Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
har også en taletid på inntil 3 minutter.
Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [16:04:35 ] (ordfører for saken):
Først vil jeg takke komiteen for veldig godt samarbeid i denne saken,
som også har resultert i at partiene har samlet seg om et felles
forslag, som jeg vil komme tilbake til.
Saken gjelder
et representantforslag om voksen stebarnsadopsjon, fremmet av Fremskrittspartiet.
Dette er jo en sak som ikke gjelder særlig mange, men for dem det
gjelder, er det veldig viktig. Det er forståelig at barn i voksen
alder som ønsker å bli adoptert, forventer at deres mening tillegges
tyngde i en sånn beslutning.
Samtidig er ikke
vi i Kristelig Folkeparti enig i forslagsstillers ønske om at dette
skal være noe som det voksne barnet skal bestemme selv, for det
er gode grunner for at staten skal ha ansvar for adopsjon. Adopsjon endrer
rettslige familiebånd med endelig virkning og har dermed store rettslige
konsekvenser for alle de berørte i saken. Det er derfor ikke bare
hensynet til den som søkes adoptert, som skal vektlegges, men også
hensynet og dermed også rettssikkerheten til andre som berøres.
Selv om adopsjonsmyndighetene
skal legge til grunn å vektlegge partenes eget syn på adopsjonsspørsmålet,
framgår det av lovens § 16 og av forarbeidene at adopsjonsmyndighetene
også skal vektlegge andre forhold. I svarbrevet fra statsråden 1. mars
2021 til komiteen peker han på at representantforslaget ser ut til
å bryte med et langvarig prinsipp i norsk rett om at man ikke selv
kan bestemme eller avtale hvem som skal være ens rettslige foreldre.
Etablering og overføring av rettslig foreldreskap er i dag et offentlig
ansvar, og voksne kan heller ikke kreve at rettslige familiebånd
oppheves, selv om de mener å ha gode grunner for det.
Med bakgrunn
i enkelthistorier som har blitt fortalt i media den siste tiden,
er det grunn til å tro at man i noen saker burde ha vektlagt det
voksne barnets mening noe mer. Derfor er Kristelig Folkeparti glad
for at komiteen i Innst. 347 S har samlet seg om et felles forslag
til vedtak. Men etter at innstillingen ble avgitt, har komiteen
kommet til at vedtaket har en noe uheldig formulering, så på vegne
av komiteen vil jeg derfor gjøre følgende retting i forslaget til
vedtak nevnt på sidene 2 og 3 i innstillingen: Ordene «utrede og»
tas ut. Dermed får forslaget til vedtak fra komiteen følgende ordlyd:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at det myndige barnets mening vektes tyngre i saker om voksen stebarnsadopsjon.»
Jeg håper at
Stortingets anmodningsvedtak kan bidra til at en i saker der voksne
stebarn ønsker å bli adoptert, med alle hensyn ivaretatt, skal få
en best mulig mulighet til å lykkes med nettopp det.
Silje Hjemdal (FrP) [16:07:31 ] : Av og til behandler vi i
denne salen saker som ikke nødvendigvis angår så utrolig mange mennesker.
Dette er likevel prinsipielt viktig, og det betyr veldig mye for
de enkeltmenneskene det berører.
Det er en kjensgjerning
at det ikke foretas særlig mange voksne stebarnsadopsjoner hvert
år, ei heller er det mange saker som avslås. Av dem som avslås,
er det enda færre som avslås med begrunnelsen barnets beste. Barnet
er her også en voksen person. Det er egentlig sakens kjerne: Barnet
er voksent.
I loven om stebarnsadopsjon
har man som utgangspunkt i sånne saker at det dreier seg om stebarn
som fortsatt er barn. Voksne stebarn omfattes også av loven og dermed
også av bestemmelser som dreier seg om barnets beste.
Ikke i noen andre
saker behandler vi voksne mennesker sånn. Kun mennesker som er utilregnelige
eller demente fratas retten til å vite hva som er deres eget beste.
Men i denne sammenhengen gjelder dette også voksne stebarn. Jeg
mener det er en grov umyndiggjøring av voksne mennesker, og det
er nettopp bakgrunnen for representantforslaget fra Fremskrittspartiet.
Statsråden argumenterer
i sitt brev til Stortinget mot representantforslaget fordi han peker
på at det ikke er opp til enkeltpersoner selv å bestemme eller avtale hvem
som skal være ens rettslige foreldre, men dette er heller ikke det
representantforslaget går inn for. Representantforslaget tar kun
til orde for at voksne selv skal få bestemme hva som er til deres
eget beste.
Det kan være
andre årsaker til at statsforvalteren eventuelt avslår søknaden
om voksen stebarnsadopsjon, men det er som sagt ikke det dette representantforslaget
fra Fremskrittspartiet dreier seg om.
Jeg er i dag
glad for at en samlet komité langt på vei ser at dagens lov ikke
vektlegger myndige barns mening nok. Så jeg er veldig glad for at
Fremskrittspartiet løftet fram saken, for med det forslaget det
er enighet om, vil det forhåpentligvis bety at det vil bli en endring
for de enkeltmenneskene dette gjelder. Det neste steget, sånn Fremskrittspartiet
ser det, er rett og slett naturlig, at man slutter å umyndiggjøre
voksne folk.
Jeg vil takke
komiteen likevel. Selv om Fremskrittspartiet i dag ikke får flertall
for sitt primære, opprinnelige forslag, har vi enes godt likevel.
Jeg tar med dette
opp forslaget fra Fremskrittspartiet.
Presidenten: Representanten
Silje Hjemdal har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [16:10:48 ] : Takk til forslagsstillerne
for at de tar opp dette temaet. Vi er mange som reagerer på at voksne
myndige personer ikke får gjennomført en adopsjon selv når alle
involverte parter har gitt samtykke til det.
Saken er blitt
aktualisert på bakgrunn av Dagbladets historie om Aurora, som ønsket
å bli adoptert av sin stefar, som hun hadde hatt et tett og nært
bånd til gjennom hele oppveksten, og som hun anser som sin far.
Dette har de altså fått avslag på, og det forstår jeg at oppleves som
urimelig. Det er uheldig når tolkningen av loven gir utilsiktede
konsekvenser som fratar myndige mennesker retten til å avgjøre hva
som er til beste for dem. Derfor er det veldig gledelig at en samlet
komité nå ber regjeringen om å sikre at det myndige barnets mening vektes
tyngre i saker om voksen stebarnsadopsjon.
Jeg viser ellers
til saksordførerens gode gjennomgang av det gode samarbeidet vi
har hatt om saken i komiteen.
Jeg har videre
registrert en uttalelse Sivilombudsmannen kom med i juni 2020, som
gjaldt en annen sak om voksen stebarnsadopsjon. Her konkluderte
Ombudsmannen med at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet hadde
tolket adopsjonsloven § 16 feil. I den konkrete saken ga Bufdir
avslag fordi tidligere ektefelle, som er forelder til barnet, ikke
hadde samtykket til adopsjonen. Det går fram av Sivilombudsmannens
konklusjon at det ved voksenadopsjon etter § 16 ikke kan stilles
vilkår om samtykke fra tidligere ektefelle som er forelder til barnet
i saken.
Ombudsmannen
anmodet videre Barne- og familiedepartementet om å redegjøre for
et rundskriv, Q-1245, som gjelder saksbehandling ved søknad om innenlands-
og utenlandsadopsjon, slik at retningslinjene om adopsjon av voksne
stebarn ble i tråd med Ombudsmannens forståelse av adopsjonsloven
§ 16.
Når det gjelder
både den konkrete saken om Aurora, som Dagbladet skrev om, samt
Ombudsmannens uttalelser og anmodning til Barne- og familiedepartementet,
forstår jeg det dithen at feiltolkning av loven har funnet sted.
Statsråd Kjell
Ingolf Ropstad har i svarbrevet til komiteen opplyst at Bufdir vil
bli bedt om å gjennomgå retningslinjene til loven for å sikre at
disse er i samsvar med loven og dens forarbeider. Dette mener jeg
da bør følges opp snarlig.
Freddy André Øvstegård (SV) [16:13:35 ] : Takk til komiteen
for samarbeidet i denne saken. Jeg vil også si takk til forslagsstillerne
for å ha reist en viktig sak for dem det gjelder. SV er enige med
forslagsstillerne i at vi bør gjøre det enklere med voksen stebarnsadopsjon. For
mange personer vil det, selv om de har fylt 18 eller 30 år, være
viktig – og det er det viktig for meg å understreke fra denne talerstolen
– med en rettslig anerkjennelse av de følelsesmessige båndene de
er knyttet til en steforelder med over mange år. Vi har sett sakene
i media, og folk har tatt kontakt med sine historier. I de historiene
folk har fortalt meg, er det helt åpenbart at her må det være mulig
å gjøre dette enklere. Dagens praksis er for restriktiv, og det
voksne barnets mening om hva som er til det beste for seg, blir
tillagt for liten vekt.
