Stortinget - Møte tirsdag den 25. mai 2021

Dato: 25.05.2021
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 478 S (2020–2021), jf. Dokument 8:225 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 17 [12:23:30]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om lokalsykehusene i Innlandet (Innst. 478 S (2020–2021), jf. Dokument 8:225 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Camilla Strandskog (H) [] (ordfører for saken): Vi behandler i dag et forslag fra representanten Moxnes om å utrede et «null-pluss-alternativ» for sykehusene i Innlandet. Det er avholdt høring i saken, og det er kommet inn elleve høringssvar. Forslaget til ny sykehusstruktur skaper naturlig nok debatt. Det gjør det ofte når det dreier seg om lokalisering av sykehus.

Helseministeren vedtok i 2019 at Sør-Øst RHF kan planlegge for en sykehusstruktur for Sykehuset Innlandet HF med et nytt hovedsykehus, et akuttsykehus på Tynset og fortsatt sykehusdrift ved to av dagens somatiske sykehus, i form av ett akuttsykehus og ett elektivt sykehus med døgnfunksjoner. Prehospitale tjenester og lokalmedisinske sentre skal videreutvikles.

Styret i Helse Sør-Øst vedtok også i sitt møte den 22. april at det i konseptfasen skal utredes et reelt nullalternativ, et null-pluss-alternativ, som framstilles sammenlignbart med øvrige alternativer.

Saken behandles av styrene i Sykehuset Innlandet HF og Helse Sør-Øst RHF i ekstraordinære styremøter nå i mai. Styret i Sykehuset Innlandet har i ekstraordinært styremøte 4. mai anbefalt et alternativ med hovedsykehus i Moelv, akuttsykehus på Lillehammer og elektivt sykehus på Elverum. Dette utredes videre i konseptfasen sammen med et nullalternativ som tar utgangspunkt i dagens løsning og lokalisering. Endelig avgjørelse skal tas av helseministeren i foretaksmøte før sommeren.

Et stort antall høringsuttalelser peker på utfordringer ved dagens sykehusstruktur i Innlandet, deriblant høy grad av funksjonsdeling, små fagmiljøer, pasientreiser mellom sykehus, parallelle vaktlinjer og dårlig økonomisk bærekraft.

Regjeringen vil sikre trygge sykehus og gode helsetjenester uansett hvor i landet man bor. Vi skal utvikle pasientens helsetjeneste i Innlandet, og i årene som kommer, skal vi tilby flere tjenester nærmere pasientens hjem og samle de spesialiserte tjenestene i et nytt sykehus.

Tore Hagebakken (A) []: I Innlandet er Arbeiderpartiet og flere partier med oss enige om at hovedsaken nå er å sikre at vi får på plass et nytt og moderne hovedsykehus rett ved Mjøsbrua, dette for å sikre en best mulig og helhetlig pasientbehandling i kombinasjon med et godt lokalmedisinsk og prehospitalt tilbud i vårt langstrakte fylke.

Nå ser det ut til at Mjøssykehuset endelig har landet ved Mjøsbrua på Moelv. Det er vi glad for, men det skjer sjølsagt ikke uten konsekvenser. Alt kan ikke i tillegg forbli som før. Spesialisthelsetjenesten skal bli bedre enn før, bedre enn nå, og sykehus som blir erstattet av Mjøssykehuset, kan fortsatt huse viktige funksjoner, som – antydet for Gjøvik, min hjemby – eksempelvis ulike avtalespesialister, kanskje også lokale medisinske funksjoner og annen aktivitet som dekker viktige behov. Min kommune mister dagens sykehus slik det nå er foreslått, men vi får et stort og moderne sykehus med masse kompetansearbeidsplasser som nærmeste nabo.

