overnatting.
§ 16 Innkalte vararepresentanters
utgifter til barnepass
Innkalte vararepresentanter
kan i særlige tilfeller få dekket nødvendige og dokumenterte utgifter
til barnepass. Tapt arbeidsinntekt for barnepasseren dekkes ikke.
§ 17 Dødsfall, yrkesskade
og forsikringer
Hvis en stortingsrepresentant
eller fast møtende vararepresentant dør i løpet av valgperioden,
skal de etterlatte få utbetalt representantens godtgjørelse for
hele dødsmåneden og de tre påfølgende månedene. I tillegg dekkes nødvendige
utgifter i forbindelse med begravelsen.
Hvis en innkalt vararepresentant
dør under reise til eller fra Stortinget eller i perioden innkallingen
gjelder, dekkes nødvendige utgifter i forbindelse med begravelsen.
En stortingsrepresentant
eller fast møtende vararepresentant skal ha gruppelivsforsikring
tilsvarende ansatte i staten. En innkalt vararepresentant skal ha
forsikring for den perioden innkallingen gjelder. Dette leddet gjelder også
for stortingsrepresentanter som er i regjering.
En stortingsrepresentant
eller fast møtende vararepresentant har rett til ytelser ved yrkesskade
tilsvarende ansatte i staten. En innkalt vararepresentant har samme rett
for den perioden innkallingen gjelder. Dette leddet gjelder også
for stortingsrepresentanter som er i regjering.
Stortinget kan tegne
andre forsikringer for representantene enn det som følger av denne
bestemmelsen.
§ 18 Feriepenger
Innkalte vararepresentanter
får feriepenger etter satsene som gjelder ansatte i staten på siste
ordinære utbetalingsdag før avbrytelse av Stortingets forhandlinger i
juni. Feriepengegrunnlaget beregnes på grunnlag av den mottatte
godtgjørelsen i foregående kalenderår. Dette gjelder også for fast
møtende vararepresentanter som trer ut av Stortinget mellom 1. januar
og 30. juni.
Kapittel 5 Omstillingsytelse
§ 19 Omstillingsytelse
Stortingsrepresentanter
og fast møtende vararepresentanter som ikke fortsetter på Stortinget
etter et valg, kan tilstås omstillingsytelse i inntil tre måneder.
Det samme gjelder fast møtende vararepresentanter som trer ut av
Stortinget i løpet av valgperioden. Innkalte vararepresentanter
som har møtt sammenhengende i minst tolv måneder i én valgperiode,
kan også tilstås omstillingsytelse i inntil tre måneder. I særlige
tilfeller kan innkalte vararepresentanter tilstås omstillingsytelse
i inntil én måned også ved kortere møtetid.
Stortingsrepresentanter
og fast møtende vararepresentanter som har vært valgt inn eller
møtt fast på Stortinget sammenhengende i minst to valgperioder,
kan tilstås omstillingsytelse i ytterligere seks måneder. Fast møtende
vararepresentanter oppfyller kravet om å ha møtt fast i minst to
valgperioder dersom varaperioden begynner i forbindelse med utnevning
av regjering i direkte sammenheng med et stortingsvalg. Omstillingsytelse
etter dette leddet kan tilstås på grunnlag av at representanten
er aktivt arbeidssøkende, starter egen virksomhet eller gjennomfører
kompetanseheving. Ytelsen etter dette leddet opphører når representanten fyller
67 år. Kravet om ansiennitet i første punktum kan fravikes i særlige
tilfeller.
Ytelsen etter første
ledd tilsvarer den månedlige godtgjørelsen etter § 4 første ledd
andre punktum. Ytelsen etter andre ledd tilsvarer 66 prosent av
godtgjørelsen etter § 4 første ledd andre punktum. Tilleggsgodtgjørelse
etter § 6 eller forhøyet godtgjørelse til stortingspresidenten etter
§ 4 første ledd første punktum inngår ikke i grunnlaget for omstillingsytelse.
Ytelsen etter første
ledd kan ikke innvilges for mer enn til sammen tre måneder i løpet
av én og samme valgperiode.
Stortingets presidentskap
kan gi retningslinjer om omstillingsytelsen.
§ 20 Bortfall og avkorting
Omstillingsytelsen
faller bort eller avkortes dersom mottakeren opptjener annen inntekt
i ytelsesperioden. Som annen inntekt regnes:
-
a. arbeidsinntekt,
jf. skatteloven § 5-10
-
b. pensjon, jf. skatteloven
§ 5-40
-
c. virksomhetsinntekt,
jf. skatteloven § 5-30
-
d. kapitalinntekt,
jf. skatteloven § 5-20
Dersom mottakeren
har bruttoinntekt fra stilling på minst 30 timer per uke, eller
pensjon på 80 prosent eller mer, faller hele ytelsen bort for den
perioden inntekten gjelder.
