Presidenten: Etter
ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Helge Orten (H) [14:14:36 ] (komiteens leder og ordfører for
saken): Med erfaring fra den forrige saken, og kanskje mangel på
erfaring med å kjøre motorsykkel, har jeg desto mer erfaring med
å kjøre ferge. Vi skal over til sjøveien.
Først av alt vil
jeg takke komiteen for et godt samarbeid i saken. Med den mengden
av forslag vi har liggende i komiteen for øyeblikket, håper jeg
vi kan bevare den gode samarbeidsånden også fram til sommeren.
Komiteen er bedt
om å behandle forslagene nr. 1, 3 og 4 i representantforslaget fra
flere medlemmer av Senterpartiet. Det har vi gjort, og jeg vil redegjøre
for vårt syn i saken. Jeg regner med at de andre partiene selvfølgelig
redegjør for sine forslag og sine syn.
I behandling av
Prop. 79 S for 2020–2021 tidligere i år gjorde flertallet følgende
vedtak:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2021 med forslag til reduserte
fergetakster allerede for inneværende år, og en forpliktende plan
for halvering av fergepriser på både riksveg- og fylkesvegsamband.
Løsninger for lavere takster for pendlere skal prioriteres og reduksjonen
skal finansieres av staten.»
I tillegg foreligger
det også et vedtak fra i fjor som lyder som følger:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
lavere forskuddsbeløp for AutoPASS for ferge, og at dette blir vurdert
for alle takstgrupper.»
Etter vår oppfatning
vil det være fornuftig å se disse forslagene som fremmes i denne
saken, i sammenheng og oppfølging av disse to anmodningsvedtakene
som Stortinget allerede har hatt til behandling og vedtatt. Da ville
vi fått en mer helhetlig vurdering der også de økonomiske virkningene
ble vurdert og de nødvendige bevilgningene kan gjøres.
Vi er positiv
til å bidra til en reduksjon i fergeprisene, men vi vil ikke stemme
for noen av forslagene som er fremmet i denne saken, nettopp fordi
vi mener det må behandles i forbindelse med de løpende budsjettene. Da
Stortinget har anmodet regjeringa om å komme tilbake til disse spørsmålene
allerede i revidert nasjonalbudsjett, mener jeg det hadde vært mest
ryddig om denne debatten ble tatt når regjeringa har lagt fram sitt
forslag.
Utover det har
vi ikke så mye mer å bemerke til denne saken nå. Vi kommer tilbake
til dette når regjeringa legger fram sitt forslag i revidert nasjonalbudsjett.
Kirsti Leirtrø (A) [14:17:04 ] : Jeg har også betydelig mer
erfaring med å kjøre med ferge enn med lett motorsykkel.
Arbeiderpartiet
deler forslagsstillernes syn på at høye utgifter til ferge og hurtigbåt
rammer skeivt. Mye av verdiskapingen og det vi skal leve av i framtiden,
ligger ved kysten. Under denne regjeringen har ferge- og hurtigbåttakstene
økt voldsomt. Det gjelder på både riks- og fylkesveisamband. Det
er innbyggerne som har måttet ta kostnadene ved de klimamål og -krav
Stortinget har vedtatt.
Det er også ved
innføring av AutoPASS noe som har gjort at fergeturen er gratis
for passasjerer, men økt kostnaden for de som kjører alene og er
avhengig av bil.
Arbeiderpartiet
fremmet for ikke så lenge siden et representantforslag om å redusere
beløpet for forskuddsinnbetaling for å få rabatt. Stortinget vedtok
– som representanten Orten sa – å be regjeringen vurdere lavere forskuddsbeløp
for AutoPASS for ferge for alle takstgrupper. Stortinget vedtok
også å be
«regjeringen komme tilbake i revidert
nasjonalbudsjett for 2021 med forslag til reduserte fergetakster
allerede for inneværende år, og en forpliktende plan for halvering
av fergepriser på både riksveg- og fylkesvegsamband. Løsningen for
lavere takster for pendlere skal prioriteres og reduksjonen skal
finansieres av staten».
Dette er Arbeiderpartiet
veldig godt fornøyd med. Vi mener det er naturlig å vurdere nye
forslag nå knyttet til fergepriser og forskuddsinnbetaling opp mot
de bestillingene Stortinget allerede har gjort, og som vi forventer
kommer i revidert nasjonalbudsjett.
Vi mener også
at de statlige bevilgningene til fylkeskommunene ikke har stått
i forhold til de kostnadene båt- og fergefylkene har, basert på
de krav Stortinget har vedtatt når det gjelder slike nasjonale klimamål.
Dette har vi påpekt og prioritert med økte overføringer i vårt alternative
statsbudsjett.
Vi mener også
det er nødvendig med en harmonisering av takstene gjennom hele landet
for å få dem rettferdige for både riks- og fylkesveisamband, og
at dette må skje i dialog med fylkeskommunene. Og det er viktig for
oss at staten tar kostnadene.
Vi vil følge opp
denne saken når vi ser hva regjeringen kommer med i revidert, og
jeg tar opp forslag nr. 2, som Arbeiderpartiet er en del av.
Presidenten: Da
har representanten Kirsti Leirtrø tatt opp det forslaget hun refererte
til.
Bård Hoksrud (FrP) [14:20:35 ] : Fremskrittspartiet mener at
både riks- og fylkesveiferjene er svært viktige for både folk og
næringsliv. Mange steder er ferja eller hurtigbåten det samme som
bussen, trikken og T-banen på det sentrale Østlandet, fordi man
er avhengige av å bruke dette tilbudet for å komme seg til og fra
jobb eller på andre aktiviteter.
Så er det jo litt
interessant med forslaget fra Senterpartiet. Fremskrittspartiet
ønsker i utgangspunktet at ferje som en del av infrastrukturen skal
være gratis for dem som bruker dette tilbudet, på samme måte som
vi mener at bompenger er en uting og en ufyse som vi helst ikke
vil ha noe av. Derfor har vi også forslag om at det fra 2022 skal
være gratis med ferje i Norge. Dessverre ser det ikke ut som om
vi får flertall for det nå, men vi er glad for at vi har fått gjennomslag
for at man skal se på AutoPASS-ordningen, og ikke bare på personbil,
som Senterpartiet foreslår, men på alle typer bil, for det utgjør
også store kostnader for næringslivet å betale for å kjøre med ferje.
Derfor er vi glad for at det kommer en sak tilbake til Stortinget
allerede i revidert, for det må regjeringen gjøre på grunn av det
kravet og det anmodningsvedtaket som ligger der, som både går på
å redusere ferjetaksten og på det som gjelder AutoPASS.