Vi støtter ikke forslaget fra Rødts Bjørnar Moxnes om utredning av et nullalternativ, slik en foreslår i saken vi nå behandler. Vi trenger endring, fordi dagens struktur ikke er bærekraftig, verken faglig eller økonomisk, men jeg understreker at forutsetningen er en plassering ved Mjøsbrua, og det må stå fast, nå og i framtiden. Dagens struktur, som veldig mange høringsinstanser i prosessen peker på, har utfordringer knyttet til – ja, dette redegjorde saksordføreren nylig for.

Ny struktur skal sikre merverdi for kompetansen og pengene vi bruker. Samtidig må jeg understreke at fram til Mjøssykehuset står ferdig, må vi skånes fra økonomisk motiverte kutt grunnet dårlig sykehusøkonomi og innsparinger som svekker pasienttilbudet. Derfor stiller vi forslag om at eksisterende pasienttilbud og fagmiljøene innen somatikk og psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet må styrkes inntil ny sykehusstruktur er vedtatt og realisert, for å sikre stabilisering og rekruttering av helsepersonell. Vi sier bl.a. nei til store oppgaveoverføringer til kommunene.

Med dette har jeg fremmet våre forslag fra rød-grønn side.

Presidenten: Da har representanten Tore Hagebakken tatt opp de forslagene han refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Forslaget om ny sjukehusstruktur i Innlandet har gått føre seg i fleire år og etter ein typisk prosess for sjukehusstruktur i helseføretaksmodellen. Saka har naturlegvis skapt debatt. Ingenting er vel viktigare enn tryggleiken i lokalsamfunna, enn akuttilbod og tilgang til gode spesialisthelsetenester. Innlandet er ein region med store avstandar. Difor betyr struktur ekstra mykje.

Det var i føretaksmøtet 8. mars 2019 helse- og omsorgsministeren vedtok det såkalla målbildet for utviklinga av Sjukehuset Innlandet HF. Det skal ifølgje statsråden skje ei samling av spesialiserte funksjonar innan somatikk, psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling i eit nytt akuttsjukehus, Mjøssjukehuset, eit akuttsjukehus på Tynset og framleis sjukehusdrift ved to av dagens somatiske sjukehus i form av eitt akuttsjukehus og eitt elektivt sjukehus med døgnfunksjonar.

Det har vore ganske stor oppslutning lokalt rundt dette såkalla målbildet, men fleire høyringsinstansar oppgir ulike føresetnader for støtta si. Eit gjennomgåande trekk ved høyringsfråsegnene til kommunane er at dei føreset eller tar til orde for at Mjøssjukehuset eller akuttsjukehuset skal lokaliserast nærmare eigen kommune.

Senterpartiet fryktar, ut frå erfaringane frå sjukehusplanlegginga i Oslo, at ei utgreiing av det såkalla nullalternativet etter at målbildet er vedtatt, ikkje sikrar ei reell utgreiing. Difor fremjar vi i dag forslag om at nullalternativet må greiast ut som eit reelt alternativ for utvikling av Sjukehuset Innlandet HF før det vert gjort vedtak om framtidig sjukehusstruktur, målbilde, i føretaksmøtet. Eg registrerer at Arbeidarpartiet allereie har konkludert på det. Vi meiner at vi må få ei seriøs utgreiing av dette før vi gjer endeleg vedtak.

Vi er bekymra for at Sjukehuset Innlandet er pålagt ein ganske stor spareplan som inneber reduksjon av sengekapasitet, raskare utskriving, samlokalisering av tenester og redusert bemanning for at dei skal kunna klara å realisera den nye sjukehusstrukturen. Vi meiner det er uheldig at ein vert pålagd å samla funksjon og fagmiljø før eit nytt bygg står klart. Difor fremjar vi i dag forslag om å be regjeringa styrkja eksisterande pasienttilbod og fagmiljø innanfor både somatikk og psykisk helsevern inntil ny sjukehusstruktur er vedtatt og realisert. Vi føreslår òg at det må sørgjast for at sjukehuskapasiteten i Innlandet vert tilsvarande dei framtidige behova til befolkninga, og at ein hindrar at ein får ein kapasitet som er basert på ein føresetnad om auka effektivisering, kutt i døgnbehandling og stor oppgåveoverføring til kommunane.

