Bakgrunn
Norsk fagbevegelse
har fått rekordmange medlemmer de siste årene. Det viser at mange
ønsker å være fagorganisert og har behov for en sterk fagbevegelse.
Samtidig har tariffavtaledekningen sunket betydelig de siste årene.
I 1998 var 77 prosent av arbeidstakerne i Norge dekket av en tariffavtale.
I 2019 hadde tallet sunket til 69 prosent, viser tall fra Fafo.
Det gir grunn til
bekymring. En slik utvikling vil svekke det organiserte arbeidslivet.
Muligheten til å
gjennomføre effektive streiker må styrkes, slik at fagbevegelsen
ikke blir hindret i sine kamper for bedre lønns- og arbeidsvilkår.
Det er en bred politisk enighet om at kvinnedominerte yrker må løftes lønnsmessig,
men fagforeningene opplever ikke at de når gjennom i forhandlingene,
eller at de har reell streikerett.
Begrunnelsene for
å bruke tvungen lønnsnemnd ved streiker under lønnsoppgjøret i 2021
var svært omdiskuterte. Fagforeningene var for eksempel kritiske
til at brannfare på et prosessanlegg for avfall og gjenvinning stoppet
hele streiken i arbeidstvisten mellom Unio og KS, til tross for
at dispensasjonssøknader ble innvilget. Det samme så man i oppgjøret
i Oslo kommune. Der ble streiken avblåst med begrunnelse i at bemanningen ikke
var forsvarlig, til tross for at Sykepleierforbundet hadde tatt
ut streikende tilsvarende helgebemanning og godtatt alle dispensasjonssøknader.
Det er en rekke eksempler
på at streiker har blitt stoppet ved bruk av tvungen lønnsnemnd,
uten en grundig nok vurdering av faren for liv og helse. Fjorårets streik
i regi av Fagforbundet og Parat i private velferdsbedrifter viser
dette. Streiken ble stoppet av Helsetilsynet og regjeringen, uten
en god nok begrunnelse: Fagforbundet mente også streikene til Fagforbundet
og YS ble blandet sammen, uten at man vurderte den enkelte streiken
for seg.
Da NHO gikk til lockout
under sykepleierstreiken i 2018, svarte regjeringen med å stoppe
streiken gjennom bruk av tvungen lønnsnemnd. Norsk Sykepleierforbund
hevder de hadde tatt hensyn til liv og helse ved et nøye gjennomtenkt
streikeuttak. Dette var en streik som skulle ramme arbeidsgiverne
økonomisk og skåne de svakeste brukerne og pasientene. En forbedret
praksis og dialog kunne sikret at streiken hadde blitt ført videre,
og partene kunne løst dette uten statlig innblanding.
Under vaskeristreiken
i 2014 brukte daværende regjering tvungen lønnsnemnd begrunnet med
fare for at streiken kunne gå ut over liv og helse. Det var Industri Energi
som streiket, og sammen med LO klaget de bruken av tvungen lønnsnemnd
inn for ILO. ILO ga dem medhold i klagen og sa at norske myndigheter
hadde opptrådt i strid med ILOs regler. ILO ba regjeringen drøfte
med partene i arbeidslivet hvordan grunnleggende tjenester kan opprettholdes
i forbindelse med en streik hvor konsekvensene kan true befolkningens
liv eller helse.
Forslagsstillerne
viser til at et så inngripende virkemiddel som tvungen lønnsnemnd
må ha legitimitet hos partene i arbeidslivet. Det kontradiktoriske
prinsipp handler om at begge parter i en sak skal få si sin mening. Etter
streikene i 2021 kom det fram at Statsforvalteren i Oslo og Viken,
som informerer Helsetilsynet om fare for liv og helse under en streik,
kun innhenter informasjon fra arbeidsgiverne. Sykepleierforbundet
mener det er nødvendig å sikre at også arbeidstakersiden skal ha
retten til å kunne beskrive, fra sitt perspektiv, om det er fare for
liv og helse, før en streik blir avblåst med tvungen lønnsnemnd.
Forslagsstillerne mener derfor det er nødvendig å undersøke om partene
i dag er sikret en reell kontradiksjonsrett.
Forslagsstillerne
ønsker at bruken av tvungen lønnsnemnd gjennomgås, med mål om å
unngå at dette virkemiddelet kan brukes på en måte som kan undergrave streikeretten.
Pågående konflikter bør ikke stoppes, med mindre det er helt nødvendig.
Norge har ved flere
tilfeller de senere årene fått internasjonal kritikk for bruk av
tvungen lønnsnemnd. Kritikken er ikke fulgt opp. Det er derfor god
grunn til å endre dagens praksis slik at den er i overensstemmelse med
Norges internasjonale forpliktelser.