3. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Marianne Marthinsen, Anne
Sandum og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd
Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen,
Christian Tybring-Gjedde og Morten Wold, fra Senterpartiet, Liv
Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
fra Venstre, Tina Shagufta Munir Kornmo, og fra Kristelig Folkeparti, Geir
Sigbjørn Toskedal, viser til den fremlagte langtidsplanens
beskrivelse av den sikkerhetspolitiske situasjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, velger å legge
langtidsplanens beskrivelse av den sikkerhetspolitiske situasjonen til
grunn for Stortingets videre behandling.
Et annet flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, ser i denne omgang ikke behov for større endringer
av proposisjonens omtale av sikkerhets- og forsvarspolitiske rammer
og føringer, av sentrale utviklingstrekk av betydning for norsk
sikkerhet og forsvarsevne og av internasjonalt sikkerhets- og forsvarssamarbeid
(hhv. kapitlene 2, 3 og 8), med mulig unntak for sikkerhets-, forsvarspolitiske
og beredskapsmessige konsekvenser av koronapandemien.
Etter dette flertallets oppfatning
må en langtidsplanproposisjon for forsvarssektoren være basert på følgende
elementer:
-
1) Hovedtidsperspektivet
og planens operative del skal være fire år, men planen må gjerne
peke videre mot 8, 12, 16 eller 20 år.
-
2) Gjennomgående
må planen ha langt større innslag av tids- og tallfesting. Planen
må inneholde en oversikt over viktige tiltak, investeringer og beslutninger som
foreslås gjennomført i planperioden. Planen må inneholde tabellen
«Økonomiske hovedstørrelser» for den fireårige planperioden, jf.
langtidsplanproposisjonene i 2012 og 2016.
-
3) Planen må i langt
større grad konkretisere hvilke tiltak regjeringen mener forsvarssektoren
skal iverksette i fireårsperioden for å gjennomføre måltallene både
for effektivisering og avbyråkratisering.
-
4) Sjøforsvarets
framtidige fartøysstruktur må avklares, sett i sammenheng med det
øvrige Forsvaret – i det minste tilstrekkelig klargjort for at Stortinget eventuelt
kan fatte informerte beslutninger om framskynding av maritime anskaffelser.
-
5) Planen må inneholde
en opptrappingsplan for antall ansatte i Forsvaret, sett i sammenheng
med videreutviklingen av Forsvarets utdanningssystem.
-
6) Planen må inneholde
en tabell med oversikt over viktige tiltak, investeringer og beslutninger
vedtatt gjennom behandlingen av langtidsplanproposisjonen i 2016,
med oppdatert informasjon om status og hvorvidt tiltakene er gjennomført,
utsatt, endret, e.l.
-
7) De økonomiske
konsekvensene av koronapandemien må tas høyde for, blant annet endringer
i kronekursen.
Samkjøring
med samfunnssikkerhetsmeldingen var i utgangspunktet en god idé.
Meldingen er imidlertid utsatt på grunn av koronapandemien. En ny
forsvarsproposisjon bør omtale koronapandemiens konsekvenser både
for Forsvaret selv og Forsvarets bistand til øvrig samfunnsberedskap.
Dette flertallet legger videre
til grunn at langtidsplanproposisjonen må kunne behandles og vedtas av
Stortinget før behandlingen av statsbudsjettet for langtidsplanperiodens
første budsjettår, altså forsvarsbudsjettet for 2021.
Dette flertallet fremmer på
dette grunnlag følgende forslag:
«Stortinget
sender Prop. 62 S (2019–2020) tilbake til regjeringen og ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget så snart som mulig og senest innen
15. oktober 2020 med en ny proposisjon utarbeidet i tråd med flertallsmerknadene
fra Stortingets utenriks- og forsvarskomité.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til vedtaksforslaget
fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Disse medlemmer understreker
nødvendigheten av en rask behandling av Langtidsplanen for forsvarssektoren,
slik at planen kan implementeres som forutsatt fra 2021.
Disse medlemmer imøteser derfor
en tilleggsproposisjon som redegjør nærmere for de elementer flertallet
tar opp i sine merknader, inkludert en klar fremstilling av sammenhengen
mellom Prop. 62 S (2019–2020) og de faglige innspill den hviler
på, herunder Forsvarssjefens fagmilitære råd.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener den fremsendte Langtidsplanen
for forsvarssektoren (LTP) i for liten grad henviser til Forsvarets
reelle behov slik disse er beskrevet i Forsvarssjefens fagmilitære
råd (FMR). Disse
medlemmer ber derfor om at regjeringen i den reviderte planen fremskynder
og samkjører inngåelse av anskaffelseskontrakter, leveringstidspunkter
og innfasing av nye kapabiliteter slik at Forsvaret bedrer sin operative
evne raskere og i tråd med forsvarssjefens anbefalinger.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til signaler som har kommet til komiteen i forbindelse med
høringene, om behovet for styrking av den operative kapabiliteten
gjennom forsering av en rekke anskaffelsesprosjekter og en betydelig
styrking av antall personell.