9.1 Presidiet

Delegasjonsmedlemmene Michael Tetzschner (H), Martin Kolberg (A) og Kjersti Toppe (Sp) (frem til 5. oktober 2018, deretter Heidi Greni) har i perioden vært norske medlemmer i presidiet.

Presidiet behandler overgripende politiske saker og saker angående den generelle retning og utvikling av rådets virksomhet. Presidiet har ansvar for saker som berører utenriks- og forsvarspolitikk, samt samfunnssikkerhet, og ivaretar kontakten med andre internasjonale organisasjoner. Presidiet behandler også budsjettet for Nordisk ministerråd.

I annet halvår 2017 og kalenderåret 2018 har presidiet holdt ni møter. I forbindelse med den 69. sesjonen i Helsingfors hadde presidiet et møte med de nordiske statsministre, de nordiske utenriksministre, de nordiske samarbeidsministrene, presidiet i Vestnordisk råd og møte med russiske parlamentarikere som gjestet sesjonen.

I forbindelse med den 70. sesjonen på Stortinget avholdt presidiet møte med de nordiske samarbeidsministrene, med Nordisk ministerråds budsjett og grensehinder som hovedtema. Det ble også avholdt møte med presidiet i Vestnordisk råd. Møtet med statsministrene og utenriksministrene ble ikke avholdt, og russiske parlamentarikere avlyste sin deltakelse i forkant av sesjonen.

Det årlige toppmøtet mellom presidiene i Nordisk råd og Baltisk forsamling fant sted i forbindelse med presidiemøtet i København i desember 2017 og Helsingfors i desember 2018. I København ble en «Action Plan for Cooperation between the Nordic Council and The Baltic Assembly» for perioden 2018–2019 vedtatt.

En arbeidsgruppe under presidiet tok frem en ny strategi for det internasjonale samarbeidet for perioden 2018–2020, som presidiet vedtok september 2017 og plenum under sesjonen i Helsingfors. Strategien vektlegger samarbeid med geografisk nærliggende regioner.

Nordisk råd har tette kontakter med Nordens nærområder gjennom observatørskap i Arktisk parlamentarisk komité, deltakelse i Østersjøområdets parlamentarikerkomité, tett samarbeid med Baltisk forsamling, koordinerende rolle i Barents parlamentariske samarbeid, kontakt med Parliamentary Association of North-West Russia (PANWR), samt kontakt med Russlands parlaments statsduma og føderasjonsråd.

Nordisk råds president i 2018, Michael Tetzschner (H), deltok på Benelux interparlamentariske forsamlings sesjon i juni 2018, og styrket Nordisk råds kontakter til Bundestagen i Tyskland gjennom et besøk til Berlin i september 2018.

Presidiets sommermøte i 2018 fant sted på Hoel gård i Hedmark. Med cyber og informasjonssikkerhet på dagsordenen la presidiet inn et besøk til NTNU og Senter for cyber- og informasjonssikkerhet i Gjøvik.

I forbindelse med sommermøtet avholdt presidiet sitt årlige rundebordsmøte med formannen i det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO, Frank Bakke-Jensen, på Stortinget i juni 2018. Temaet for møtet var det nordiske forsvarssamarbeidet i en ny sikkerhetspolitisk tid. Til møtet var også direktøren i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Kjetil Nilsen, invitert til en diskusjon om digitale trusler og angrep mot kritisk samfunnsinfrastruktur samt informasjonskampanjer for å påvirke og underminere demokratiske prosesser og valg.

Presidiet deltok også på et seminar samme dag om utviklingen av det nordiske forsvarssamarbeidet, arrangert av Institutt for forsvarsstudier og Norsk utenrikspolitisk institutt, i samråd med Stortingets delegasjon og det norske formannskapet i det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO.

9.2 Utvalget for vekst og utvikling

Utvalget for vekst og utvikling i Norden har i perioden hatt seks norske medlemmer: Ruth Grung (A), Stein Erik Lauvås (A), Nils Aage Jegstad (H), Solveig Sundbø Abrahamsen (H), Hanne Dyveke Søttar (FrP) og Solfrid Lerbrekk (SV). Utvalget ledes av den svenske sosialdemokraten Pyry Niemi.