Men allikevel:
Det er litt morsomt å se Senterpartiets forslag og konsekvenser.
Jeg gikk inn og fikk en oversikt over Møre og Romsdal, og der er
det 24 ferjestrekninger med riks- og fylkesveiferjer, hvor 18 av
dem har trafikk på over 100 000 passasjerer. Og tallene for 6 av
de 24 ferjestrekningene: Molde–Vestnes, 1,5 millioner, Hareid–Sulesund,
1,2 millioner, Sykkylven–Magerholm, 1,1 millioner, Volda–Lauvstad
og Stranda–Liabygda, 323 000 passasjerer, eller reisende. Her er
det altså noen som skal betale full pris hvis Senterpartiets forslag
i dag går gjennom. Fremskrittspartiet synes det er dumt, på samme
måte som vi synes det er dumt at de som er avhengige av å kjøre
Bastø Fosen, Horten–Moss, skal måtte betale full pris.
Så det er forskjellen.
Vi er opptatt av at alle bør få reise med ferjer uten å betale for
det, fordi det er en del av infrastrukturen. Det har vi ikke klart
å få flertall for, men vi fremmer vårt forslag igjen.
Så har vi et forslag
som vi er sammen med Senterpartiet om, forslag nr. 1, og vi vil
subsidiært støtte forslag nr. 4, selv om vi mener at det forslaget
er litt urimelig for mange som reiser med ferjer og er avhengig
av ferjer og hurtigbåter, og som fortsatt ikke får noen reduksjon
i taksten. Men det er bedre enn ingenting.
Presidenten: Representanten
Bård Hoksrud har da tatt opp de forslagene han refererte til.
Siv Mossleth (Sp) [14:24:08 ] : Senterpartiet tar opp kampen
for bedre og billigere ferge- og hurtigbåttilbud, og jeg tar opp
de forslagene som Senterpartiet har fremmet i denne saken.
Jeg vil presisere,
etter å ha hørt på de andre talerne, at denne saken går mye lengre
enn fergeforliket, som de refererte til. Senterpartiet står bak
fergeforliket, men med dette forslaget ønsker vi å gå mye lengre.
Til representanten Hoksrud: Nei, Senterpartiet går ikke inn for full
pris på de fergestrekningene som han nevnte, vi står bak fergeforliket
om halv pris på disse strekningene. I tillegg ønsker vi og fremmer
forslag om makspris for pendlere. Så denne fergekampen som vi har
stått i fremste rekke for å føre, vil jo føre til billigere priser
for alle. Men med dette forslaget vil vi begynne med gratis båt
og ferge til dem som bor lengst ute, og dem som ikke har fastlandsforbindelse.
Senterpartiet
har i alle år vært de som har tatt denne kampen. I den siste tida
er det jo stadig flere som har sluttet seg til vårt standpunkt,
og det er kjempebra, for vi trenger at flere partier engasjerer
seg for å få ned prisene. Høye utgifter til ferger og hurtigbåt
rammer skjevt, både sosialt og geografisk, og innbyggerne langs
kysten rammes urimelig hardt. Ettersom billettene på ferge og hurtigbåt
ikke differensieres etter inntekt, er dette nok et eksempel på en
kostnad som rammer dem med lavest inntekt hardest. Derfor vil Senterpartiet
sørge for billigere ferger og hurtigbåter.
Fremskrittspartiet
prøver nå å framstille partiet som kystens helter, men hvis en leser
det forslaget som kommer fra Fremskrittspartiet, har de ikke foreslått
å gjøre fergene gratis. De har foreslått at regjeringa skal legge
fram forslag om det til neste år. Fremskrittspartiet har hatt ansvaret
for alle statsbudsjett siden 2013, så hvor troverdig er det at de
først nå foreslår å gjøre noe med fergeprisene? Men det er godt
å se at flere støtter Senterpartiet i at billigere ferger og hurtigbåter
er viktig for å sikre bosetting i hele landet. Distriktsdemografiutvalget,
ledet av Victor D. Nordman, trakk bl.a. fram at gratis eller billigere
ferger er et veldig viktig distriktspolitisk tiltak, og i deres
rapport, som ble presentert i desember 2020, skriver utvalget at
«det er sløsing med samfunnets ressurser
å kreve inn fergebilletter og bompenger på strekninger og fergetilbud
som vil ha ledig kapasitet selv uten brukerbetaling».
Presidenten: Representanten
Siv Mossleth har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Arne Nævra (SV) [14:27:36 ] : SV mener også, som regjeringspartiene,
at det er naturlig å vurdere forslag knyttet til fergepriser i oppfølgingen
av anmodningsvedtaket gjort her i salen 23. februar i år. Det var
jo SV med på. Vi tar det for gitt at Stortinget vil få regjeringas konkrete
oppfølging i samband med revidert nasjonalbudsjett i vår. Men når
herværende forslag først er fremmet, vil SV gjerne påvirke innretningen
best mulig, i form av egne enkeltforslag.
Fremskrittspartiet
har i et par runder foreslått gratis ferger fra neste år – enkelt
og greit. Det er kanskje en besnærende tanke, og hadde SV vært populistisk
nok og kun hatt stemmekjøp i tankene, kunne det kanskje være noe
for et distriktsparti som SV. Men et ørlite krav til konsekvent
tekning burde vi vel forlange, også av Fremskrittspartiet? Hva med
kollektivtrafikk ellers? Jeg hørte representanten Hoksrud tok parallellen
til annen kollektivtrafikk. Det har vi ikke hørt noe som helst om
fra denne talerstolen fra Fremskrittspartiets munner. Hva med T-bane
og tog? Ekspressbusser fra distriktene, skal de også være gratis?
Hvorfor skal det være forskjell her? Jeg aner en forskjell. På ferger
er det biler involvert. Når det gjelder bompenger, er det biler
involvert. Kan det være en fellesnevner? Jeg bare spør. Det kan
hende jeg tar feil. Det er iallfall dette som er bakgrunnen for
forslag nr. 8, fra SV, om kollektivtrafikken. Dessuten, en ørliten vurdering
av hva et forslag innebærer, bør vel også forlanges. Jeg kan ikke
se noe forbehold, verken i Fremskrittspartiets forslag eller i Senterpartiets
forslag om nærmest gratis AutoPASS-brikke og gratis ferge til øyer under
en viss befolkningsmengde. Hva med lokalbefolkningen som må stå
i kø hele sommeren fordi det sjølsagt ikke er kapasitet til å ta
med østlendinger og utlendinger som skal på ferietur til fergefylkene
– hva med det, kilometerlange køer? Er det da kanskje en bjørnetjeneste
Fremskrittspartiet og Senterpartiet tilbyr her?
