Stortinget - Møte tirsdag den 20. april 2021

Dato: 20.04.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 333 S (2020–2021), jf. Dokument 8:114 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [14:13:45]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Liv Signe Navarsete, Jenny Klinge og Nils T. Bjørke om reform av finansiering av ferge- og hurtigbåttilbudet (Innst. 333 S (2020–2021), jf. Dokument 8:114 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Helge Orten (H) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Med erfaring fra den forrige saken, og kanskje mangel på erfaring med å kjøre motorsykkel, har jeg desto mer erfaring med å kjøre ferge. Vi skal over til sjøveien.

Først av alt vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i saken. Med den mengden av forslag vi har liggende i komiteen for øyeblikket, håper jeg vi kan bevare den gode samarbeidsånden også fram til sommeren.

Komiteen er bedt om å behandle forslagene nr. 1, 3 og 4 i representantforslaget fra flere medlemmer av Senterpartiet. Det har vi gjort, og jeg vil redegjøre for vårt syn i saken. Jeg regner med at de andre partiene selvfølgelig redegjør for sine forslag og sine syn.

I behandling av Prop. 79 S for 2020–2021 tidligere i år gjorde flertallet følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2021 med forslag til reduserte fergetakster allerede for inneværende år, og en forpliktende plan for halvering av fergepriser på både riksveg- og fylkesvegsamband. Løsninger for lavere takster for pendlere skal prioriteres og reduksjonen skal finansieres av staten.»

I tillegg foreligger det også et vedtak fra i fjor som lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen vurdere lavere forskuddsbeløp for AutoPASS for ferge, og at dette blir vurdert for alle takstgrupper.»

Etter vår oppfatning vil det være fornuftig å se disse forslagene som fremmes i denne saken, i sammenheng og oppfølging av disse to anmodningsvedtakene som Stortinget allerede har hatt til behandling og vedtatt. Da ville vi fått en mer helhetlig vurdering der også de økonomiske virkningene ble vurdert og de nødvendige bevilgningene kan gjøres.

Vi er positiv til å bidra til en reduksjon i fergeprisene, men vi vil ikke stemme for noen av forslagene som er fremmet i denne saken, nettopp fordi vi mener det må behandles i forbindelse med de løpende budsjettene. Da Stortinget har anmodet regjeringa om å komme tilbake til disse spørsmålene allerede i revidert nasjonalbudsjett, mener jeg det hadde vært mest ryddig om denne debatten ble tatt når regjeringa har lagt fram sitt forslag.

Utover det har vi ikke så mye mer å bemerke til denne saken nå. Vi kommer tilbake til dette når regjeringa legger fram sitt forslag i revidert nasjonalbudsjett.

Kirsti Leirtrø (A) []: Jeg har også betydelig mer erfaring med å kjøre med ferge enn med lett motorsykkel.

Arbeiderpartiet deler forslagsstillernes syn på at høye utgifter til ferge og hurtigbåt rammer skeivt. Mye av verdiskapingen og det vi skal leve av i framtiden, ligger ved kysten. Under denne regjeringen har ferge- og hurtigbåttakstene økt voldsomt. Det gjelder på både riks- og fylkesveisamband. Det er innbyggerne som har måttet ta kostnadene ved de klimamål og -krav Stortinget har vedtatt.

Det er også ved innføring av AutoPASS noe som har gjort at fergeturen er gratis for passasjerer, men økt kostnaden for de som kjører alene og er avhengig av bil.

Arbeiderpartiet fremmet for ikke så lenge siden et representantforslag om å redusere beløpet for forskuddsinnbetaling for å få rabatt. Stortinget vedtok – som representanten Orten sa – å be regjeringen vurdere lavere forskuddsbeløp for AutoPASS for ferge for alle takstgrupper. Stortinget vedtok også å be

«regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett for 2021 med forslag til reduserte fergetakster allerede for inneværende år, og en forpliktende plan for halvering av fergepriser på både riksveg- og fylkesvegsamband. Løsningen for lavere takster for pendlere skal prioriteres og reduksjonen skal finansieres av staten».

Dette er Arbeiderpartiet veldig godt fornøyd med. Vi mener det er naturlig å vurdere nye forslag nå knyttet til fergepriser og forskuddsinnbetaling opp mot de bestillingene Stortinget allerede har gjort, og som vi forventer kommer i revidert nasjonalbudsjett.

Vi mener også at de statlige bevilgningene til fylkeskommunene ikke har stått i forhold til de kostnadene båt- og fergefylkene har, basert på de krav Stortinget har vedtatt når det gjelder slike nasjonale klimamål. Dette har vi påpekt og prioritert med økte overføringer i vårt alternative statsbudsjett.

Vi mener også det er nødvendig med en harmonisering av takstene gjennom hele landet for å få dem rettferdige for både riks- og fylkesveisamband, og at dette må skje i dialog med fylkeskommunene. Og det er viktig for oss at staten tar kostnadene.

Vi vil følge opp denne saken når vi ser hva regjeringen kommer med i revidert, og jeg tar opp forslag nr. 2, som Arbeiderpartiet er en del av.

Presidenten: Da har representanten Kirsti Leirtrø tatt opp det forslaget hun refererte til.

Bård Hoksrud (FrP) []: Fremskrittspartiet mener at både riks- og fylkesveiferjene er svært viktige for både folk og næringsliv. Mange steder er ferja eller hurtigbåten det samme som bussen, trikken og T-banen på det sentrale Østlandet, fordi man er avhengige av å bruke dette tilbudet for å komme seg til og fra jobb eller på andre aktiviteter.

Så er det jo litt interessant med forslaget fra Senterpartiet. Fremskrittspartiet ønsker i utgangspunktet at ferje som en del av infrastrukturen skal være gratis for dem som bruker dette tilbudet, på samme måte som vi mener at bompenger er en uting og en ufyse som vi helst ikke vil ha noe av. Derfor har vi også forslag om at det fra 2022 skal være gratis med ferje i Norge. Dessverre ser det ikke ut som om vi får flertall for det nå, men vi er glad for at vi har fått gjennomslag for at man skal se på AutoPASS-ordningen, og ikke bare på personbil, som Senterpartiet foreslår, men på alle typer bil, for det utgjør også store kostnader for næringslivet å betale for å kjøre med ferje. Derfor er vi glad for at det kommer en sak tilbake til Stortinget allerede i revidert, for det må regjeringen gjøre på grunn av det kravet og det anmodningsvedtaket som ligger der, som både går på å redusere ferjetaksten og på det som gjelder AutoPASS.

Men allikevel: Det er litt morsomt å se Senterpartiets forslag og konsekvenser. Jeg gikk inn og fikk en oversikt over Møre og Romsdal, og der er det 24 ferjestrekninger med riks- og fylkesveiferjer, hvor 18 av dem har trafikk på over 100 000 passasjerer. Og tallene for 6 av de 24 ferjestrekningene: Molde–Vestnes, 1,5 millioner, Hareid–Sulesund, 1,2 millioner, Sykkylven–Magerholm, 1,1 millioner, Volda–Lauvstad og Stranda–Liabygda, 323 000 passasjerer, eller reisende. Her er det altså noen som skal betale full pris hvis Senterpartiets forslag i dag går gjennom. Fremskrittspartiet synes det er dumt, på samme måte som vi synes det er dumt at de som er avhengige av å kjøre Bastø Fosen, Horten–Moss, skal måtte betale full pris.

Så det er forskjellen. Vi er opptatt av at alle bør få reise med ferjer uten å betale for det, fordi det er en del av infrastrukturen. Det har vi ikke klart å få flertall for, men vi fremmer vårt forslag igjen.

Så har vi et forslag som vi er sammen med Senterpartiet om, forslag nr. 1, og vi vil subsidiært støtte forslag nr. 4, selv om vi mener at det forslaget er litt urimelig for mange som reiser med ferjer og er avhengig av ferjer og hurtigbåter, og som fortsatt ikke får noen reduksjon i taksten. Men det er bedre enn ingenting.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har da tatt opp de forslagene han refererte til.

Siv Mossleth (Sp) []: Senterpartiet tar opp kampen for bedre og billigere ferge- og hurtigbåttilbud, og jeg tar opp de forslagene som Senterpartiet har fremmet i denne saken.

Jeg vil presisere, etter å ha hørt på de andre talerne, at denne saken går mye lengre enn fergeforliket, som de refererte til. Senterpartiet står bak fergeforliket, men med dette forslaget ønsker vi å gå mye lengre. Til representanten Hoksrud: Nei, Senterpartiet går ikke inn for full pris på de fergestrekningene som han nevnte, vi står bak fergeforliket om halv pris på disse strekningene. I tillegg ønsker vi og fremmer forslag om makspris for pendlere. Så denne fergekampen som vi har stått i fremste rekke for å føre, vil jo føre til billigere priser for alle. Men med dette forslaget vil vi begynne med gratis båt og ferge til dem som bor lengst ute, og dem som ikke har fastlandsforbindelse.

Senterpartiet har i alle år vært de som har tatt denne kampen. I den siste tida er det jo stadig flere som har sluttet seg til vårt standpunkt, og det er kjempebra, for vi trenger at flere partier engasjerer seg for å få ned prisene. Høye utgifter til ferger og hurtigbåt rammer skjevt, både sosialt og geografisk, og innbyggerne langs kysten rammes urimelig hardt. Ettersom billettene på ferge og hurtigbåt ikke differensieres etter inntekt, er dette nok et eksempel på en kostnad som rammer dem med lavest inntekt hardest. Derfor vil Senterpartiet sørge for billigere ferger og hurtigbåter.

Fremskrittspartiet prøver nå å framstille partiet som kystens helter, men hvis en leser det forslaget som kommer fra Fremskrittspartiet, har de ikke foreslått å gjøre fergene gratis. De har foreslått at regjeringa skal legge fram forslag om det til neste år. Fremskrittspartiet har hatt ansvaret for alle statsbudsjett siden 2013, så hvor troverdig er det at de først nå foreslår å gjøre noe med fergeprisene? Men det er godt å se at flere støtter Senterpartiet i at billigere ferger og hurtigbåter er viktig for å sikre bosetting i hele landet. Distriktsdemografiutvalget, ledet av Victor D. Nordman, trakk bl.a. fram at gratis eller billigere ferger er et veldig viktig distriktspolitisk tiltak, og i deres rapport, som ble presentert i desember 2020, skriver utvalget at

«det er sløsing med samfunnets ressurser å kreve inn fergebilletter og bompenger på strekninger og fergetilbud som vil ha ledig kapasitet selv uten brukerbetaling».

Presidenten: Representanten Siv Mossleth har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Arne Nævra (SV) []: SV mener også, som regjeringspartiene, at det er naturlig å vurdere forslag knyttet til fergepriser i oppfølgingen av anmodningsvedtaket gjort her i salen 23. februar i år. Det var jo SV med på. Vi tar det for gitt at Stortinget vil få regjeringas konkrete oppfølging i samband med revidert nasjonalbudsjett i vår. Men når herværende forslag først er fremmet, vil SV gjerne påvirke innretningen best mulig, i form av egne enkeltforslag.

Fremskrittspartiet har i et par runder foreslått gratis ferger fra neste år – enkelt og greit. Det er kanskje en besnærende tanke, og hadde SV vært populistisk nok og kun hatt stemmekjøp i tankene, kunne det kanskje være noe for et distriktsparti som SV. Men et ørlite krav til konsekvent tekning burde vi vel forlange, også av Fremskrittspartiet? Hva med kollektivtrafikk ellers? Jeg hørte representanten Hoksrud tok parallellen til annen kollektivtrafikk. Det har vi ikke hørt noe som helst om fra denne talerstolen fra Fremskrittspartiets munner. Hva med T-bane og tog? Ekspressbusser fra distriktene, skal de også være gratis? Hvorfor skal det være forskjell her? Jeg aner en forskjell. På ferger er det biler involvert. Når det gjelder bompenger, er det biler involvert. Kan det være en fellesnevner? Jeg bare spør. Det kan hende jeg tar feil. Det er iallfall dette som er bakgrunnen for forslag nr. 8, fra SV, om kollektivtrafikken. Dessuten, en ørliten vurdering av hva et forslag innebærer, bør vel også forlanges. Jeg kan ikke se noe forbehold, verken i Fremskrittspartiets forslag eller i Senterpartiets forslag om nærmest gratis AutoPASS-brikke og gratis ferge til øyer under en viss befolkningsmengde. Hva med lokalbefolkningen som må stå i kø hele sommeren fordi det sjølsagt ikke er kapasitet til å ta med østlendinger og utlendinger som skal på ferietur til fergefylkene – hva med det, kilometerlange køer? Er det da kanskje en bjørnetjeneste Fremskrittspartiet og Senterpartiet tilbyr her?

SV mener det er viktig å få ned fergeprisene, spesielt for pendlerne, for dem som er fastboende på øyene. Vi er nødt til å skille mellom lokale og tilreisende passasjerer. Derfor fremmer vi forslag nr. 7.

Forskuddsbetalingen til AutoPASS-brikke og medfølgende rabatt er for høy. Det er vel 3 600 kr. Det er altfor høyt for mange. Men den kan heller ikke settes så lavt at den ikke har noen mening med hensyn til rabatt. Da kan jo alle få rabatt, og alle tilreisende turister vil ha brikka. Da er vi jo like langt – eller enda verre stilt.

Dermed tar jeg opp de forslagene som SV står bak. Jeg vil annonsere at vi vil stemme for forslag nr. 5, fra Senterpartiet, og inviterer dem til å støtte forslag nr. 7, fra SV, som jo er enda bedre.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Representanten Arne Nævra har teke opp dei forslaga han refererte til.

Jon Gunnes (V) []: Det har vært et stort engasjement rundt fergepriser og hurtigbåtpriser, som litt av saken gjelder i dag. Jeg må nok si meg enig med forrige taler, representanten Nævra, i at man kan sammenligne dette med mange andre billettpriser i kollektivtrafikken. Der tror jeg i hvert fall ikke Venstre har så veldig dårlig samvittighet, i og med at vi kjemper knallhardt for å sette ned prisen på kollektivreiser. For vi har tro på markedsmekanismene, slik at dess billigere, dess flere brukere. Det er jo det som selvfølgelig kan være faren når det gjelder ferger og hurtigbåter, at det ikke blir plass til alle. Arne Nævra var inne på den problematikken.

Men generelt mener nok Venstre at prisen bør settes ned, og vi er spent på forslagene som kommer fra regjeringen i revidert nasjonalbudsjett i mai. Det er der dette hører hjemme. Det må jo løyves penger gjennom et slikt system, så det er der disse forslagene hører hjemme. Derfor vil vi stemme som vi har sagt i komitéinnstillingen i dag, i disse spørsmålene.

Så er det dem som bruker disse tilbudene veldig mye, og det er kanskje dem det gjelder innenfor også annen kollektivtrafikk, med buss, flerreisekort og slike ting. Det er nok dem det er viktig å se mot når det gjelder rabattordningene som er der i dag. For det er klart at de som er avhengig av disse ferge- og hurtigbåttilbudene til daglig, har en høy utgift til det og bør fortsatt få en rabattert ordning, slik at det blir en forskjell mellom disse og dem som kanskje benytter dem bare av og til og i helger. En forskjellsbehandling skaper egentlig likhet når det gjelder et fritt bo- og arbeidsområde.

Så er vi i Venstre svært fornøyd med at vi får mange elektriske fartøyer, både ferger og hurtigbåter, og det ser vi fram til. Vi tror at de prisene vi har på drift i dag, straks blir lavere, og da kan det være håp om at billettprisene kan settes enda litt ned.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Da har me kome til ei sak der eg personleg iallfall har eit større erfaringsgrunnlag enn det eg opplevde Arne Nævra la fram i innlegget sitt. Ikkje berre har eg reist mykje med både ferje og hurtigbåt, eg har òg hatt som jobb å ta imot hurtigbåten heime på Bømlo. Da hadde eg to jobbar, og det var å selje billettar og å ta leideren opp og ned. Begge oppgåver er eigentleg effektiviserte bort – billettkjøpa gjennom appar og leideren gjennom at han er blitt automatisk.

Men eg synest det er flott å sjå det engasjementet som er i Stortinget knytt til pris for både hurtigbåtar og ferjer. Eg veit at det opptar kystbefolkninga. Likevel trur eg – og dette skal me ikkje gløyme – at noko av det aller viktigaste er kva tilbod som er der. Det må me ikkje gløyme i denne debatten, fordi det me vedtar her, skal betalast. Og det er no eingong slik at eg trur tilbodet er det aller viktigaste.

Så har me opplevd at det på ferjer har vore ein ganske stor auke. Det kjem jo av den AutoPASS-omlegginga me har hatt, som har gjort at det har blitt gratis for dei som reiser utan bil, altså passasjerane. Så er den kostnaden lagt over på bilane. Det har ført til ein ganske stor auke.

Me veit òg at det som er positivt, er at me no har eit stort skifte på klima – men det gjer at me har ein noko større kostnad i dei første åra, og det er dei åra me no er inne i. Men så veit me òg at driftskostnadene på sikt kjem til å bli lågare.

Eg har fått eit tydeleg oppmodingsvedtak som eg jobbar med å følgje opp, og det er jo ikkje så lenge til revidert nasjonalbudsjett kjem. Da får me ta den debatten, slik som fleirtalet i komiteen peikar på. Likevel har eg lyst til å peike på at me ikkje må gløyme at for kystbefolkninga er kvaliteten minst like viktig som prisspørsmålet aleine.

Når det gjeld debatten knytt til AutoPASS: Ja, eg har òg fått med meg den føringa om å sjå på AutoPASS. Men det er klart at dersom me går ned til 200 kr, er det ein rabatt som gjeld absolutt alle. Da har me eigentleg tatt frå kystbefolkninga moglegheita for å få den rabatten, for da er den gitt til alle. Og nokon skal vere med og betale dette, anten det skjer gjennom statsbudsjett eller om det er sånn at me ser bort frå denne endringa som kom med forvaltningsreforma i 2010, da fylka fekk dette ansvaret.

Eg ser fram til debatten, ikkje minst den som kjem knytt til RNB, og eg gjer det eg kan for å følgje opp dei vedtaka som allereie er gjorde i denne salen.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Kirsti Leirtrø (A) []: Kostnadene ved det grønne skiftet har kommet mye for innbyggerne langs kysten. Vi har nettopp vedtatt en klimaplan og sier at det grønne skiftet kan gi lokal verdiskaping og nye eksportvarer. Fylkeskommunene har bidratt mye med innføring av ny teknologi, spesielt på ferje, men på hurtigbåt er det litt stans. Tilbakemeldingene til oss i transportkomiteen er at dette med nye båter, infrastruktur og anbudene gjør dette dyrt.

Kan statsråden si noe om regjeringens ambisjon når det gjelder framtidens hurtigbåter, og hvordan kostnadene til fylkeskommunene kan dekkes?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg synest me i hovudsak har veldig gode erfaringar frå ferjesida. Me har fått til å få klima- og miljøvenlege ferjer. Det kjem no så å seie i heile landet. Nokre fylke er naturleg nok litt framfor andre. Det er òg sånn at dette er norsk teknologi, det er norsk næringsliv som driv den utviklinga. Eg tenkjer at me må ta lærdom nettopp på hurtigbåtområdet no, at me får til den same positive utviklinga, at me får nullutsleppsferjer, og at me òg får teknologi utvikla av norsk næringsliv. Der er jo eksportmarknaden betydeleg større enn på ferjer. Den løysinga med at staten har vore med på å spytte inn pengar, men ikkje minst Enovas viktige arbeid knytt til ferjer, bør òg vere den løysinga me ser på hurtigbåtområdet. Eg opplever at fylka er offensive og positive, og eg trur me vil lykkast.

Kirsti Leirtrø (A) []: Jeg takker statsråden for svaret. Det er ikke noen tvil om at dette er store muligheter for landet vårt og kysten vår.

Statsråden var også inne på AutoPASS, fordelene for de reisende som ikke har bil, men at det koster mer for bilistene. Vi får ganske snart, i revidert, svaret på hvordan statsråden ser det for seg, men spørsmålet mitt nå er: Vil det være noen endringer i AutoPASS-ordningen? Ser statsråden for seg at det kan være et svar?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg opplever at det oppdraget som eg fekk frå Stortinget, var å sjå heilskapen. Da syntest eg det var naturleg òg å sjå på AutoPASS-nivået. Det eg kommenterte i innlegget mitt, og som eg synest representanten Leirtrø tar opp her, er: Kva er det riktige nivået? Eg trur at dei signala eg har fått frå Stortinget, er at nivået i dag er ganske høgt. 3 700 kr er ein ganske stor sum. Men viss me vel å gå heilt ned til 200 kr – eg trur det var representanten Arne Nævra som tok det opp i innlegget sitt – er det ein rabatt for absolutt alle. Da er på ein måte rabatten i realiteten borte. Da har me eigentleg valt å gå bort frå det konseptet me har. Så det er ein debatt me må ta. Men eg har valt òg å sjå på den problemstillinga. Me veit at me er i innspurten med RNB, men eg synest det er naturleg at det òg er ein del av det Stortinget vurderer når RNB kjem, for å sjå heilskapen. Da er absolutt òg AutoPASS ein del av det.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg synes det er bra at statsråden snakket mye om kostnadene og at det er noen som må betale hvis man har gratis ferjer. Men jeg opplever at statsråden er i heiakoret til dem som er veldig opptatt av at man skal skifte ut til nullutslippsferjer osv., og i forbindelse med det er det store kostnader mange steder for å få på plass infrastrukturen til ferjene.

Kanskje statsråden vil ha litt mindre optimisme og entusiasme for å påføre den typen kostnader for dem som bruker ferjene, for det er i stor grad de som betaler den regningen også, så det handler om hva som er viktig. Er det faktisk å få kostnadene litt ned for dem som skal betale – eller fjerne dem, hvis man vil det? Det handler om de politiske prioriteringene. Ser statsråden at det er en utfordring for dem som er avhengig av ferjer, så lenge statsråden og regjeringen ikke ønsker å fjerne kostnadene for dem som bruker ferjene?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg synest det er eit godt spørsmål representanten Hoksrud tar opp, for eg trur nettopp at viss me ønskjer den omstillinga, veit me at det kan vere ein kostnad, og da må me vere med og ta den. Eg trur at det som har blitt kalla ferjeopprøret, har si årsak i noko av den ekstra kostnaden. Ferjefolket har vore tolmodig, dei har betalt ferjebilletten i tiår etter tiår, men dei har opplevd at med noko av det som har skjedd dei par-tre siste åra, har auken vore for stor. Ja, AutoPASS er ein del av det, men ikkje heile forklaringa. Òg den klimatilpassinga me er nøydde til å gjere, har gjort at den auken er komen. Eg trur me skal ta med oss det. Derfor synest eg at nokon av dei føringane eg har fått frå Stortinget, har vore positive, men eg trur òg at me er nøydde til å tenkje nøye gjennom det. Når det gjeld AutoPASS, trur eg det kan vere riktig å gjere noko med nivået, men kanskje ikkje fjerne det heilt.

Siv Mossleth (Sp) []: I morgen kunne jeg godt ha tenkt meg å ta en tur til Røst. Ferga går kvart på fem om morgenen fra Bodø, men koronaen har utsatt den turen min. Røst er et veldig viktig fiskerisamfunn. Tørrfisk fra Røst er en av nasjonalrettene i Italia. Naboøya Værøy er også veldig stor på fisk.

Dersom en av dem som bor på Værøy, trenger å ta en liten personbil ut av kommunen, ta den statlige ferga – som samferdselsministre fra Fremskrittspartiet har styrt i mange år – til Bodø med bilen sin, og de ikke har råd til å betale 3 600 kr for AutoPASS-rabatt, koster ferga da 996 kr.

Spørsmålet mitt er: Hva vil ferga fra Røst til Bodø koste med en bil?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det er sånn at med dei endringane me legg opp til her, vil òg denne typen ferjer få ein lågare kostnad. Det eg har fått føringar om frå Stortinget, er at dei ønskjer 50 pst. reduksjon i ein plan, og det er min intensjon å følgje opp det. Da vil denne ferjestrekninga bli behandla sånn som dei andre ferjestrekningane. Det er heilt i tråd med min intensjon å følgje opp det forslaget som ligg der.

Det som var mitt poeng med AutoPASS, er at ja, det er 3 700 kr som er grensa i dag på AutoPASS, men det er klart at det gjer òg at dei som brukar den rabatten, først og fremst er dei som reiser ein god del med ferje, altså kystbefolkninga. Viss me ser føre oss at dette skal vere ein rabatt som gjeld alle, kan me godt senke han til 200 kr, sånn som Senterpartiet føreslår, men det vil seie at alle får rabatt, og det vil kunne gå ut over kystbefolkninga.

Siv Mossleth (Sp) []: Jeg skjønner at ministeren ikke kunne ta på krona hva det koster å reise fra Røst til Bodø med en liten personbil, men det koster altså 1 228 kr én vei. Har man ikke råd til AutoPASS, må man doble den summen når man skal tilbake med bilen. Det vil si at det er 2 456 kr tur/retur, altså nesten 2 500 kr. Det er utrolig mye penger for alle, men spesielt for dem som har dårlig råd og ikke kan få denne rabatten.

Gjennom snart åtte år har denne høyreregjeringa, med Fremskrittspartiet på laget, sentralisert, lagt ned tjenester og ført en politikk som har gitt et distriktsopprør. Hva er grunnen til at ministeren ikke kan se for seg å betale etterskuddsvis på ferger, når det gjøres for bompenger på bil hele tida?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det kan godt vere me skal diskutere om me skal ha ei anna løysing på ferjer, men mitt poeng er veldig enkelt: Ja, det har ein kostnad det me gjer på dette området, og da må me ta det frå ein plass. Eg er usikker på om det da er klokt for kystbefolkninga at me tar frå dei den fordelen dei har knytt til rabatten. Er det sånn at me senkar AutoPASS til null – eller i realiteten 200 kr – vil alle få den rabatten, så det er jo eigentleg å ta frå kystbefolkninga ein fordel dei har i dag.

Så kan me seie at me skal senke alt, men da må me òg ha pengar til det. Eg trur det me skal vere forsiktige med no, er berre å slenge ut påstandar om gratis både det eine og det andre. Eg trur befolkninga veit at det vil ikkje bli levert på. Eg trur òg me skal vere klar over at noko av det viktigaste for kystbefolkninga er kva tilbod dei får. Det er ikkje berre pengane som betyr noko.

Arne Nævra (SV) []: I innlegget mitt pekte jeg på følgene av de forslagene som ligger på bordet i dag. Vi så alt i fjor, hvor det ikke var forslag på bordet og ikke var vedtatt noe her i salen om fergeprisene, at det var store køer ved fergeleiene. Nordmenn skulle feriere i eget land. Det er fantastisk det, men det slo altså ut sånn at det ble lange ventetider for lokalbefolkningen.

Det jeg lurte på, var statsrådens vurdering av forslagene som ligger på bordet fra bl.a. Fremskrittspartiet, med tanke på følgene av dem for lokalbefolkningen. Har statsråden og departementet regnet noe ut eller funnet ut og vurdert hvordan dette vil slå ut med hensyn til fergekapasiteten vi har, og hvor mye lokalbefolkningen nå eventuelt må vente?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det er eit godt spørsmål. Eg trur ikkje eg skal gi eit inntrykk av at me har veldig tydelege svar på det, men me veit jo at viss ting blir gratis, blir det større etterspurnad. Eg trur òg at sommaren 2021 kjem til å bli ein Noreg-sommar for dei fleste av oss. Me såg ein del køar nettopp knytt til ferjene. Eg trur det er ein del av det lokalbefolkninga er van med. Dei veit at nettopp i sommarmånadane er det kø. Men det er vanskeleg å legge det opp etter ein etterspurnad knytt til den tida der f.eks. kysten er ein del av reiselivsmåla våre. Eg trur på ein måte at det å legge opp til eit tilbod som ligg så høgt, er vanskeleg.

Det eg trur kystbefolkninga er oppteken av, er at dei får eit tilbod. Dei synest nok òg prisauken har vore for stor dei siste åra, men eg trur dei er positive til den klimaomlegginga som skjer.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: I lokalavisen iFinnmark i forrige uke kunne vi lese at Senterpartiet vil straffe folk i kystsamfunnene. De støtter ikke Fremskrittspartiet som har jobbet hardt og lenge for gratis ferge.

Senterpartiet har i alle år tatt kampen for billigere ferge og hurtigbåt. Vi vil starte nå med å gi gratis ferge og hurtigbåt til samfunn uten veiforbindelse til fastlandet og fergesamband med under 100 000 passasjerer årlig.

Fremskrittspartiet har ikke foreslått å gjøre fergene gratis, men de har foreslått at regjeringen skal legge fram forslag om det til neste år. Fremskrittspartiet har ingen troverdighet i fergepolitikken. Et gedigent fergeopprør var arven etter Fremskrittspartiets seks år i regjering, med ansvar for finans og samferdsel. Fergeopprøret kom fordi Fremskrittspartiet og regjeringen ikke ville få ned fergeprisene. Tvert imot økte fergeprisene enormt med Fremskrittspartiet i regjering. Fremskrittspartiet var tidligere også imot bompenger, men resultatet etter at Fremskrittspartiet hadde samferdselsministeren og finansministeren, var at det aldri har blitt innkrevd så mye bompenger som i den perioden.

Før jul la Senterpartiet fram et representantforslag om en bedre båt- og fergepolitikk. Blant forslagene var å utrede en nasjonal maksimalpris for båt- og fergebilletter, hvor staten fullt ut kompenserer fylkenes inntektstap ved innføring av en slik ordning. Kun Senterpartiet og Rødt stemte for dette forslaget. De andre partiene stemte imot.

Jeg oppfordrer alle til å støtte forslagene til Senterpartiet, både:

«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med gratis ferge og hurtigbåt for samfunn uten veiforbindelse til fastlandet og vurdere å gjøre alle fergesamband med under 100 000 passasjerer årlig gratis.»

Og:

«Stortinget ber regjeringen innføre etterskuddsbetaling for AutoPASS på ferge, med et depositumsbeløp, lik ordningen med AutoPASS for bompenger.»

Det betyr altså gratis, for å få denne ordningen. Folk betaler nok avgifter og skal etter vår mening ikke betale flere tusen kroner for å få denne brikken.

Helt til slutt har jeg lyst til å si at vi har fått mange nye ferger, såkalte miljøferger. Men det som er viktig, er at når Stortinget bestemmer at man skal få slike ferger, må man sørge for at disse fergene tåler å gå når det er litt dårlig vær. Det er etter min erfaring ikke tilfellet, sånn som det er nå.

Presidenten: Då vert det pause fram til voteringa kl. 15.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) []: Vi har ganske nylig – i går – diskutert nordområdemeldingen, der det presiseres at de overordnede politiske målene for Nord-Norge bl.a. er boattraktivitet, velferd og økt jobb- og verdiskaping. Samtidig mener distriktsdemografiutvalget at man bør redusere prisene eller fjerne billetter på ferjer med ledig kapasitet for å øke nytten av ferjetilbudet. Senterpartiets forslag i saken tar inn i seg begge disse aspektene, men viktigst er det at det er et forslag som er et krav fra kystbefolkningen selv. Vi kan ikke forvente at folk skal bo der ressursene finnes, når det koster en kvart månedslønn å ta med familien og campingvogna på helgetur til nabokommunen.

Så er spørsmålet: Hvorfor skal staten bidra med mer? Jo, det er fordi bosetting og verdiskaping i hele landet krever politisk vilje og politisk prioritering, og Senterpartiet ønsker å prioritere nettopp det. Hvis vi ser på driftsbudsjettene til ferjefylkene, er det innlysende at det ikke er mer å hente. Rutetilbudet er tatt ned til langt under det som bør være et minimum, og prisene er for høye. Det er vi i Senterpartiet smertelig klar over, men det er ikke mer å gå på i dagens inntektssystem og med dagens ordninger.

Samtidig, som vi har vært inne på tidligere, legges det om til lav- og nullutslippsfartøy som et statlig krav. Dette er dyrt, men kompenseres ikke fullt ut. Når tre nye ferjesamband på Helgelandskysten nå straks går over til elektrisk drift, reduseres utslippene med 4 000 tonn CO2 årlig. Det er veldig bra, men vi mener at merutgiftene må kompenseres fullt ut av staten og ikke belastes fylkeskommunene.

Senterpartiet foreslår også at betaling med AutoPASS på ferjene må bli lik ordningen for bombrikker. Da betales kun et depositum på 200 kr, og reiste turer etterfaktureres. Dagens løsning med skyhøye forhåndsinnbetalinger er svært urettferdig. Den rammer fryktelig skjevt i samfunnet og gjør at mange rett og slett ikke har råd til rabatt. Samtidig må transportaktører langs kysten betale hundretusener av kroner til Skyttel AS. For oss som er avhengige av ferje, er det vår «bomvei», og vi mener at ordningene må sidestilles. Derfor er 200 kr nok.

Jeg merket meg at statsråden var bekymret for at dersom alle skulle få den samme rabatten, ville det igjen gå ut over kystbefolkningen, men jeg mener at når alle kan skaffe seg bombrikker for bil til 200 kr, uavhengig av hvor man bor hen i landet, bør det være likt for ferjer.

Jeg skulle selvfølgelig ønsket at et flertall i Stortinget så viktigheten av å støtte opp om forslagene våre i denne saken. Alle fagre ord om distriktssatsing, næringsutvikling, verdiskaping og bolyst faller på steingrunn om man ikke ser nødvendigheten av å innføre den ene reformen som folk faktisk vil ha, nemlig den om finansiering av ferje- og hurtigbåttilbudet.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Siv Mossleth (Sp) []: Det er ikke bare enkelt å ta opp tråden etter en halv time med avstemning i Stortinget. Men jeg har bedt om ordet for å presisere en del detaljer i denne saken.

Aller først har jeg lyst til å opplyse om at Senterpartiet vil stemme subsidiært for forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og SV, og subsidiært for forslag nr. 7, fra SV. Og det er jo sånn at vedtaket i denne saken er at representantforslaget vedlegges protokollen.

Så har jeg lyst til å presisere litt videre omkring det ministeren sa om at tilbudet er viktig, det er ikke bare prisen som gjelder. Det er Senterpartiet helt enig i. Forslag nr. 1, som er fremmet fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet, er veldig tydelig på at vi vil ha en plan for hvordan ferge- og hurtigbåttilbudet langs kysten kan sikres og forbedres. Det hjelper ikke med billig eller gratis ferge hvis fergen ikke går. Så vi må bare få kvittert ut at den saken er helt klinkende klar: Vi ønsker å ha gode og forbedrede tilbud.

Så tok representanten Bøkestad Andreassen opp hvordan mange av forslagene våre helt konkret er.

Forslag nr. 4 gjelder gratis ferge og hurtigbåt for samfunn uten veiforbindelse til fastlandet og fergesamband med under 100 000 passasjerer årlig.

Vi vil ha en makspris for pendlere som er avhengige av ferge- og hurtigbåttilbud.

Vi vil også ha AutoPASS for ferge, med et depositumsbeløp, lik ordningen med AutoPASS for bompenger. Det går for bil, og det må gå an også for bil på ferge.

Til slutt har jeg lyst til å si litt om hvor viktig verdiskaping i distriktene er. Mange av de samfunnene som er avhengig av båt og ferge, er også samfunn med veldig høy verdiskaping. Det kan være lite folk på en del av disse stedene langs kysten, men det er ofte samfunn som er kjempeviktige for de store eksportinntektene vi har fra fiske og havbruk.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) []: Nå sitter ikke jeg i denne komiteen, men som innbyggere i Nordland er det klart at fergedebatten får vi jo med oss. Jeg observerer at Senterpartiet, i diverse lokale medier, harselerer med at Fremskrittspartiet nå har blitt så lei seg for at vi ikke får støtte for at alle ferger skal være gratis, og så påstår de også at dette er noe nytt vi har kommet med, plutselig, etter at vi har kommet ut av regjering.

Da må jeg få lov å påpeke at nok en gang er dessverre Senterpartiet ganske historieløse. Fremskrittspartiet har hatt gratis ferger i sitt partiprogram i mange år, men innretningen har vært litt forskjellig etter at de rød-grønne lovte oss en revolusjon på området, etter at de rød-grønne i kommuneproposisjonen lovte at alt kom til å bli så bra da forvaltningsreformen ble vedtatt i 2010, en reform som nærmest skulle ta fylkeskommunene og fergene til nye høyder. Men fylkeskommunene tar ikke ansvaret sitt. De legger bare større og større byrder på innbyggerne, som er avhengig av disse tjenestene.

Så dette er ikke noe nytt. Når Senterpartiet nok en gang kommer med påstander ut av det blå – eller kanskje jeg skal si ut av det grønne – bør de sjekke historien rundt dette.

Samtidig er det sånn at Senterpartiet også beskylder Fremskrittspartiet for å ha glemt hurtigbåtene. Dette er også beviselig feil. Vi står jo sammen med Senterpartiet i merknaden som akkurat sier at høye utgifter til ferge og hurtigbåt rammer skjevt, og at innbyggerne langs kysten rammes urimelig hardt.

I tillegg står det under Fremskrittspartiets merknader at vi støtter subsidiært Senterpartiets forslag nr. 1, som nå har blitt forslag nr. 4, som går ut på at «Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med gratis ferge og hurtigbåt for samfunn uten veiforbindelse» etc. Dette er altså forslag som Fremskrittspartiet støtter subsidiært, selv om vi selvfølgelig hadde håpet at vårt forslag om gratis ferge for alle hadde blitt vedtatt.

Men når det står sånn i klartekst i innstillingen fra Senterpartiet, hvorfor skal Fremskrittspartiet skrive et eget forslag? Og da lurer jeg på om det er sånn at Senterpartiet egentlig er imot at Fremskrittspartiet støtter noen av deres forslag. Da burde de jo heller si det enn å prøve seg på en alternativ historieskriving.

Helge Orten (H) [15:43:37]: Denne debatten er mer meningsfull hvis vi gjør den når vi vedtar budsjett, der vi faktisk må prioritere å bruke penger på å gjennomføre de forslagene som vi legger på bordet. Derfor har det vært vår innstilling hele tida at vi er positive til å se på reduserte ferjetakster, men vi mener det må gjøres i forbindelse med de løpende budsjettene.

Nå foreligger det et anmodningsvedtak – det er faktisk to, men ett spesielt – som skal følges opp i forbindelse med revidert budsjett. Da vil vi få en reell diskusjon, der alle partier må sette seg ned og vurdere dette opp mot andre prioriteringer som en måtte ha, og få laget en forpliktende plan for reduksjon av ferjepriser. Det ser jeg fram til, og det blir veldig positivt.

Så en liten kommentar til at Senterpartiet sier at de i alle år har kjempet for billigere ferjer. Ja, har Senterpartiet egentlig det? Hvis vi går tilbake og ser på de alternative budsjettene som Senterpartiet har lagt fram, i hvert fall gjennom alle de årene jeg har vært på Stortinget, kan ikke jeg oppdage veldig store grep for å få ned ferjeprisene, og det er jo da en rett og slett må prioritere. Jeg greier ikke å finne de store grepene for å gjøre de store reduksjonene i ferjepriser i Senterpartiets alternative budsjetter.

Det andre er at der Senterpartiet selv sitter og styrer ute i fylkeskommunene, har de gjort det motsatte. De har jo økt ferjeprisene. En kan gjerne skylde på at det ikke er nok midler tilgjengelig, men det er jo den modellen som Senterpartiet selv var med og vedtok i 2010. Det er innenfor den rammen som fylkeskommunene har, at en skal prioritere dette, og den friheten har jo også Senterpartiet hatt i fylkeskommunene til å redusere ferjeprisene, hvis de ønsker det. Så jeg mener at det å gjøre seg så veldig høy og mørk nå – hvis det er et parlamentarisk uttrykk, president – og si at de alltid har sittet her og bidratt til å prøve å redusere ferjepriser, det blir rett og slett bare feil. Jeg kan ikke finne igjen det i det arbeidet som Senterpartiet har gjort i Stortinget, og jeg greier ikke å finne det igjen i det arbeidet Senterpartiet har gjort ute i fylkeskommunene.

Helge André Njåstad (FrP) []: Det var interessant å følgja slutten av debatten før voteringa i stad, der det høyrest ut på Senterpartiet nærmast som om det er eit problem at Framstegspartiet ønskjer gratisferjer. Ein skriv lesarinnlegg og prøver å laga eit nummer av at Framstegspartiet ikkje fekk til nok i regjering på dette feltet, og ein lagar nesten eit nummer av at ein ikkje har gjort nokon ting. Ser ein på fakta, ser ein kva ein har auka inntektene til fylkeskommunane med i dei snart åtte åra som me har samarbeidd på borgarleg side. Det er betydelege beløp som er stilte til rådvelde. Utfordringa er at politikarane i fylkeskommunane har prioritert å bruka dei pengane på noko anna. Dei har ikkje brukt dei til det som me gjerne skulle ønskt: meir vegbygging og lågare ferjeprisar. Det er difor fleirtalet i denne salen bør ta inn over seg at ein har laga eit system med fylkeskommunar som direkte hindrar at pengane blir målretta til det som me ønskjer at dei skal brukast til.

Om ein ser på historikken til Senterpartiet her, er det ikkje mykje å ropa hurra for. Eg var vararepresentant i den siste perioden til den raud-grøne regjeringa og var inne her eit par veker og stilte då nokre spørsmål til samferdselsminister Marit Arnstad. Eg vil anbefala alle senterpartistar både her i salen og i landet til å lesa dei svara eg fekk frå Marit Arnstad, som då var samferdselsminister. Det er ganske likt dei svara som dagens samferdselsminister gjev. Ein peikar på ei forvaltningsreform og at dette er eit ansvar som fylkeskommunen har. Difor var det ikkje mogleg for dåverande samferdselsminister å gjera noko då eg stilte spørsmål. Det var heller ikkje mogleg å gjera noko med utfordringa på forskotsinnbetaling for å få rabatten. Då svarte dåverande samferdselsminister frå Senterpartiet at nei, det går ikkje an, då vil alle få rabatten, då vil økonomien kollapsa i finansieringsopplegget, så ho rådde frå å gå vidare med det. Då kan jo ikkje Senterpartiet no lata som dei er for noko som dei sjølve har hatt moglegheit til å innføra då dei sat med samferdselsministeren. Det er rett og slett ikkje truverdig, det som Senterpartiet driv med i ferjeprispolitikken.