Utvalget har ansvar for saker som angår arbeidsmarked og arbeidsmiljø, næring, handel og industri, energi, bekjempelse av grensehindringer, transport og transportsikkerhet. Videre behandler utvalget spørsmål innenfor finans og økonomisk politikk – herunder rammevilkårene for forskning, produksjon og handel, og, i forlengelsen av dette, fri bevegelse på markedene og arbeidsmarkedene i Norden. Regional- og strukturpolitikk, kommunikasjon og IT tilhører også arbeidsområdene til Utvalget for vekst og utvikling i Norden.

Utvalgets prioriteringer:

• Transportpolitikk i Norden

• Arbeidsmarked og arbeidsvilkår

• Grensehinder

• Teknologiutvikling og digitalisering

• Skattefusk

Utvalget tok frem et velforankret utvalgsforslag om nordisk transportsamarbeid der bl.a. gjenopprettelse av et ministerråd for transport var med som ett av totalt 15 forslag. Til tross for at dette forslaget har blitt avvist i tilbakemelding fra regjeringene, lever det videre i Ingvar Havnens rapport om mobilitet i Norden. Rekommandasjonen om at landene skal gå gjennom sitt nasjonale arbeid med grensehindre, forventes å kunne positivt påvirke formen og innholdet i det samlede arbeidet mot grensehindre.

I løpet av våren laget utvalget, i samarbeid med Utvalget for et bærekraftig Norden, et posisjonspapir om biobrensel og clean mobility. Posisjonspapiret ble distribuert til medlemmer av Europaparlamentet. Gjennom et skriftlig spørsmål til arbeidsmarkedsministrene har utvalget fått klarhet i at nordiske avtaler ikke kan inngås eller revideres på områder der EU har kompetanse. Denne klargjøringen er viktig og har innvirkning på hele det fremtidige nordiske samarbeidet.

9.3 Utvalget for et bærekraftig Norden

Utvalget for et bærekraftig Norden hadde i 2018 to norske medlemmer: Ingalill Olsen (A), og Heidi Greni (Sp). Utvalget ble ledet av svenske Lars Tysklind. Under sesjonen i Oslo ble Greni takket av, mens Willfred Nordlund ble valgt inn som nytt medlem, i tillegg til Ketil Kjenseth (V), som ble valgt som leder av utvalget for 2019.

Utvalget har ansvar for saker som berører miljø, naturvern og naturressurser – herunder utnyttelse av ressursene innen jordbruk, fiskeri og skogbruk. Klimaspørsmål er en viktig del av arbeidet, da med særlig fokus på FNs bærekraftsmål. Forbrukerrettigheter og atomsikkerhet er også tema som hører til utvalgets arbeidsområder.

Det siste året har utvalget, med hjelp fra sakkyndige og ved behandling av medlemsforslag, arbeidet med å skaffe seg overblikk over klimaendringenes effekt, muligheter til å redusere CO₂-utslipp fra fiskerisektoren, plastforurensning og bærekraftig utnyttelse av havressursene. I tillegg har det vært stort fokus på bærekraftig forbruk og produksjon. Utvalget har vært i dialog med de nordiske forbrukerorganisasjonene om mulige politiske tiltak som kan gjøre det lettere for forbrukerne å velge produkter. Blant annet ble det sammen med organisasjonene arrangert en nordisk rundebordskonferanse med tittelen «Det skal være lett å velge rett». Konferansen fant sted i Tromsø og var en forlengelse av årets sommermøte som Stortinget var vertskap for. I etterkant er det blitt arbeidet med utvalgsforslag om bruk og merking av kjemikalier, utvikling av Svanemerket, og miljøhensyn i byggenæringen, herunder avfallshåndtering og design.

Under sesjonen hadde utvalget møte med de nordiske lands miljøministre. Hovedsaker var de nordiske lands politiske reaksjon på IPCCs rapport om at gjennomsnittstemperaturen stiger med over 1,5 grad, og Nordens stemme i utviklingen av en global FN-avtale om biologisk mangfold.

Det norske formannskapet ønsket å sette fokus på miljø og sikkerhet til havs. I tråd med dette ble det arrangert to utstillinger under sesjonen; én i trappehallen og én ute på Eidsvolls plass. Utstillingene var begge utformet av kunstnerne Kari Prestgaard og Astor Andersen. I regi av den kulturelle skolesekken reiser de rundt til norske skoler med et pedagogisk opplegg med fokus på marin forsøpling. De lager kunst av plast og søppel sammen med elevene, og det var et utvalg av disse bildene som ble stilt ut under sesjonen. Kunstnerne møtte de nordiske parlamentspresidentene og presenterte arbeidene sine for dem. I tillegg fikk kunstnerne i oppdrag å arrangere en åpen workshop hvor politikere og forbipasserende kunne lage såkalt «søppelkunst». Flere i delegasjonen deltok, deriblant Michael Tetzschner (H) og Martin Kolberg (A), i tillegg til stortingspresidenten og den norske og svenske statsministeren.