Ytelsen skal ellers
avkortes krone for krone mot annen inntekt som opptjenes i ytelsesperioden,
herunder brutto arbeidsinntekt og pensjon og netto virksomhets-
og kapitalinntekt. Inntekt som opptjenes i utlandet eller i Norge fra
internasjonal organisasjon, regnes som inntekt etter dette leddet
selv om inntekten er skattefri i Norge. Ytelsen avkortes likevel
ikke dersom annen inntekt i ytelsesperioden utgjør mindre enn 0,1
ganger grunnbeløpet i folketrygden, jf. folketrygdloven § 1-4. Dersom
inntekten i perioden overstiger 0,1 ganger grunnbeløpet i folketrygden, kommer
hele beløpet til avkorting. Ytelsen avkortes ikke mot feriepenger
etter § 18.
Mottakere av omstillingsytelse
som blir kjent med at det er lagt til grunn for lav inntekt, må
umiddelbart informere Stortinget og dokumentere den faktiske inntekten.
Stortingets presidentskap
kan gi retningslinjer om bortfall og avkorting av omstillingsytelsen,
herunder om hvilke inntekter som medfører avkorting av ytelsen.
Kapittel 6 Administrative bestemmelser
og reaksjoner
§ 21 Beslutningsmyndighet
og retningslinjer
Stortingets presidentskap
utøver den myndigheten som er tillagt Stortinget i loven. Presidentskapet
kan delegere myndighet etter loven til Stortingets direktør.
Stortingets presidentskap
kan gi retningslinjer om andre ytelser enn det som fremgår av loven.
§ 22 Opplysningsplikt
Den som søker om ytelser
fra Stortinget, skal legge frem de opplysningene som er nødvendige
for at Stortinget kan vurdere om vilkårene er oppfylt.
Den som mottar en ytelse,
skal informere Stortinget om forhold som kan ha betydning for om
vilkårene for ytelsen er oppfylt, eller for å kunne kontrollere
ytelsens størrelse.
Opplysningsplikten
gjelder også den som tidligere har mottatt ytelser fra Stortinget.
§ 23 Innhenting av opplysninger
Stortinget kan innhente
de opplysningene som er nødvendige for å kontrollere om vilkårene
for ytelser mottatt fra Stortinget er eller har vært oppfylt i tilbakelagte
perioder. Opplysningene kan innhentes fra nåværende og tidligere
arbeidsgivere, pensjonsordninger, utdanningsinstitusjoner, finansinstitusjoner,
regnskapsfører, folketrygdens organer, Folkeregisteret og skattemyndighetene.
Den som blir pålagt
å utlevere opplysninger, skal utlevere opplysningene uten godtgjørelse
og uten hinder av taushetsplikt.
§ 24 Behandling av personopplysninger
Stortinget kan behandle
personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen
artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å utføre oppgaver i
eller i medhold av loven her.
§ 25 Tilbakebetaling og
trekk i ytelser
Stortinget kan kreve
tilbake et beløp eller den økonomiske verdien av en naturalytelse
dersom noen har mottatt en ytelse fra Stortinget uten å ha hatt
krav på den. Dette gjelder også når mottakeren, eller noen som har
handlet på mottakerens vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller
mangelfulle opplysninger.
Dersom mottakeren av
en ytelse ikke forsto eller burde ha forstått at en utbetaling var
feilaktig, eller at vilkårene ikke var oppfylt, kan Stortinget bare
kreve beløpet tilbakebetalt hvis det ikke virker urimelig. I vurderingen
skal det blant annet legges vekt på hvor lang tid det er gått siden
en feilaktig utbetaling ble gjort, og om mottakeren har innrettet
seg i tillit til utbetalingen eller ytelsen. I slike tilfeller kan
Stortinget bare kreve tilbakebetalt beløpet som var i behold på
tidspunktet mottakeren ble kjent med at en utbetaling var feilaktig.
For å dekke krav etter
første ledd kan Stortinget gjøre trekk i fremtidige ytelser eller
kreve inn beløpet etter bestemmelsene i skattebetalingsloven. Innkreving
avbryter foreldelsesfristen etter foreldelsesloven. Stortinget kan
kreve renter etter forsinkelsesrenteloven.
Stortinget kan gjøre
trekk i fremtidige ytelser dersom representanten ikke har dokumentert
utlegg betalt direkte av Stortinget innen tre måneder. Stortinget
skal frafalle kravet eller tilbakebetale når dokumentasjonen foreligger.
§ 26 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser