Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det sittende stortinget har fremsatt en rekke grunnlovsforslag. Skjebnen til disse forslagene avgjøres av det stortinget som velges 11. september.

Forsiden til grunnloven av 4. november 1814. Foto: Stortinget.
Grunnlovsforslag skal legges frem i ett av de tre første årene i en stortingsperiode. De blir deretter behandlet i første, andre eller tredje storting i neste periode. Tanken bak dette er at folket i valg skal kunne ta standpunkt til grunnlovsforslagene når de bestemmer seg for hvem de skal stemme på.
Det sittende stortinget har blant annet fremmet følgende forslag:
Sammensetningen av det nyvalgte stortinget vil altså være avgjørende for utfallet av de foreslåtte grunnlovsendringene.
Endringer i Grunnloven behandles i kontroll- og konstitusjonskomiteen og vedtas av Stortinget i plenum. Grunnlovsendringene må vedtas med et 2/3 flertall, og 2/3 av representantene må være til stede når vedtaket fattes.