Med det fremjar eg forslaget som Senterpartiet har saman med SV.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har teke opp det forslaget ho refererte til.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Det er galt at helsevesenets kanskje aller største beslutninger, som dimensjonering og lokalisering av sykehus, ikke fattes av folkevalgte organer eller etter lokalt forankrede prosesser.

Selvsagt er eventuelle beslutninger om sykehus, f.eks. å rive Ullevål sykehus og bygge et nytt sykehus på Gaustad, et stortingsanliggende – og også i denne saken: organisering av sykehusene i det nye Innlandet. Dette kan ikke være beslutninger som fattes av statsråden alene, etter anbefalinger fra helseforetaksstyrer som ikke har noen lokal folkevalgt forankring.

Med store bokstaver: Vi må skrote helseforetaksmodellen.

Først i siste styremøte i foretaket ble det vedtatt at en også skulle utrede et nullalternativ, men et slikt vedtak er vel mer en proformagreie. Styret i Helse Sør-Øst vedtok 22. april at det skal utredes et reelt nullalternativ, men det samme helseforetaksstyret skal gi sin endelige anbefaling allerede kommende fredag. Dette er en behandling der en farer over et av alternativene med harelabb.

Fra SVs side er vi usikre på hva som er den beste sykehusløsningen for Innlandet, men én ting er vi trygge på: Beslutningen skal stå seg i veldig mange år. Da må vi ha en fullverdig utredning av alle alternativene.

Bjørnar Moxnes (R) []: Innlandet er et område som har store avstander. Hvis vi får sentralisert tilbudet på sykehus, vil reiseveien bli lengre for befolkningen som allerede i dag har en lang reisevei til sykehus.

Rødt har kommet med forslaget sitt fordi det planlegges for en sentralisering av sykehusene i Innlandet som innebærer en nedlegging av flere sykehus som er så omfattende at det knapt har vært lagt opp til en lignende nedlegging av sykehus tidligere i Norge på én og samme tid. Med forslaget er vi da med på å støtte kravene som er reist i Innlandet om å få en utredning av eksisterende sykehusstruktur, noe som det nå ser ut til at Helse Sør-Øst tar på alvor, og som er en god ting. Men det er likevel riktig av Stortinget, mener vi, å vedta forslaget. Det må ikke være noen tvil om at staten som sykehuseier tar dette på høyeste alvor.

Vi har sett tilsvarende prosesser som dette både på Helgeland og også i Nordmøre de siste årene. Det er altså en antagelse om at man vil oppnå høyere kvalitet på pasientbehandling og også bedre økonomisk bærekraft ved å sentralisere eksisterende lokalsykehus til ett større fellessykehus. Det er ingen automatikk i at større sykehus med lengre reisevei vil gi bedre resultater for pasientene enn det vi ser med mindre sykehus. Det er også usikkert om Sykehuset Innlandet kan klare å betjene de økonomiske forpliktelsene som kommer med det såkalte Mjøssykehuset. Det planlegges for en framtid hvor Sykehuset Innlandet må kutte, en økonomisk motivert effektivisering som kan gå ut over tilbudet til pasientene i neste omgang.

Vi ser at sentraliseringsplanene derfor også møter stor folkelig motstand. Halvparten av befolkningen i Innlandet sier nei til det nye Mjøssykehuset, mens kun 35 pst. har sagt at de støtter disse planene. Det handler også om, tror vi, at det ikke er godtgjort at Mjøssykehuset med samlokalisering av somatikk og psykiatri er det riktige grepet å møte framtiden med. Det fins lite faglig empiri på at psykiatrien er tjent med den typen sentralisering og samlokalisering. Og ikke minst: Sykehuset får dårligere kapasitet, slik vi har sett på Kalnes i Østfold. Det er heller ikke en god løsning med tanke på pasienttilbudet.

Igjen planlegges det for færre senger. Det er uforsvarlig, mener vi. Det er bakvendt å planlegge for sykehus som skal ha dårlig kapasitet fra dag én. Det som trengs, er gode sykehus nær folk med plass til pasientene og sykehusprosjekter for folk som passer til hele landet, også de delene av landet hvor det er store avstander, som vi ser på Innlandet.

Statsråd Bent Høie []: Det er behov for endring i sykehusstrukturen ved Sykehuset Innlandet. Dagens funksjonsfordeling mellom sykehusene i helseforetaket innebærer at ingen av sykehusene kan gi et komplett tilbud med tverrfaglig og diagnostisk behandling. Målbildet for ny sykehusstruktur ble som kjent vedtatt i foretaksmøtet i 2019. Det innebærer samling av spesialiserte funksjoner innenfor somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling i et nytt akuttsykehus, Mjøssykehuset. Tynset sykehus beholdes, og i tillegg skal det være sykehusdrift ved to av dagens somatiske sykehus. Prehospitale tjenester og lokalmedisinske sentre skal videreutvikles.

Etter foretaksmøtet i 2019 har Helse Sør-Øst i samarbeid med Sykehuset Innlandet utredet løsninger for framtidig sykehusstruktur ved Sykehuset Innlandet. Dette arbeidet ble sendt på høring, og det var ulike syn på hvor sykehusene bør lokaliseres. Et stort flertall av høringsinstansene ga imidlertid uttrykk for at dagens sykehusstruktur ikke er faglig eller økonomisk bærekraftig, og den vil ikke være tilpasset framtidens krav til spesialisthelsetjeneste i Innlandet. Brukerutvalget ved Sykehuset Innlandet slutter seg til målbildet med et felles hovedsykehus for Sykehuset Innlandet.

Representanten Moxnes ber regjeringen sikre at det utredes et nullalternativ for Sykehuset Innlandet med utgangspunkt i dagens sykehusstruktur. Helse Sør-Øst vedtok i styremøtet 22. april at det skal utredes et reelt nullalternativ, et såkalt null-pluss-alternativ, som skal framstilles sammenlignbart med de øvrige alternativene. Generelt skal et nullalternativ representere en forsvarlig videreføring av dagens situasjon. Minimumskostnadene for at det skal være et reelt alternativ, herunder nødvendige vedlikeholdskostnader, skal vurderes. I styresaken viser Helse Sør-Øst til at nullalternativet må inneholde nødvendige tilpasninger, slik at forsvarlig drift kan opprettholdes og framtidig kapasitetsbehov ivaretas. Deler av sykehuset i Hamar er i dårlig stand og må erstattes. Styret for Helse Sør-Øst viste derfor til at null-pluss-alternativet som et minimum må forutsette et nybygg til erstatning for sykehuset i Hamar. Null-pluss-alternativet vil bli utredet på lik linje med de andre alternativene som utredes i første steg i konseptfasen. Utredningene skal gi grunnlag for Helse Sør-Østs beslutning om hvilke alternativ som skal utdypes og detaljeres i steg to av konseptfasen.

Før Helse Sør-Øst igangsetter konseptfaseutredning, vil jeg holde et foretaksmøte med føringer om ny struktur ved Sykehuset Innlandet. Dette vil etter planen skje før sommeren. Alternativene som utredes i konseptfasen i tillegg til null-pluss-alternativet, vil ligge innenfor foretaksmøtets vedtak.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Tore Hagebakken (A) []: Det har skjedd mye som har gått i riktig retning når det gjelder Mjøssykehuset og hovedsykehuset ved Mjøsbrua. Jeg sa i mitt innlegg også «rett ved Mjøsbrua», så ikke det er noen tvil. Jeg skal ikke nevne tettsteder eller små bysamfunn som ikke går inn under den kategorien.

Det jeg lurer på, er: Hva vil bli lagt til grunn for strukturene fram til det nye sykehuset står ferdig, både når det gjelder somatikken og psykisk helsevern? Hva har vi i vente? Jeg føler at det er et veldig sentralt spørsmål, for det er et stykke fram.