Under årets klimatoppmøte i Katowice ble det arrangert en nordisk paviljong hvor Ketil Kjenseth (V) deltok på vegne av utvalget.

9.4 Utvalget for kunnskap og kultur

Utvalget for kunnskap og kultur i Norden hadde i 2018 fire norske medlemmer: Jorodd Asphjell (A), Norunn Tveiten Benestad (H), Marianne Synnes (H) og Torhild Bransdal (KrF). Under sesjonen i Oslo ble Bransdal takket av, mens Erlend Wiborg (FrP) gikk inn som nytt medlem. Utvalget ledes av finske Johanna Karimäki (gröna).

Utvalget for kunnskap og kultur i Norden behandler spørsmål og utvikler politiske tiltak innenfor områdene kultur, forskning og utdanning, herunder saker om språksamarbeid, nye medier, kompetanseutvikling og innovasjon i utdanningene. Sivilsamfunn, idrett, og barne- og ungdomskultur hører også inn under utvalgets ansvarsområder.

I 2018 har utvalget fokusert på følgende fire områder: folkehelsearbeid og frafall i skolen, sanksjoner mot kampfiksing, Nordisk PhD-program og kulturpolitisk redegjørelse. Andre sentrale saker har vært økt samarbeid mellom folkehøgskolene i Norden, støtte til studenter i fare, og gjensidig godkjenning av utdanning og yrkeskvalifikasjoner.

Utvalgets sommermøte og studiereise fant sted på Höga Kusten i Sverige. Tema var kulturarv, kulturturisme, digitalisering og frafall i skolen.

Under Nordisk råds sesjon i Oslo hadde Utvalget for kunnskap og kultur møte med alle de nordiske kulturministrene. En viktig sak på agendaen var samarbeidet mellom utvalget og Nordisk ministerråd for kultur, og hvordan man kan styrke samarbeidet for å løse felles kulturpolitiske utfordringer. Ministerrådet ba om at rekommandasjoner inntar en mer strategisk, overordnet form. Under møtet ble det også gjennomført politisk dialog angående Rek. 24/2017, hvor Nordisk råd bl.a. anbefalte at det øremerkes midler til å oversette vinnerne av Nordisk råds litteraturpriser til de nordiske språk. Ministerrådet argumenterte med at det allerede prioriterer støtte til de mindre språkområdene, og at det er forlagene som tar disse beslutningene med bakgrunn i markedets etterspørsel.

Under det norske formannskapet ønsket delegasjonen å sette fokus på utdanning, inkludering og mobilitet. I tråd med dette ble det, sammen med Foreningen Norden, arrangert en skrivekonkurranse for ungdom. Tema for konkurransen var miljø og bærekraftig forvaltning av havet, og den ble sendt til alle ungdomsskoler i Norden. Det kom inn et stort antall bidrag fra alle de nordiske språkområdene, foruten Grønland. I Norge deltok 13 skoler fra alle deler av landet. I juryen satt Ruth Grung, UNR-medlem Jon Olav Økland, leder for Natur og Ungdom og representanter fra Gyldendal forlag og Foreningen Norden. Det ble kåret tre vinnere; fra Åland, Færøyene og Norge. De kom alle til sesjonen, hvor de bl.a. fikk møte stortingspresidenten, delta på Nordisk råds prisutdeling og plastkunstworkshop på Eidsvolls plass.

Velferdsutvalget og Utvalget for kunnskap og kultur arrangerte i fellesskap en nordisk rundebordskonferanse om forebyggende folkehelsearbeid for å redusere frafall i skolen. I tillegg til utvalgene deltok representanter fra de relevante nasjonale fagkomiteene i den svenske og finske Riksdagen, samt Stortinget, sammen med en rekke eksperter. Norunn Tveiten Benestad (H) og Bente Stein Mathisen (H) deltok med innlegg og i rundebordsdiskusjonene.