Hadde ein verkeleg vore oppteken av dette, kunne ein røysta for det forslaget me hadde i krisepakka. Då hadde det vore halv pris frå 1. mars i år. Det er ingen ting i vegen for at ein kan slutta seg til dei forslaga me har hatt, men å angripa oss for at me ikkje har gjort nok, blir heilt feil når alle fakta viser at me både har bidratt med meir pengar til fylkeskommunane, me har bidratt med forslag her, og me har føreslått å leggja ned fylkeskommunen, noko som ville betydd at Stortinget hadde hatt direkte finansieringsansvar.

Om ein vil ha lågare ferjeprisar, er det i alle fall ikkje modellen å røysta Senterpartiet til hausten. Då bør ein heller styrkja Framstegspartiet, sånn at me kan få regjeringa i retning av å gjera meir på dette feltet.

Presidenten: Representanten Siv Mossleth har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Siv Mossleth (Sp) []: Høyre og Fremskrittspartiet har vært ansvarlig for statsbudsjettene i snart åtte år. De har sultefôret fylkeskommunene. Senterpartiet har lagt inn mer penger i budsjettene til fylkeskommunene alle de årene.

Så til representanten Søttar: Fremskrittspartiet har hatt samferdselsministeren gjennom mange år. Jeg har lyst til å spørre representanten Søttar om hun vet hva det koster med en personbil fra Røst. Representanten var jo ikke til stede da vi snakket om dette tidligere i dag. Det koster altså 1 228 kr hver vei hvis man ikke har råd til å kjøpe AutoPASS for ferge. Det gir tur-retur en kostnad på nesten 2 500 kr – og det er på den vakta Fremskrittspartiet har hatt.

Kirsti Leirtrø (A) []: Det er litt av noen historiefortellinger vi får fra Stortingets talerstol. Igjen skylder Fremskrittspartiet på fylkeskommunen, men det er også riksveisamband som har de samme økningene i takster. Det er et samstemt storting som har bedt regjeringen om å komme tilbake i revidert med halvering av takstene, harmonisere og se også på AutoPASS og få redusert forskuddsinnbetalingen.

Fylkesveisambandene og hurtigbåtene har fylkeskommunene ansvar for, og de fikk det i 2010. Fra 2013 var Fremskrittspartiet en del av regjeringen. Etter det har det vært behov for ny teknologi, etter at Stortinget har vedtatt klimamål, og dette har ikke vært fullfinansiert. Vi har innført en tunnelsikkerhetsforskrift der det ikke har vært fullfinansiert. Vi har en rassikringsplan som ikke er fulgt opp. Vi har en bredbånds- og mobildekning som stadig krever fylkeskommunale midler. Så totalt er det sånn at det fylkeskommunen har fått ansvaret for av nye oppgaver, ikke er finansiert, og det må også Fremskrittspartiet være med og ta ansvaret for.

Jeg er enig med representanten Orten i at dette har Stortinget allerede gjort vedtak om, så det blir litt valgkamputspill. Vi får se på hva regjeringen kommer tilbake med i revidert, og så får vi se om vi skal justere de løsningene som kommer da.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er mange artige historiefortellinger fra talerstolen her i dag når det gjelder ferger og fergepriser. Det morsomme er at da Senterpartiet og Arbeiderpartiet styrte Samferdselsdepartementet for åtte år siden, var samferdselsbudsjettet cirka halvparten av det det er i dag. Det betyr definitivt at det har kommet mye penger for å sørge for å styrke samferdsel i hele landet. I tillegg er det ikke slik at fylkeskommunene er sulteforet. Fylkene har fått ganske mye ekstra penger i de årene Fremskrittspartiet var en del av regjeringen, og av regjeringen nå.

Når jeg hører på Senterpartiet, er det som om man har masse penger. Hvor mye penger hadde Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett til ferger i år? Det var ikke en eneste krone for å redusere prisen på fergebillettene. De hadde penger for å kompensere noe for økte kostnader i forbindelse med nullutslippsferger, men det var ikke penger for å redusere prisen på fergebilletter.

Det er greit å ha med seg at Senterpartiet sier at vi ikke gjorde så veldig mye. Jo, vi gjorde faktisk ganske mye. Men Fremskrittspartiet ønsker enda mer. Vi ønsker å fjerne det at man må betale for å reise med ferge i Norge.

Senterpartiet har i åtte år ikke fått til noen ting her i denne sal, men de har styrt de fleste fylkene rundt omkring, sammen med de rød-grønne partiene. Det de har gjort, er å øke prisen. De har bygd nye ferger som koster mye mer penger, og som gjør at man fikk fergeopprøret fordi man ikke hadde tatt utfordringene inn over seg, men det har Fremskrittspartiet gjort. Derfor har vi det forslaget som foreligger i dag, om å sørge for gratis ferger.

Det er litt rart å høre på Senterpartiet som sier at dette er egentlig det de vil, men de kommer ikke til å stemme for forslaget. Vi stemmer nå for noen av de forslagene vi er for, selv om de ikke er like gode som Fremskrittspartiets forslag om å ta bort prisen for å reise med ferge i Norge.

Til representanten Nævra: Jeg har ikke hørt noe annet enn at vi har pratet om kollektiv. Da tør jeg å minne om at under åtte år med rød-grønn regjering fikk denne byen her knapt én krone. Det var omtrent glansbilder, det man fikk til å styrke kollektivsatsingen. Etter nesten syv år med Fremskrittspartiet i regjering og snart åtte år med en ikke-sosialistisk regjering har Oslo fått mange, mange hundre millioner kroner for å styrke kollektivtilbudet, nettopp for å gjøre det billigere for dem som bruker det.

Til Senterpartiet, som prøver å harselere med Fremskrittspartiets motstand mot bompenger: Ja, Fremskrittspartiet har stemt imot over 40 av de bompengeprosjektene som har vært fremmet i denne salen siden 2010. Senterpartiet, som later som om de er imot, har ikke stemt imot et eneste forslag – ikke et eneste ett av de 80 forslagene som har vært behandlet i denne salen. Det viser vel at det er Senterpartiet som burde gå i seg selv.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se torsdag 22. april