Statsråd Bent Høie []: Det forstår jeg at både representanten og innbyggerne i Innlandet er opptatt av, men jeg tror det er klokt at svaret på det spørsmålet i større grad kommer når det faktisk er bestemt hvilke konsepter en går videre med.

Så vet vi at jo nærmere vi er realiseringen av et sykehusprosjekt, desto større grunn er det til å begynne å gjøre endringer underveis, slik at en tilpasser seg den nye strukturen før alt står ferdig. Det er også vanlig.

Men dette er jo, som representanten var inne på, et stykke fram, så det er for tidlig å si noe om den fasen nå.

Kjersti Toppe (Sp) []: Som statsråden sa i sitt innlegg, gjorde styret eit vedtak den 22. april i år om at det som ein del av konseptfasen «skal utredes et reelt nullalternativ» – null-pluss-alternativ – «som fremstilles sammenlignbart med øvrige alternativer».

Sånn sett kan ein vurdera at dette representantforslaget er overflødig, men vår bekymring kjem etter erfaringa med det som skjer i Oslo. Dersom ein utgreier eit slikt reelt null-pluss-alternativ og ein vurderer at ein vil gå vidare med det, vil det vera i strid med det målbildet som er vedtatt, uansett korleis ein snur og vender på det, for der står det at det skal vera ei samling. Korleis vurderer statsråden det som ei reell utgreiing, når det er heilt i strid med det målbildet som er vedtatt?

Statsråd Bent Høie []: I denne fasen er det sånn at vi utreder nullalternativer eller null-pluss-alternativer for å gi et godt nok sammenlikningsgrunnlag når neste steg i beslutningen fattes. Det betyr jo også at hvis man i den prosessen kommer fram til at det alternativet som man nå peker på, ikke står seg i den sammenhengen, må man ta den kunnskapen inn over seg. Det har vi alle muligheter til, selvfølgelig. Men slik jeg oppfatter det politisk når det gjelder Innlandet, er dette en løsning som svært få ønsker seg. Tvert imot er det et veldig sterkt politisk engasjement i Innlandet for å få landet en videre prosess knyttet til hvordan sykehusstrukturen skal være, og at man veldig klart politisk ønsker en Mjøssykehus-løsning.

Kjersti Toppe (Sp) []: Vi er opptatt av det prinsipielle når det gjeld korleis sykehusprosessar skjer i helseføretaka. Slik det har vore i både Oslo og Innlandet, begynner ein på ein måte med å vedta politisk kva som er målet, og så skal ein utgreia etterpå. Det er interessant viss eg oppfatta statsråden sitt svar rett – at det er slik at statsråden opnar opp for å gjera om på vedtaket om målbildet frå 2019, eller kva tid det var, dersom utgreiinga skulle tilseia noko anna. Er det slik at det målbildet som er vedtatt, kan justera seg etter kva utgreiingane viser og kva ein da vurderer som den mest realistiske strukturen å gå vidare med?

Statsråd Bent Høie []: Ja, utredningene gjør vi nettopp for å ha et godt nok beslutningsgrunnlag. Det er ikke sånn at man starter utredningene med å bestemme seg for et målbilde. Det er jo utredninger også før man beslutter målbildet. Så er det sånn at for hvert steg man tar, for hver gang man har en utredningsprosess og jo nærmere man kommer den endelige byggebeslutningen, jo færre alternativer går man videre med, og jo mer ressurser bruker man på det alternativet som man regner med er det mest realistiske. Men i den fasen som man er i nå når det gjelder Innlandet, har man vedtatt et målbilde. Det kan bli justert nå i forbindelse med foretaksmøtet før sommeren. Så går man videre likevel og utreder et null-pluss-alternativ i konseptfasen. Men for hver gang man tar beslutninger, har man mer kunnskap i beslutningsgrunnlaget, og jo mer forpliktende blir retningen på utredningsarbeidet.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 17.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel