1.3 Oversikt over hvor i utvalgets rapport de ulike spørsmålene i mandatet er drøftet
I punkt 3.1 og 3.2 i mandatet bes utvalget
svare på flere konkrete spørsmål. Oversikten nedenfor gir en kort
oversikt over hvor i rapporten de ulike spørsmålene i mandatet er
drøftet.
«Utvalget
skal utrede felles prinsipper for godtgjørelse til politikere på
alle forvaltningsnivåer. Dette omfatter folkevalgte både på Stortinget,
i regjeringen og i kommunene og fylkeskommunene, og politiske verv og
stillinger samme steder. I regjeringen omfattes for eksempel både
statsråder, statssekretærer, politiske rådgivere og andre stillinger
som utnevnes på politisk grunnlag.»
Utvalget har i kapittel 5 gått gjennom
teori på området og lønnsdannelsen i det norske arbeidslivet og
gjort egne vurderinger av dette spørsmålet.
«Det er
naturlig nok noen ulikheter mellom politikere på henholdsvis sentralt
og lokalt nivå, eksempelvis hvorvidt det er et heltids- eller deltidsverv,
og hvorvidt vervet/godtgjørelsen kan føre til avkortning i ytelser
fra Nav. Dette må utvalget ta i betraktning. Videre må kommunenes
og fylkeskommunenes selvråderett legges til grunn ved vurdering
av prinsipper for godtgjørelse for lokalpolitikere.»
Utvalget har drøftet dette i kapittel
3 og eksplisitt avgrenset vurderingene til (i all hovedsak) heltidspolitikere.
«Utvalget
skal vurdere felles prinsipper for fastsettelse av «godtgjørelse»
som sådan, dvs. kun selve honoraret/ «lønnen». Utvalget skal mao.
ikke vurdere felles prinsipper for andre typer ytelser eller former
for utgiftsdekning e.l. Utvalget skal heller ikke se på felles prinsipper
for økonomiske ordninger for fratrådte politikere, slik som fratredelsesytelse,
etterlønn og pensjon. Ved vurdering av prinsipper for godtgjørelse
på tvers av forvaltningsnivåer må det likevel tas hensyn til forskjeller
i utformingen av det samlede godtgjørelsessystemet, for eksempel
ulikheter i pensjonsordninger og ytelser fra Nav.»
Utvalget har drøftet dette i kapittel
3 og avgrenset vurderingene til normal godtgjøring.
«Utvalget
kan vurdere om det bør skje større grad av koordinering eller samordning
mellom ytelser fra flere politiske verv og oppnevnelser osv. som
en person innehar samtidig. Utvalget kan også se hen til det generelle nivået
på andre ytelser eller former for utgiftsdekning ved vurdering av
nivået på godtgjørelsen.»
Utvalget har drøftet dette i kapittel
3 i forbindelse med gjennomgangen av eksisterende ordninger for godtgjøring
til folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner, og har kommet med
en tilråding i kapittel 5.
«Utvalget
skal i sitt arbeid se hen til hvordan fastsettelsen av godtgjørelsen
gjøres i andre grupper det er naturlig å sammenligne seg med, og
hvordan godtgjørelsen til politikere i andre nordiske land fastsettes.»
Utvalget har i kapittel 4 sett på utviklingen
i lønnsnivået generelt og for spesifikke grupper i forhold til godtgjøring
til folkevalgte på sentralt nivå. Kapittel 4 omfatter også en sammenlikning
av de nordiske landene. I kapittel 5 er det også en kort gjennomgang
av lønnsdannelsen i norsk arbeidsliv. I avsnitt 6.6 gis en kort
gjennomgang av lønnsfastsettelsen i domstolene, spesielt Høyesterett.
«Utover
de avgrensningene og presiseringene som er gjort ovenfor, skal utvalget
gjøre sine vurderinger på fritt grunnlag.»
Dette har ligget til grunn for hele utvalgets
arbeid.
«Utvalget
skal som en del av sitt arbeid evaluere ordningen med Stortingets
lønnskommisjon. Utvalgets evaluering av kommisjonen skal omfatte
vurderinger av kommisjonens mandat og arbeid, og hvilken betydning kommisjonen
har hatt for utviklingen av godtgjørelsen til stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer.»
Utvalget har drøftet dette i kapittel
6.
«Utvalget
skal dessuten vurdere hvordan denne ordningen fungerer sammenlignet
med alternative måter å organisere lønnsfastsettelsen på, eksempelvis
at godtgjørelsen bør knyttes til gitte satser eller et prosentvis
tillegg. Utvalget må gjøre sin evaluering av lønnskommisjonen sett
i sammenheng med at det skal utredes felles prinsipper for fastsetting
av godtgjørelsen for politikere på alle forvaltningsnivåer. Utvalget
kan herunder vurdere om lønnskommisjonens mandat skal utvides til
å omfatte andre grupper på statlig nivå enn stortingsrepresentantene
og regjeringens medlemmer.»
Utvalget har drøftet spørsmål om lønnskommisjonens
mandat i kapittel 6, mens spørsmål knyttet til prinsipper for fastsettelse
av godtgjøringer er drøftet i kapittel 5.