SV mener det er
viktig å få ned fergeprisene, spesielt for pendlerne, for dem som
er fastboende på øyene. Vi er nødt til å skille mellom lokale og
tilreisende passasjerer. Derfor fremmer vi forslag nr. 7.
Forskuddsbetalingen
til AutoPASS-brikke og medfølgende rabatt er for høy. Det er vel
3 600 kr. Det er altfor høyt for mange. Men den kan heller ikke
settes så lavt at den ikke har noen mening med hensyn til rabatt.
Da kan jo alle få rabatt, og alle tilreisende turister vil ha brikka.
Da er vi jo like langt – eller enda verre stilt.
Dermed tar jeg
opp de forslagene som SV står bak. Jeg vil annonsere at vi vil stemme
for forslag nr. 5, fra Senterpartiet, og inviterer dem til å støtte
forslag nr. 7, fra SV, som jo er enda bedre.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten: Representanten
Arne Nævra har teke opp dei forslaga han refererte til.
Jon Gunnes (V) [14:30:54 ] : Det har vært et stort engasjement
rundt fergepriser og hurtigbåtpriser, som litt av saken gjelder
i dag. Jeg må nok si meg enig med forrige taler, representanten
Nævra, i at man kan sammenligne dette med mange andre billettpriser
i kollektivtrafikken. Der tror jeg i hvert fall ikke Venstre har
så veldig dårlig samvittighet, i og med at vi kjemper knallhardt
for å sette ned prisen på kollektivreiser. For vi har tro på markedsmekanismene,
slik at dess billigere, dess flere brukere. Det er jo det som selvfølgelig
kan være faren når det gjelder ferger og hurtigbåter, at det ikke
blir plass til alle. Arne Nævra var inne på den problematikken.
Men generelt mener
nok Venstre at prisen bør settes ned, og vi er spent på forslagene
som kommer fra regjeringen i revidert nasjonalbudsjett i mai. Det
er der dette hører hjemme. Det må jo løyves penger gjennom et slikt system,
så det er der disse forslagene hører hjemme. Derfor vil vi stemme
som vi har sagt i komitéinnstillingen i dag, i disse spørsmålene.
Så er det dem
som bruker disse tilbudene veldig mye, og det er kanskje dem det
gjelder innenfor også annen kollektivtrafikk, med buss, flerreisekort
og slike ting. Det er nok dem det er viktig å se mot når det gjelder rabattordningene
som er der i dag. For det er klart at de som er avhengig av disse
ferge- og hurtigbåttilbudene til daglig, har en høy utgift til det
og bør fortsatt få en rabattert ordning, slik at det blir en forskjell
mellom disse og dem som kanskje benytter dem bare av og til og i
helger. En forskjellsbehandling skaper egentlig likhet når det gjelder
et fritt bo- og arbeidsområde.
Så er vi i Venstre
svært fornøyd med at vi får mange elektriske fartøyer, både ferger
og hurtigbåter, og det ser vi fram til. Vi tror at de prisene vi
har på drift i dag, straks blir lavere, og da kan det være håp om
at billettprisene kan settes enda litt ned.
Statsråd Knut Arild Hareide [14:34:07 ] : Da har me kome til
ei sak der eg personleg iallfall har eit større erfaringsgrunnlag
enn det eg opplevde Arne Nævra la fram i innlegget sitt. Ikkje berre
har eg reist mykje med både ferje og hurtigbåt, eg har òg hatt som
jobb å ta imot hurtigbåten heime på Bømlo. Da hadde eg to jobbar,
og det var å selje billettar og å ta leideren opp og ned. Begge
oppgåver er eigentleg effektiviserte bort – billettkjøpa gjennom
appar og leideren gjennom at han er blitt automatisk.
Men eg synest
det er flott å sjå det engasjementet som er i Stortinget knytt til
pris for både hurtigbåtar og ferjer. Eg veit at det opptar kystbefolkninga.
Likevel trur eg – og dette skal me ikkje gløyme – at noko av det
aller viktigaste er kva tilbod som er der. Det må me ikkje gløyme
i denne debatten, fordi det me vedtar her, skal betalast. Og det
er no eingong slik at eg trur tilbodet er det aller viktigaste.
Så har me opplevd
at det på ferjer har vore ein ganske stor auke. Det kjem jo av den
AutoPASS-omlegginga me har hatt, som har gjort at det har blitt
gratis for dei som reiser utan bil, altså passasjerane. Så er den
kostnaden lagt over på bilane. Det har ført til ein ganske stor auke.
Me veit òg at
det som er positivt, er at me no har eit stort skifte på klima –
men det gjer at me har ein noko større kostnad i dei første åra,
og det er dei åra me no er inne i. Men så veit me òg at driftskostnadene
på sikt kjem til å bli lågare.
Eg har fått eit
tydeleg oppmodingsvedtak som eg jobbar med å følgje opp, og det
er jo ikkje så lenge til revidert nasjonalbudsjett kjem. Da får
me ta den debatten, slik som fleirtalet i komiteen peikar på. Likevel
har eg lyst til å peike på at me ikkje må gløyme at for kystbefolkninga
er kvaliteten minst like viktig som prisspørsmålet aleine.
Når det gjeld
debatten knytt til AutoPASS: Ja, eg har òg fått med meg den føringa
om å sjå på AutoPASS. Men det er klart at dersom me går ned til
200 kr, er det ein rabatt som gjeld absolutt alle. Da har me eigentleg
tatt frå kystbefolkninga moglegheita for å få den rabatten, for da
er den gitt til alle. Og nokon skal vere med og betale dette, anten
det skjer gjennom statsbudsjett eller om det er sånn at me ser bort
frå denne endringa som kom med forvaltningsreforma i 2010, da fylka
fekk dette ansvaret.
Eg ser fram til
debatten, ikkje minst den som kjem knytt til RNB, og eg gjer det
eg kan for å følgje opp dei vedtaka som allereie er gjorde i denne
salen.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Kirsti Leirtrø (A) [14:37:19 ] : Kostnadene ved det grønne
skiftet har kommet mye for innbyggerne langs kysten. Vi har nettopp
vedtatt en klimaplan og sier at det grønne skiftet kan gi lokal
verdiskaping og nye eksportvarer. Fylkeskommunene har bidratt mye
med innføring av ny teknologi, spesielt på ferje, men på hurtigbåt
er det litt stans. Tilbakemeldingene til oss i transportkomiteen
er at dette med nye båter, infrastruktur og anbudene gjør dette
dyrt.
Kan statsråden
si noe om regjeringens ambisjon når det gjelder framtidens hurtigbåter,
og hvordan kostnadene til fylkeskommunene kan dekkes?
Statsråd Knut Arild Hareide [14:38:14 ] : Eg synest me i hovudsak
har veldig gode erfaringar frå ferjesida. Me har fått til å få klima-
og miljøvenlege ferjer. Det kjem no så å seie i heile landet. Nokre
fylke er naturleg nok litt framfor andre. Det er òg sånn at dette
er norsk teknologi, det er norsk næringsliv som driv den utviklinga.
Eg tenkjer at me må ta lærdom nettopp på hurtigbåtområdet no, at
me får til den same positive utviklinga, at me får nullutsleppsferjer,
og at me òg får teknologi utvikla av norsk næringsliv. Der er jo
eksportmarknaden betydeleg større enn på ferjer. Den løysinga med
at staten har vore med på å spytte inn pengar, men ikkje minst Enovas
viktige arbeid knytt til ferjer, bør òg vere den løysinga me ser
på hurtigbåtområdet. Eg opplever at fylka er offensive og positive,
og eg trur me vil lykkast.
Kirsti Leirtrø (A) [14:39:15 ] : Jeg takker statsråden for
svaret. Det er ikke noen tvil om at dette er store muligheter for
landet vårt og kysten vår.
Statsråden var
også inne på AutoPASS, fordelene for de reisende som ikke har bil,
men at det koster mer for bilistene. Vi får ganske snart, i revidert,
svaret på hvordan statsråden ser det for seg, men spørsmålet mitt
nå er: Vil det være noen endringer i AutoPASS-ordningen? Ser statsråden
for seg at det kan være et svar?
Statsråd Knut Arild Hareide [14:40:01 ] : Eg opplever at det
oppdraget som eg fekk frå Stortinget, var å sjå heilskapen. Da syntest
eg det var naturleg òg å sjå på AutoPASS-nivået. Det eg kommenterte
i innlegget mitt, og som eg synest representanten Leirtrø tar opp
her, er: Kva er det riktige nivået? Eg trur at dei signala eg har fått
frå Stortinget, er at nivået i dag er ganske høgt. 3 700 kr er ein
ganske stor sum. Men viss me vel å gå heilt ned til 200 kr – eg
trur det var representanten Arne Nævra som tok det opp i innlegget
sitt – er det ein rabatt for absolutt alle. Da er på ein måte rabatten
i realiteten borte. Da har me eigentleg valt å gå bort frå det konseptet
me har. Så det er ein debatt me må ta. Men eg har valt òg å sjå
på den problemstillinga. Me veit at me er i innspurten med RNB,
men eg synest det er naturleg at det òg er ein del av det Stortinget
vurderer når RNB kjem, for å sjå heilskapen. Da er absolutt òg AutoPASS ein
del av det.
Bård Hoksrud (FrP) [14:41:20 ] : Jeg synes det er bra at statsråden
snakket mye om kostnadene og at det er noen som må betale hvis man
har gratis ferjer. Men jeg opplever at statsråden er i heiakoret
til dem som er veldig opptatt av at man skal skifte ut til nullutslippsferjer osv.,
og i forbindelse med det er det store kostnader mange steder for
å få på plass infrastrukturen til ferjene.
Kanskje statsråden
vil ha litt mindre optimisme og entusiasme for å påføre den typen
kostnader for dem som bruker ferjene, for det er i stor grad de
som betaler den regningen også, så det handler om hva som er viktig. Er
det faktisk å få kostnadene litt ned for dem som skal betale – eller
fjerne dem, hvis man vil det? Det handler om de politiske prioriteringene.
Ser statsråden at det er en utfordring for dem som er avhengig av
ferjer, så lenge statsråden og regjeringen ikke ønsker å fjerne
kostnadene for dem som bruker ferjene?
Statsråd Knut Arild Hareide [14:42:16 ] : Eg synest det er
eit godt spørsmål representanten Hoksrud tar opp, for eg trur nettopp
at viss me ønskjer den omstillinga, veit me at det kan vere ein
kostnad, og da må me vere med og ta den. Eg trur at det som har
blitt kalla ferjeopprøret, har si årsak i noko av den ekstra kostnaden. Ferjefolket
har vore tolmodig, dei har betalt ferjebilletten i tiår etter tiår,
men dei har opplevd at med noko av det som har skjedd dei par-tre
siste åra, har auken vore for stor. Ja, AutoPASS er ein del av det,
men ikkje heile forklaringa. Òg den klimatilpassinga me er nøydde
til å gjere, har gjort at den auken er komen. Eg trur me skal ta
med oss det. Derfor synest eg at nokon av dei føringane eg har fått
frå Stortinget, har vore positive, men eg trur òg at me er nøydde
til å tenkje nøye gjennom det. Når det gjeld AutoPASS, trur eg det
kan vere riktig å gjere noko med nivået, men kanskje ikkje fjerne
det heilt.
Siv Mossleth (Sp) [14:43:29 ] : I morgen kunne jeg godt ha
tenkt meg å ta en tur til Røst. Ferga går kvart på fem om morgenen
fra Bodø, men koronaen har utsatt den turen min. Røst er et veldig
viktig fiskerisamfunn. Tørrfisk fra Røst er en av nasjonalrettene
i Italia. Naboøya Værøy er også veldig stor på fisk.
Dersom en av dem
som bor på Værøy, trenger å ta en liten personbil ut av kommunen,
ta den statlige ferga – som samferdselsministre fra Fremskrittspartiet
har styrt i mange år – til Bodø med bilen sin, og de ikke har råd
til å betale 3 600 kr for AutoPASS-rabatt, koster ferga da 996 kr.
Spørsmålet mitt
er: Hva vil ferga fra Røst til Bodø koste med en bil?
Statsråd Knut Arild Hareide [14:44:31 ] : Det er sånn at med
dei endringane me legg opp til her, vil òg denne typen ferjer få
ein lågare kostnad. Det eg har fått føringar om frå Stortinget,
er at dei ønskjer 50 pst. reduksjon i ein plan, og det er min intensjon
å følgje opp det. Da vil denne ferjestrekninga bli behandla sånn
som dei andre ferjestrekningane. Det er heilt i tråd med min intensjon
å følgje opp det forslaget som ligg der.