Så har det blitt
tatt initiativ til et alternativt forslag i stedet for Fremskrittspartiets
opprinnelige. Det mener jeg er klokt, fordi dette kan løses uten
å endre på den langvarige praksisen i forvaltningen, hvor adopsjon
er en myndighetsoppgave. Det er det nok gode grunner til å holde
fast ved. Dette kan løses gjennom det anmodningsforslaget Stortinget
kommer med nå, hvor vi altså ber regjeringen om å sikre at det voksne
barnets mening tillegges større vekt i den vurderingen, i avveiningen,
av hva som er klart sannsynlig til beste for personen – slik det
står i loven i dag.
Derfor er jeg
veldig glad for at en enstemmig komité fremmer det forslaget. SV
og hele komiteen ser med det de folkene som har stått fram med sine
historier, lytter og gjør noe med det. Det mener jeg er veldig fint.
Så skal jeg på vegne av Arbeiderpartiet si at de også slutter seg
til forslaget – så har jeg gjort det.
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [16:16:03 ] : Først vil jeg si
at jeg har stor forståelse for at berørte i en adopsjonssak blir
skuffet når en søknad om adopsjon blir avslått.
Det er en forutsetning
at en søker mener adopsjonen er til det beste for seg, men det kan
heller ikke være avgjørende. Dette vil bryte med prinsippet om at
en selv ikke kan bestemme hvem som skal være ens rettslige foreldre.
Loven må også være godt i samsvar med menneskerettighetene og ivareta
rettssikkerheten til foreldre som vil miste juridiske bånd til voksne
barn.
En person som
har fylt 18 år, kan adopteres bare hvis det er klart sannsynlig
at adopsjonen vil bli til det beste for personen. Forslagsstillerne
ber regjeringen fremme forslag om en lovendring, slik at det blir
det voksne barnet selv som vurderer hva som er til det beste for
vedkommende. Som det er blitt redegjort godt for, tilrår en samlet
komité at Stortinget fatter vedtak om å be regjeringa utrede og
sikre – nå eventuelt bare sikre – at det myndige barnets mening
vektes tyngre i saker om voksen stebarnsadopsjon.
Adopsjon er inngripende,
og det er irreversibelt. Ønsket om å bli adoptert er viktig, men
myndighetene skal særlig legge vekt på tilknytningen mellom søker
og den som søkes adoptert, den familietilknytningen som faller bort
ved adopsjonen, og eventuelle søsken som søkeren skal adoptere samtidig.
Vurderingen bør
videre ta hensyn til framtidsperspektiver og at relasjonene kan
endres over tid. Adopsjonsmyndighetene skal også avslå søknader
der primærformålet ligger utenfor adopsjonsloven. For å innvilge
en adopsjon kreves det at det må være klart sannsynlig at adopsjonen
vil bli til personens beste.
Adopsjonsloven
er ikke til hinder for å legge større vekt på det det voksne barnet
ønsker. Jeg vil takke forslagsstillerne for forslaget, for i arbeidet
med representantforslaget ble retningslinjene til loven gjennomgått, og
retningslinjenes omtale av beviskravet kunne oppfattes som for restriktive
og er nå blitt presisert. Det er også presisert at kontakt med opprinnelig
familie ikke skal utelukke at det likevel kan være naturlig å endre rettslige
familietilknytninger. Sivilombudsmannen har videre klargjort at
det med voksen stebarnsadopsjon ikke kan stilles vilkår om samtykke
fra tidligere ektefelle som er forelder til barnet. Praksis er nå
justert i tråd med dette.
Endringene som
er gjort, vil føre til at praksis framover trolig vil bli mindre
restriktiv, og vi trenger derfor etter mitt syn ikke å endre loven
for å få til den ønskede justeringen som komiteen samlet gir uttrykk
for.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.
Dermed er dagens
kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? Møtet
er hevet.
Votering, se tirsdag 4. mai