Parlamentarismen er kjernen i Stortingets kontrollvirksomhet. Regjeringen må gå av hvis et flertall på Stortinget uttrykker at regjeringen ikke lenger har Stortingets tillit.

Les mer om parlamentarismen i dag. 

Stortinget har ulike måter å kontrollere regjeringen på, og flere underliggende organer holder løpende kontroll. Mediene har også en rolle i dette, da de ofte avdekker kritikkverdige forhold som Stortinget kan velge å følge opp.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Kontroll- og konstitusjonskomiteen er én av Stortingets 12 fagkomiteer og et sentralt kontrollorgan. Komiteen holder løpende oppsyn med regjeringen og forvaltningen (blant annet departementer og direktorater), og kan på eget initiativ granske saker og innkalle til åpne kontrollhøringer.

De fleste kontrollsakene komiteen behandler har sitt grunnlag i Riksrevisjonens undersøkelser. Ved mistanke om kritikkverdige forhold, feil eller forsømmelser i regjeringen eller forvaltningen, kan kontroll- og konstitusjonskomiteen opprette en kontrollsak.

I kontroll- og konstitusjonskomiteen har mindretallet initiativrett. Det er tilstrekkelig at 1/3 av komitémedlemmene ønsker å opprette en kontrollsak. Med dette er mindretallets mulighet til å kontrollere flertallet ivaretatt; også en flertallsregjering risikerer å bli gransket.

Les mer om kontroll- og konstitusjonskomiteens arbeid.

Kontrollhøringer

Under arbeidet med en kontrollsak kan kontroll- og konstitusjonskomiteen holde en kontrollhøring for å undersøke saken nærmere. Målet med slike høringer er å avdekke hva som egentlig har skjedd i en sak. Andre fagkomiteer kan også holde kontrollhøringer om saker de behandler. 

Ofte er det offentlige tjenestemenn komiteen ønsker å høre. Den ansvarlige statsråd har da rett til å møte. Det er naturlig at statsråden stiller fordi vedkommende til syvende og sist er ansvarlig for sitt fagfelt overfor Stortinget. Formålet med kontrollhøringer er ofte å kartlegge nettopp statsrådens ansvar i saken.

Det er fagkomiteen som plukker ut de som inviteres til høring. Det er mulig å søke om å bli hørt, men det er komiteen som avgjør hvem som blir det. Komiteen kan ikke tvinge noen til å stille, og de som blir hørt kan nekte å svare på spørsmål.

Det er ikke debatt eller meningsutveksling under en kontrollhøring, kun spørsmål og svar. Kontrollhøringer skal foregå for åpne dører, med mindre annet er særskilt bestemt. Det er ikke adgang til å holde kontrollhøring når det er møte i Stortinget, bortsett fra under den ordinære spørretimen. 

Les reglementet for kontrollhøringer (pdf).

Spørsmål

Spørsmål er en del av Stortingets løpende kontrollvirksomhet. Stortingsrepresentantene stiller spørsmål til statsrådene for å få informasjon om regjeringens holdning til politiske problemstillinger.

Denne kontrollformen er i praksis opposisjonens virkemiddel. Spørsmål gir ikke grunnlag for vedtak, men bidrar til å sette viktige saker på dagsorden. Det finnes flere typer spørsmål:

• spørretimespørsmål
• skriftlige spørsmål
• interpellasjoner

Les mer om spørreinstituttet.

Les mer om Stortinget som politisk arena.

Riksrett

Riksretten er en domstol som kan dømme medlemmer av Stortinget, regjeringen og Høyesterett for straffbare forhold i embetet. Hvilke forhold som er straffbare, er definert i ansvarlighetsloven. I Norge er riksrett lite brukt, men Stortinget kan benytte den i sin kontrollvirksomhet ved mistanke om straffbare forhold. 

Les mer om riksrettsordningen. 

Stortingets eksterne organer

Stortinget har fem eksterne organer:

• Riksrevisjonen
• Sivilombudet (tidligere: «Sivilombudsmannen»)
• Forsvarsombudet (tidligere: «Ombudsmannen for Forsvaret»)
• EOS-utvalget
• Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

Disse er frittstående offentlige organer opprettet direkte under Stortinget. Virksomheten i de eksterne organene er uavhengig og selvstendig fra Stortinget og den parlamentariske virksomheten. De eksterne organene har ulike mandater og arbeidsformer, samt ulik organisering og tilknytning til Stortinget.

Riksrevisjonen, Sivilombudet, Forsvarsombudet og EOS-utvalget er virkemidler i Stortingets kontroll med regjeringen og forvaltningen. Norges institusjon for menneskerettigheter har som hovedoppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven og den øvrige lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig.

Les mer om Stortingets eksterne organer

Parlamentariske granskingskommisjoner

Stortinget kan som en del av sin kontrollvirksomhet nedsette parlamentariske granskingskommisjoner. De får i oppgave å utrede tidligere hendelsesforløp. Eksempler på slike kommisjoner er:

• Sannhets- og forsoningskommisjonen Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner ble ledet av Dagfinn Høybråten og besto av 11 andre fagpersoner. Disse ble oppnevnt av Stortinget. Den 9. mai 2019 innfortolket kommisjonen skogfinnene i mandatet. Kommisjonen overlerverte sin rapport til Stortinget  1. juni 2023.
• Scandinavian Star-kommisjonen (avga rapport 1. juni 2017). Gransket brannen på fergen Scandinavian Star i 1990.
• Mehamn-kommisjonen (2003–2005). Utredet luftfartsulykken med Twin Otter LN-BNK nær Gamvik 11. mars 1982.
• Lund-kommisjonen (1994–1996). Utredet de hemmelige tjenestene og påstander om ulovlig avlytting.