Det som var mitt
poeng med AutoPASS, er at ja, det er 3 700 kr som er grensa i dag
på AutoPASS, men det er klart at det gjer òg at dei som brukar den
rabatten, først og fremst er dei som reiser ein god del med ferje,
altså kystbefolkninga. Viss me ser føre oss at dette skal vere ein
rabatt som gjeld alle, kan me godt senke han til 200 kr, sånn som
Senterpartiet føreslår, men det vil seie at alle får rabatt, og
det vil kunne gå ut over kystbefolkninga.
Siv Mossleth (Sp) [14:45:40 ] : Jeg skjønner at ministeren
ikke kunne ta på krona hva det koster å reise fra Røst til Bodø
med en liten personbil, men det koster altså 1 228 kr én vei. Har
man ikke råd til AutoPASS, må man doble den summen når man skal
tilbake med bilen. Det vil si at det er 2 456 kr tur/retur, altså
nesten 2 500 kr. Det er utrolig mye penger for alle, men spesielt for
dem som har dårlig råd og ikke kan få denne rabatten.
Gjennom snart
åtte år har denne høyreregjeringa, med Fremskrittspartiet på laget,
sentralisert, lagt ned tjenester og ført en politikk som har gitt
et distriktsopprør. Hva er grunnen til at ministeren ikke kan se
for seg å betale etterskuddsvis på ferger, når det gjøres for bompenger
på bil hele tida?
Statsråd Knut Arild Hareide [14:46:56 ] : Det kan godt vere
me skal diskutere om me skal ha ei anna løysing på ferjer, men mitt
poeng er veldig enkelt: Ja, det har ein kostnad det me gjer på dette
området, og da må me ta det frå ein plass. Eg er usikker på om det
da er klokt for kystbefolkninga at me tar frå dei den fordelen dei
har knytt til rabatten. Er det sånn at me senkar AutoPASS til null
– eller i realiteten 200 kr – vil alle få den rabatten, så det er
jo eigentleg å ta frå kystbefolkninga ein fordel dei har i dag.
Så kan me seie
at me skal senke alt, men da må me òg ha pengar til det. Eg trur
det me skal vere forsiktige med no, er berre å slenge ut påstandar
om gratis både det eine og det andre. Eg trur befolkninga veit at
det vil ikkje bli levert på. Eg trur òg me skal vere klar over at noko
av det viktigaste for kystbefolkninga er kva tilbod dei får. Det
er ikkje berre pengane som betyr noko.
Arne Nævra (SV) [14:48:11 ] : I innlegget mitt pekte jeg på
følgene av de forslagene som ligger på bordet i dag. Vi så alt i
fjor, hvor det ikke var forslag på bordet og ikke var vedtatt noe
her i salen om fergeprisene, at det var store køer ved fergeleiene.
Nordmenn skulle feriere i eget land. Det er fantastisk det, men
det slo altså ut sånn at det ble lange ventetider for lokalbefolkningen.
Det jeg lurte
på, var statsrådens vurdering av forslagene som ligger på bordet
fra bl.a. Fremskrittspartiet, med tanke på følgene av dem for lokalbefolkningen. Har
statsråden og departementet regnet noe ut eller funnet ut og vurdert
hvordan dette vil slå ut med hensyn til fergekapasiteten vi har,
og hvor mye lokalbefolkningen nå eventuelt må vente?
Statsråd Knut Arild Hareide [14:49:08 ] : Det er eit godt spørsmål.
Eg trur ikkje eg skal gi eit inntrykk av at me har veldig tydelege
svar på det, men me veit jo at viss ting blir gratis, blir det større
etterspurnad. Eg trur òg at sommaren 2021 kjem til å bli ein Noreg-sommar for
dei fleste av oss. Me såg ein del køar nettopp knytt til ferjene.
Eg trur det er ein del av det lokalbefolkninga er van med. Dei veit
at nettopp i sommarmånadane er det kø. Men det er vanskeleg å legge
det opp etter ein etterspurnad knytt til den tida der f.eks. kysten
er ein del av reiselivsmåla våre. Eg trur på ein måte at det å legge opp
til eit tilbod som ligg så høgt, er vanskeleg.
Det eg trur kystbefolkninga
er oppteken av, er at dei får eit tilbod. Dei synest nok òg prisauken
har vore for stor dei siste åra, men eg trur dei er positive til
den klimaomlegginga som skjer.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Dei talarane som
heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [14:50:28 ] : I lokalavisen iFinnmark
i forrige uke kunne vi lese at Senterpartiet vil straffe folk i
kystsamfunnene. De støtter ikke Fremskrittspartiet som har jobbet
hardt og lenge for gratis ferge.
Senterpartiet
har i alle år tatt kampen for billigere ferge og hurtigbåt. Vi vil
starte nå med å gi gratis ferge og hurtigbåt til samfunn uten veiforbindelse
til fastlandet og fergesamband med under 100 000 passasjerer årlig.
Fremskrittspartiet
har ikke foreslått å gjøre fergene gratis, men de har foreslått
at regjeringen skal legge fram forslag om det til neste år. Fremskrittspartiet
har ingen troverdighet i fergepolitikken. Et gedigent fergeopprør var
arven etter Fremskrittspartiets seks år i regjering, med ansvar
for finans og samferdsel. Fergeopprøret kom fordi Fremskrittspartiet
og regjeringen ikke ville få ned fergeprisene. Tvert imot økte fergeprisene
enormt med Fremskrittspartiet i regjering. Fremskrittspartiet var
tidligere også imot bompenger, men resultatet etter at Fremskrittspartiet
hadde samferdselsministeren og finansministeren, var at det aldri
har blitt innkrevd så mye bompenger som i den perioden.
Før jul la Senterpartiet
fram et representantforslag om en bedre båt- og fergepolitikk. Blant
forslagene var å utrede en nasjonal maksimalpris for båt- og fergebilletter,
hvor staten fullt ut kompenserer fylkenes inntektstap ved innføring
av en slik ordning. Kun Senterpartiet og Rødt stemte for dette forslaget.
De andre partiene stemte imot.
Jeg oppfordrer
alle til å støtte forslagene til Senterpartiet, både:
«Stortinget ber regjeringen innføre
en ordning med gratis ferge og hurtigbåt for samfunn uten veiforbindelse
til fastlandet og vurdere å gjøre alle fergesamband med under 100 000
passasjerer årlig gratis.»
Og:
«Stortinget ber regjeringen innføre
etterskuddsbetaling for AutoPASS på ferge, med et depositumsbeløp,
lik ordningen med AutoPASS for bompenger.»
Det betyr altså
gratis, for å få denne ordningen. Folk betaler nok avgifter og skal
etter vår mening ikke betale flere tusen kroner for å få denne brikken.
