EU har i flere dokumenter de senere årene gitt uttrykk for en innføring av krav om «europeisk preferanse» eller «Buy European»-klausuler for strategiske varer og tjenester i regelverket for offentlige anskaffelser. I en ny EØS EFTA-kommentar anmoder de tre EØS EFTA-landene EU om å klargjøre i eventuelle nye direktiver at preferansekriteriene i så fall må omfatte alle de 30 landene i det indre marked, dvs. også EØS EFTA-landene.
Som varslet i Ursula von der Leyens politiske retningslinjer for den nye Kommisjonen, har Kommisjonen nå igangsatt en kartlegging med sikte på revisjon av statsstøttereglene på boligområdet. Dagens regler gir uklare rammer for støtte til «rimelige boliger» for andre målgrupper enn de mest vanskeligstilte. Kommisjonen ser for seg egne regler om dette, og ber nå om innspill fra berørte aktører. Kartleggingen kommer på bakgrunn av at tilgang til rimelige boliger er et betydelig problem i mange europeiske land.
Medlemslandene har klart å finne frem til en felles enighet om flypassasjerforordningen, som har vært blokkert i Rådet siden 2015. I kompromissteksten heves blant annet minimumsgrensen for kompensasjon ved forsinkelser. Rådsvedtaket kritiseres av politiske grupper i Europaparlamentet, bransjeorganisasjoner og den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC.
EU har vedtatt flere rettsakter på asyl- og migrasjonsområdet i en samlet regelverkspakke (asyl- og migrasjonspakten). Pakten trådte i kraft 11. juni 2024 og skal gjennomføres fra 12. juni 2026. I en nylig publisert meddelelse oppfordrer Kommisjonen medlemsstatene til å fortsette arbeidet med å sikre at gjennomføringen blir en suksess. Selv om det gjøres fremskritt på teknisk nivå, er vedvarende politisk engasjement og eierskap på nasjonalt nivå avgjørende for å håndtere identifiserte utfordringer effektivt. Norge er bundet av noen av rettsaktene, som blant annet skal sikre bedre kontroll og en mer effektiv saksbehandling.
Den såkalte «havpakten» som nylig ble lagt frem av Kommisjonen samler EUs havpolitikk i et enhetlig rammeverk på tvers av politikkområder, og er EUs langsiktige visjon for havet. Strategien har seks hovedprioriteringer knyttet til beskyttelse og gjenoppretting av sunne, bærekraftige hav, styrking av EUs blå økonomi og maritim sikkerhet, støtte til kyst- og øysamfunn, havforskning, havdiplomati og internasjonal havforvaltning. Arktis nevnes særskilt som et viktig område, der EU vil sikte mot å styrke det operative samarbeidet med nordiske medlemsstater og likesinnede arktiske stater, særlig innen maritim overvåking, søk og redning, og beskyttelse av kritisk maritim infrastruktur.
Den 5. juni la Kommisjonen og EUs Høyrepresentant frem meddelelsen «An International Digital Strategy for the European Union». «Denne strategien handler ikke bare om å styrke vår egen konkurranseevne innen nøkkelteknologier som KI, kvanteteknologi, cybersikkerhet eller halvledere. (…) Det handler også om å aktivt støtte den digitale omstillingen til våre globale partnere. Strategien bekrefter EUs urokkelige forpliktelse til å bygge en regelbasert global digital orden, godt forankret i våre grunnleggende verdier», uttalte visepresident Virkkunen da hun presenterte strategien.