9.5 Utvalget for velferd

Utvalget for velferd i Norden hadde i 2018 fem norske medlemmer, Bente Stein Mathisen (H) utvalgsleder, Ketil Kjenseth (V) nestleder, Nina Sandberg (A), Ulf Leirstein (FrP), Helge André Njåstad (FrP). I forbindelse med sesjonen høsten 2018 ble det foretatt et suppleringsvalg, som medførte at Ketil Kjenseth og Helge André Njåstad gikk over til andre utvalg.

Utvalget for velferd i Norden har fokus på den nordiske velferdsmodellen, der målet er å finne gode økonomiske løsninger som er holdbare på lang sikt. Utvalget arbeider med spørsmål knyttet til barn og unge, funksjonshemmede, eldrepolitikk, rusmiddelproblematikk, likestilling, demokrati og menneskerettigheter, integrasjon, migrasjon og flyktninger og bekjempelse av kriminalitet.

I 2018 hadde utvalget særlig fokus på velferdsteknologi og e-helse, likelønn og oppfølgingen av #metoo. Som en del av det pågående arbeidet har utvalget holdt fokus på det nordiske helsesamarbeidet, på grensehindringer innen sosialforsikring og arbeidsmarkedet.

Ulf Leirstein (FrP) har sammen med Karen Klint vært utvalgets og Nordisk råds representant i arbeidsgruppen om migrasjon og integrasjon i Østersjøsamarbeidet.

Utvalgets sommermøte og studiereise fant sted i Kiruna og Narvik 25.–28. juni 2018. Et gjennomgående tema var nordisk helsesamarbeid, velferdsteknologi og digitalisering.

Under Nordisk råds sesjon i Oslo hadde Utvalget for velferd i Norden eget møte med den svenske barne-, eldre- og likestillingsministeren Lena Hallengren. Utvalget fikk en redegjørelse for Ministerrådets arbeid under det svenske formannskapet, en orientering om det kommende islandske formannskapsprogrammet og prioriteringer på likestillingsfeltet. Utvalgsleder Bente Stein Mathisen (H) og likestillingspolitisk talsperson for utvalget, Nina Sandberg (A), redegjorde for utvalgets arbeid på likestillingsfeltet, herunder et medlemsforslag om likelønn.

I Stortingets formannskapsprogram for Nordisk råd for 2018 var velferdsteknologi og pasientsikkerhet ett av fem prioriterte områder. Bente Stein Mathisen deltok blant annet med innlegg på et seminar i Europaparlamentet, der temaet var felles innsats mot antibiotikaresistens. I forbindelse med sesjonen i Oslo arrangerte delegasjonen et lunsjseminar om helsedatasamarbeid i samarbeid med Nordforsk. Målsettingen for seminaret var å vise det store potensialet for nordisk nytte innen helsedatasamarbeid, i tillegg til å sette søkelys på eksisterende hindringer og flaskehalser som hemmer nordisk forskning basert på registerdata.

9.6 Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteens oppgaver er å utøve den parlamentariske kontrollen over den virksomheten som finansieres over Nordisk ministerråds budsjett, inklusive de nordiske institusjonene, utføre særskilte kontrolloppgaver, kontrollere og godkjenne årsberetninger og revisjonsberetninger. Kontrollkomiteens leder har i 2018 vært Ruth Grung (A).

En viktig oppgave for komiteen er å granske den danske riksrevisjonens beretninger over Nordisk ministerråds, Nordisk Råds og Nordisk kulturfonds regnskaper. Kontrollkomiteen har i 2018 kunnet konstatere at riksrevisjonen ikke har hatt vesentlige merknader til regnskapene.

Ut over den årlige gjennomgangen av revisjonsrapporten og de respektive årsregnskaper har kontrollkomiteen i 2017–2018 fortsatt den systematiske gjennomgang av de nordiske institusjoner og samarbeidsorganer med sikte på å få innblikk i hvordan de skaper nordisk nytte. Overordnet har komiteens besøk til henholdsvis Nordisk kultursenter i Nuuk i 2017 og Nordisk velferdssenter i Stockholm i 2018 gitt et positivt bilde av virksomhetene. Men besøkene og gjennomgang av årsmeldingene til alle de øvrige institusjonene har også gitt grunnlag for kritiske merknader eller observasjoner som komiteen har meddelt Nordisk ministerråd. Kontrollkomiteen har spesielt fokusert på tydeliggjøring av nordisk nytte av institusjonenes virksomhet, og hvorvidt det er hensiktsmessig med detaljerte aktivitetsmål fremfor resultatmål i institusjonenes tildelingsbrev fra Ministerrådet.