Helt til slutt
har jeg lyst til å si at vi har fått mange nye ferger, såkalte miljøferger.
Men det som er viktig, er at når Stortinget bestemmer at man skal
få slike ferger, må man sørge for at disse fergene tåler å gå når
det er litt dårlig vær. Det er etter min erfaring ikke tilfellet,
sånn som det er nå.
Presidenten: Då
vert det pause fram til voteringa kl. 15.
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.
Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) [15:34:09 ] : Vi har ganske
nylig – i går – diskutert nordområdemeldingen, der det presiseres
at de overordnede politiske målene for Nord-Norge bl.a. er boattraktivitet,
velferd og økt jobb- og verdiskaping. Samtidig mener distriktsdemografiutvalget
at man bør redusere prisene eller fjerne billetter på ferjer med
ledig kapasitet for å øke nytten av ferjetilbudet. Senterpartiets
forslag i saken tar inn i seg begge disse aspektene, men viktigst
er det at det er et forslag som er et krav fra kystbefolkningen selv.
Vi kan ikke forvente at folk skal bo der ressursene finnes, når
det koster en kvart månedslønn å ta med familien og campingvogna
på helgetur til nabokommunen.
Så er spørsmålet:
Hvorfor skal staten bidra med mer? Jo, det er fordi bosetting og
verdiskaping i hele landet krever politisk vilje og politisk prioritering,
og Senterpartiet ønsker å prioritere nettopp det. Hvis vi ser på driftsbudsjettene
til ferjefylkene, er det innlysende at det ikke er mer å hente.
Rutetilbudet er tatt ned til langt under det som bør være et minimum,
og prisene er for høye. Det er vi i Senterpartiet smertelig klar
over, men det er ikke mer å gå på i dagens inntektssystem og med dagens
ordninger.
Samtidig, som
vi har vært inne på tidligere, legges det om til lav- og nullutslippsfartøy
som et statlig krav. Dette er dyrt, men kompenseres ikke fullt ut.
Når tre nye ferjesamband på Helgelandskysten nå straks går over
til elektrisk drift, reduseres utslippene med 4 000 tonn CO2 årlig. Det er veldig bra,
men vi mener at merutgiftene må kompenseres fullt ut av staten og
ikke belastes fylkeskommunene.
Senterpartiet
foreslår også at betaling med AutoPASS på ferjene må bli lik ordningen
for bombrikker. Da betales kun et depositum på 200 kr, og reiste
turer etterfaktureres. Dagens løsning med skyhøye forhåndsinnbetalinger
er svært urettferdig. Den rammer fryktelig skjevt i samfunnet og
gjør at mange rett og slett ikke har råd til rabatt. Samtidig må
transportaktører langs kysten betale hundretusener av kroner til
Skyttel AS. For oss som er avhengige av ferje, er det vår «bomvei»,
og vi mener at ordningene må sidestilles. Derfor er 200 kr nok.
Jeg merket meg
at statsråden var bekymret for at dersom alle skulle få den samme
rabatten, ville det igjen gå ut over kystbefolkningen, men jeg mener
at når alle kan skaffe seg bombrikker for bil til 200 kr, uavhengig
av hvor man bor hen i landet, bør det være likt for ferjer.
Jeg skulle selvfølgelig
ønsket at et flertall i Stortinget så viktigheten av å støtte opp
om forslagene våre i denne saken. Alle fagre ord om distriktssatsing,
næringsutvikling, verdiskaping og bolyst faller på steingrunn om
man ikke ser nødvendigheten av å innføre den ene reformen som folk
faktisk vil ha, nemlig den om finansiering av ferje- og hurtigbåttilbudet.
Svein Harberg hadde her
overtatt presidentplassen.
Siv Mossleth (Sp) [15:37:36 ] : Det er ikke bare enkelt å ta
opp tråden etter en halv time med avstemning i Stortinget. Men jeg
har bedt om ordet for å presisere en del detaljer i denne saken.
Aller først har
jeg lyst til å opplyse om at Senterpartiet vil stemme subsidiært
for forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og SV, og subsidiært for
forslag nr. 7, fra SV. Og det er jo sånn at vedtaket i denne saken
er at representantforslaget vedlegges protokollen.
Så har jeg lyst
til å presisere litt videre omkring det ministeren sa om at tilbudet
er viktig, det er ikke bare prisen som gjelder. Det er Senterpartiet
helt enig i. Forslag nr. 1, som er fremmet fra Senterpartiet og
Fremskrittspartiet, er veldig tydelig på at vi vil ha en plan for hvordan
ferge- og hurtigbåttilbudet langs kysten kan sikres og forbedres.
Det hjelper ikke med billig eller gratis ferge hvis fergen ikke
går. Så vi må bare få kvittert ut at den saken er helt klinkende
klar: Vi ønsker å ha gode og forbedrede tilbud.
Så tok representanten
Bøkestad Andreassen opp hvordan mange av forslagene våre helt konkret
er.
Forslag nr. 4
gjelder gratis ferge og hurtigbåt for samfunn uten veiforbindelse
til fastlandet og fergesamband med under 100 000 passasjerer årlig.
Vi vil ha en
makspris for pendlere som er avhengige av ferge- og hurtigbåttilbud.
Vi vil også ha
AutoPASS for ferge, med et depositumsbeløp, lik ordningen med AutoPASS
for bompenger. Det går for bil, og det må gå an også for bil på
ferge.
Til slutt har
jeg lyst til å si litt om hvor viktig verdiskaping i distriktene
er. Mange av de samfunnene som er avhengig av båt og ferge, er også
samfunn med veldig høy verdiskaping. Det kan være lite folk på en
del av disse stedene langs kysten, men det er ofte samfunn som er kjempeviktige
for de store eksportinntektene vi har fra fiske og havbruk.
Hanne Dyveke Søttar (FrP) [15:40:50 ] : Nå sitter ikke jeg
i denne komiteen, men som innbyggere i Nordland er det klart at
fergedebatten får vi jo med oss. Jeg observerer at Senterpartiet,
i diverse lokale medier, harselerer med at Fremskrittspartiet nå
har blitt så lei seg for at vi ikke får støtte for at alle ferger
skal være gratis, og så påstår de også at dette er noe nytt vi har
kommet med, plutselig, etter at vi har kommet ut av regjering.
Da må jeg få
lov å påpeke at nok en gang er dessverre Senterpartiet ganske historieløse.
Fremskrittspartiet har hatt gratis ferger i sitt partiprogram i
mange år, men innretningen har vært litt forskjellig etter at de
rød-grønne lovte oss en revolusjon på området, etter at de rød-grønne
i kommuneproposisjonen lovte at alt kom til å bli så bra da forvaltningsreformen
ble vedtatt i 2010, en reform som nærmest skulle ta fylkeskommunene
og fergene til nye høyder. Men fylkeskommunene tar ikke ansvaret
sitt. De legger bare større og større byrder på innbyggerne, som
er avhengig av disse tjenestene.
Så dette er ikke
noe nytt. Når Senterpartiet nok en gang kommer med påstander ut
av det blå – eller kanskje jeg skal si ut av det grønne – bør de
sjekke historien rundt dette.
Samtidig er det
sånn at Senterpartiet også beskylder Fremskrittspartiet for å ha
glemt hurtigbåtene. Dette er også beviselig feil. Vi står jo sammen
med Senterpartiet i merknaden som akkurat sier at høye utgifter
til ferge og hurtigbåt rammer skjevt, og at innbyggerne langs kysten rammes
urimelig hardt.
I tillegg står
det under Fremskrittspartiets merknader at vi støtter subsidiært
Senterpartiets forslag nr. 1, som nå har blitt forslag nr. 4, som
går ut på at «Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med
gratis ferge og hurtigbåt for samfunn uten veiforbindelse» etc.
Dette er altså forslag som Fremskrittspartiet støtter subsidiært, selv
om vi selvfølgelig hadde håpet at vårt forslag om gratis ferge for
alle hadde blitt vedtatt.
Men når det står
sånn i klartekst i innstillingen fra Senterpartiet, hvorfor skal
Fremskrittspartiet skrive et eget forslag? Og da lurer jeg på om
det er sånn at Senterpartiet egentlig er imot at Fremskrittspartiet
støtter noen av deres forslag. Da burde de jo heller si det enn
å prøve seg på en alternativ historieskriving.
Helge
Orten (H) [15:43:37]: Denne debatten er mer meningsfull hvis vi
gjør den når vi vedtar budsjett, der vi faktisk må prioritere å
bruke penger på å gjennomføre de forslagene som vi legger på bordet.
Derfor har det vært vår innstilling hele tida at vi er positive
til å se på reduserte ferjetakster, men vi mener det må gjøres i
forbindelse med de løpende budsjettene.
Nå foreligger
det et anmodningsvedtak – det er faktisk to, men ett spesielt –
som skal følges opp i forbindelse med revidert budsjett. Da vil
vi få en reell diskusjon, der alle partier må sette seg ned og vurdere
dette opp mot andre prioriteringer som en måtte ha, og få laget
en forpliktende plan for reduksjon av ferjepriser. Det ser jeg fram
til, og det blir veldig positivt.
Så en liten kommentar
til at Senterpartiet sier at de i alle år har kjempet for billigere
ferjer. Ja, har Senterpartiet egentlig det? Hvis vi går tilbake
og ser på de alternative budsjettene som Senterpartiet har lagt
fram, i hvert fall gjennom alle de årene jeg har vært på Stortinget,
kan ikke jeg oppdage veldig store grep for å få ned ferjeprisene,
og det er jo da en rett og slett må prioritere. Jeg greier ikke
å finne de store grepene for å gjøre de store reduksjonene i ferjepriser
i Senterpartiets alternative budsjetter.
Det andre er
at der Senterpartiet selv sitter og styrer ute i fylkeskommunene,
har de gjort det motsatte. De har jo økt ferjeprisene. En kan gjerne
skylde på at det ikke er nok midler tilgjengelig, men det er jo
den modellen som Senterpartiet selv var med og vedtok i 2010. Det er
innenfor den rammen som fylkeskommunene har, at en skal prioritere
dette, og den friheten har jo også Senterpartiet hatt i fylkeskommunene
til å redusere ferjeprisene, hvis de ønsker det. Så jeg mener at
det å gjøre seg så veldig høy og mørk nå – hvis det er et parlamentarisk
uttrykk, president – og si at de alltid har sittet her og bidratt
til å prøve å redusere ferjepriser, det blir rett og slett bare
feil. Jeg kan ikke finne igjen det i det arbeidet som Senterpartiet
har gjort i Stortinget, og jeg greier ikke å finne det igjen i det
arbeidet Senterpartiet har gjort ute i fylkeskommunene.
Helge André Njåstad (FrP) [15:45:53 ] : Det var interessant
å følgja slutten av debatten før voteringa i stad, der det høyrest
ut på Senterpartiet nærmast som om det er eit problem at Framstegspartiet
ønskjer gratisferjer. Ein skriv lesarinnlegg og prøver å laga eit
nummer av at Framstegspartiet ikkje fekk til nok i regjering på
dette feltet, og ein lagar nesten eit nummer av at ein ikkje har
gjort nokon ting. Ser ein på fakta, ser ein kva ein har auka inntektene
til fylkeskommunane med i dei snart åtte åra som me har samarbeidd
på borgarleg side. Det er betydelege beløp som er stilte til rådvelde. Utfordringa
er at politikarane i fylkeskommunane har prioritert å bruka dei
pengane på noko anna. Dei har ikkje brukt dei til det som me gjerne
skulle ønskt: meir vegbygging og lågare ferjeprisar. Det er difor
fleirtalet i denne salen bør ta inn over seg at ein har laga eit
system med fylkeskommunar som direkte hindrar at pengane blir målretta
til det som me ønskjer at dei skal brukast til.
Om ein ser på
historikken til Senterpartiet her, er det ikkje mykje å ropa hurra
for. Eg var vararepresentant i den siste perioden til den raud-grøne
regjeringa og var inne her eit par veker og stilte då nokre spørsmål
til samferdselsminister Marit Arnstad. Eg vil anbefala alle senterpartistar
både her i salen og i landet til å lesa dei svara eg fekk frå Marit
Arnstad, som då var samferdselsminister. Det er ganske likt dei
svara som dagens samferdselsminister gjev. Ein peikar på ei forvaltningsreform
og at dette er eit ansvar som fylkeskommunen har. Difor var det
ikkje mogleg for dåverande samferdselsminister å gjera noko då eg
stilte spørsmål. Det var heller ikkje mogleg å gjera noko med utfordringa
på forskotsinnbetaling for å få rabatten. Då svarte dåverande samferdselsminister
frå Senterpartiet at nei, det går ikkje an, då vil alle få rabatten,
då vil økonomien kollapsa i finansieringsopplegget, så ho rådde
frå å gå vidare med det. Då kan jo ikkje Senterpartiet no lata som
dei er for noko som dei sjølve har hatt moglegheit til å innføra
då dei sat med samferdselsministeren. Det er rett og slett ikkje
truverdig, det som Senterpartiet driv med i ferjeprispolitikken.
Hadde ein verkeleg
vore oppteken av dette, kunne ein røysta for det forslaget me hadde
i krisepakka. Då hadde det vore halv pris frå 1. mars i år. Det
er ingen ting i vegen for at ein kan slutta seg til dei forslaga
me har hatt, men å angripa oss for at me ikkje har gjort nok, blir heilt
feil når alle fakta viser at me både har bidratt med meir pengar
til fylkeskommunane, me har bidratt med forslag her, og me har føreslått
å leggja ned fylkeskommunen, noko som ville betydd at Stortinget
hadde hatt direkte finansieringsansvar.
Om ein vil ha
lågare ferjeprisar, er det i alle fall ikkje modellen å røysta Senterpartiet
til hausten. Då bør ein heller styrkja Framstegspartiet, sånn at
me kan få regjeringa i retning av å gjera meir på dette feltet.
Presidenten: Representanten
Siv Mossleth har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Siv Mossleth (Sp) [15:49:02 ] : Høyre og Fremskrittspartiet
har vært ansvarlig for statsbudsjettene i snart åtte år. De har
sultefôret fylkeskommunene. Senterpartiet har lagt inn mer penger
i budsjettene til fylkeskommunene alle de årene.
Så til representanten
Søttar: Fremskrittspartiet har hatt samferdselsministeren gjennom
mange år. Jeg har lyst til å spørre representanten Søttar om hun
vet hva det koster med en personbil fra Røst. Representanten var
jo ikke til stede da vi snakket om dette tidligere i dag. Det koster
altså 1 228 kr hver vei hvis man ikke har råd til å kjøpe AutoPASS
for ferge. Det gir tur-retur en kostnad på nesten 2 500 kr – og
det er på den vakta Fremskrittspartiet har hatt.
Kirsti Leirtrø (A) [15:50:18 ] : Det er litt av noen historiefortellinger
vi får fra Stortingets talerstol. Igjen skylder Fremskrittspartiet
på fylkeskommunen, men det er også riksveisamband som har de samme
økningene i takster. Det er et samstemt storting som har bedt regjeringen
om å komme tilbake i revidert med halvering av takstene, harmonisere
og se også på AutoPASS og få redusert forskuddsinnbetalingen.
Fylkesveisambandene
og hurtigbåtene har fylkeskommunene ansvar for, og de fikk det i
2010. Fra 2013 var Fremskrittspartiet en del av regjeringen. Etter
det har det vært behov for ny teknologi, etter at Stortinget har
vedtatt klimamål, og dette har ikke vært fullfinansiert. Vi har
innført en tunnelsikkerhetsforskrift der det ikke har vært fullfinansiert.
Vi har en rassikringsplan som ikke er fulgt opp. Vi har en bredbånds-
og mobildekning som stadig krever fylkeskommunale midler. Så totalt
er det sånn at det fylkeskommunen har fått ansvaret for av nye oppgaver,
ikke er finansiert, og det må også Fremskrittspartiet være med og
ta ansvaret for.
Jeg er enig med
representanten Orten i at dette har Stortinget allerede gjort vedtak
om, så det blir litt valgkamputspill. Vi får se på hva regjeringen
kommer tilbake med i revidert, og så får vi se om vi skal justere
de løsningene som kommer da.
Bård Hoksrud (FrP) [15:52:24 ] : Det er mange artige historiefortellinger
fra talerstolen her i dag når det gjelder ferger og fergepriser.
Det morsomme er at da Senterpartiet og Arbeiderpartiet styrte Samferdselsdepartementet
for åtte år siden, var samferdselsbudsjettet cirka halvparten av
det det er i dag. Det betyr definitivt at det har kommet mye penger
for å sørge for å styrke samferdsel i hele landet. I tillegg er
det ikke slik at fylkeskommunene er sulteforet. Fylkene har fått
ganske mye ekstra penger i de årene Fremskrittspartiet var en del
av regjeringen, og av regjeringen nå.
Når jeg hører
på Senterpartiet, er det som om man har masse penger. Hvor mye penger
hadde Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett til ferger
i år? Det var ikke en eneste krone for å redusere prisen på fergebillettene.
De hadde penger for å kompensere noe for økte kostnader i forbindelse
med nullutslippsferger, men det var ikke penger for å redusere prisen
på fergebilletter.
Det er greit
å ha med seg at Senterpartiet sier at vi ikke gjorde så veldig mye.
Jo, vi gjorde faktisk ganske mye. Men Fremskrittspartiet ønsker
enda mer. Vi ønsker å fjerne det at man må betale for å reise med
ferge i Norge.
Senterpartiet
har i åtte år ikke fått til noen ting her i denne sal, men de har
styrt de fleste fylkene rundt omkring, sammen med de rød-grønne
partiene. Det de har gjort, er å øke prisen. De har bygd nye ferger
som koster mye mer penger, og som gjør at man fikk fergeopprøret fordi
man ikke hadde tatt utfordringene inn over seg, men det har Fremskrittspartiet
gjort. Derfor har vi det forslaget som foreligger i dag, om å sørge
for gratis ferger.
Det er litt rart
å høre på Senterpartiet som sier at dette er egentlig det de vil,
men de kommer ikke til å stemme for forslaget. Vi stemmer nå for
noen av de forslagene vi er for, selv om de ikke er like gode som
Fremskrittspartiets forslag om å ta bort prisen for å reise med ferge
i Norge.
Til representanten
Nævra: Jeg har ikke hørt noe annet enn at vi har pratet om kollektiv.
Da tør jeg å minne om at under åtte år med rød-grønn regjering fikk
denne byen her knapt én krone. Det var omtrent glansbilder, det
man fikk til å styrke kollektivsatsingen. Etter nesten syv år med
Fremskrittspartiet i regjering og snart åtte år med en ikke-sosialistisk
regjering har Oslo fått mange, mange hundre millioner kroner for
å styrke kollektivtilbudet, nettopp for å gjøre det billigere for
dem som bruker det.
Til Senterpartiet,
som prøver å harselere med Fremskrittspartiets motstand mot bompenger:
Ja, Fremskrittspartiet har stemt imot over 40 av de bompengeprosjektene
som har vært fremmet i denne salen siden 2010. Senterpartiet, som
later som om de er imot, har ikke stemt imot et eneste forslag –
ikke et eneste ett av de 80 forslagene som har vært behandlet i
denne salen. Det viser vel at det er Senterpartiet som burde gå
i seg selv.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, se torsdag 22. april