Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag for
Stortinget, innen utgangen av 2009, om en takordning for hvor mye
den enkelte selv skal dekke av utgifter til nødvendig tannbehandling."
Forslagsstillerne mener det er behov for en
omfattende tannhelsereform i Norge, slik at den enkeltes økonomiske
situasjon ikke blir avgjørende for hvorvidt man har råd til å skaffe
seg nødvendige tannhelsetjenester. Forslagsstillerne mener dette
bør gjøres gjennom å etablere et øvre egenandelstak for hva den
enkelte selv må betale for tannhelsetjenester som er sykdomsrelaterte. Videre
er det, slik forslagsstillerne ser det, behov for en forbedring
av tannhelsetjenestetilbudet til de grupper som i dag har rett til
gratis tannhelsetjenester i tråd med lov om tannhelsetjenester.
Forslagsstillerne mener departementet må utarbeide
kriterier for nødvendig og forsvarlig tannlegebehandling, hvor man
skiller mellom hva som er kosmetisk behandling og sykdomsrelatert
behandling, og at det må etableres et avtaleverk mellom myndighetene
og Den norske tannlegeforening knyttet til refusjonstakster og andre
rammevilkår for en slik ordning.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og
Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis
Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja
Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, fra
Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold
Vedum, og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, er enig med forslagsstillerne
om at en utvidelse av rettigheter innen tannhelsefeltet er nødvendig,
og at det er viktig å betrakte tennene som en del av kroppen. Komiteen viser
til behandlingen av St.meld. nr. 35 (2006–2007) der framtidens tannhelsetjenester
er gjennomgått. Komiteen ser frem til at Regjeringen
kommer med den varslede gjennomgangen i forbindelse med ny lov om tannhelsetjenester.
Komiteen mener at alle som har
behov for tannhelsetjenester, må ha tilgang til slike, og at en tannhelsetjeneste
med gode økonomiske innretninger forebygger sosiale forskjeller.
Komiteen viser til representantforslaget
som vil ha et øvre egenandelstak for tannhelsetjenester som er sykdomsrelatert,
og som også vil utvide retten til gratis tannhelsetjeneste til å omfatte
flere grupper enn i dag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til behandlingen av
St.meld. nr. 35 (2006–2007) der disse tema ble drøftet, og flertallet viser
til at Regjeringen har varslet at den vil komme tilbake til dette, bl.a.
spørsmålet om å utvide retten til gratis tannbehandling for 19–20-åringer,
tannhelsekontroll for dem over 75 år og ordninger for dem med de
høyeste utgiftene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, mener at en ytterligere utvidelse av gratis tannhelsetjeneste eller
et øvre egenandelstak må ses i et større perspektiv der blant annet
retningslinjer for kosmetisk behandling eller hva som er nødvendig behandling,
må gjennomgås grundig.
Dette flertallet ser også at
et avtaleverk mellom staten og Tannlegeforeningen om eventuell avtalepris
må være på plass. Det er etter dette flertallets mening
viktig å målrette de økonomiske ordninger som skal gjelde, slik
at de som trenger det mest, fanges opp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er samtidig opptatt
av de økonomiske konsekvensene refusjonsordningene vil ha for de
årlige budsjettene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at
det er viktig å bedre refusjonsordningene i tannhelsetjenesten og
at Representantforslag nr. 89 (2008–2009) bør være en innfallsvinkel
til framtidens løsninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, foreslår at forslaget vedlegges
protokollen.
Komiteen mener at
de offentlige støtteordningene for tannbehandling må styrkes for
dem som har høye tannhelseutgifter og dårlig økonomi.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Samarbeidsregjeringen
innførte en ny skjermingsordning gjennom tak 2, som blant annet
omfatter støtte til behandling av periodontitt og enkelte former
for kirurgisk tannbehandling. Videre ble det innført lavterskeltilbud
om tannbehandling for rusmiddelavhengige. Regjeringen Stoltenberg
videreførte midlene til lavterskeltiltakene for rusmiddelavhengige
og utvidet tilbudet ytterligere.
Slik flertallet ser det, er det
nødvendig å styrke det offentlige tannhelsetilbudet til eldre og
andre som mottar omsorgstjenester.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til forslag fra representanter fra Høyre om et kunnskapsløft for
ansatte i omsorgstjenesten, og bedre kunnskap om tannpleie bør være
en del av dette.
Komiteen peker på
at personer med psykiske lidelser har et særlig behov for bedre
tannhelsetjenester. Den psykiske sykdommen kan i seg selv påvirke
pasientens evne til å ivareta tannhelsen. I tillegg til dette fører
bruk av psykofarmaka til munntørrhet, som for mange gir betydelige
tannhelseproblemer. Hvis personer får nedsatt tannhelse på grunn
av munntørrhet, har de rett til stønad fra trygden til dekning av
utgifter til tannbehandling. I lys av at det psykiske helsevernet
nå utvikles i retning av mer oppfølging i nærmiljøet, vil mange
psykisk syke miste den retten til dekning av tannbehandling som
er knyttet til langtids institusjonsopphold. Tannhelsetilbudet til
denne pasientgruppen må ikke svekkes som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at partileder Kristin Halvorsen uttalte i Dagsavisen 2. august
2004 at tannhelsereformen var en av de tre viktigste velferdsreformene
de neste årene, og at tannhelse skal inkluderes i folketrygden på
lik linje med andre helsetjenester. Arbeiderpartiets medlem i sosialkomiteen,
Britt Hildeng, gikk også inn for gratis tannbehandling i VG den
12. februar 2002. Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringen Stoltenberg ikke har innført nye støtteordninger for
tannbehandling. Slik disse medlemmer ser det, bør
de målrettede støtteordningene styrkes, fremfor å innføre ordninger
som tilgodeser store grupper i befolkningen som har god økonomi
og begrensede utgifter til tannhelsetjenester.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det i 2006 ble bevilget 37,5 mill. kroner til gratis tannbehandling
for rusmiddelavhengige under kommunal rusomsorg og gitt 4 mill.
kroner i økte tilskudd til tannbehandling for fengselsinnsatte.
I 2008 ble det bevilget 6,7 mill. kroner til gratis tannbehandling
for personer under LAR. Stortinget har i vedtak nr. 373 i forbindelse
med behandling av St.meld. nr. 35 (2006–2007) bedt Regjeringen om
å evaluere ordningen med særskilte tiltak rettet mot tannbehandling
til rusmiddelavhengige, for å se om ordningen fungerer som ønsket. Helse-
og omsorgsdepartementet har i 2009 gitt SIRUS i oppdrag å gjøre
en kartlegging og vurdering av tilbudet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at sykdom i munnhulen må likestilles med sykdom
i resten av kroppen, hva gjelder nødvendig helsehjelp. Dette innebærer
at kosmetiske behandlinger ikke vil utløse refusjon, mens sykdomsrelaterte
behandlinger i munnhulen vil innlemmes i en takordning.
Disse medlemmer finner det forunderlig
at regjeringspartiene ser ut til å gå imot forslaget, all den tid
man har uttalt til mediene at dette er noe man ønsker. Disse
medlemmer har registrert vedtakene som er fattet i de ulike
partienes landsmøter, hva gjelder refusjon av tannhelsetjenester.
Det fremstår derfor, slik disse medlemmer ser det,
som om det dessverre ikke er sammenheng mellom de inntrykk som kom frem
i mediene, og de politiske realitetene vi er vitne til i denne saken.
Disse medlemmer mener det er
et kunstig skille i norsk helsevesen, all den tid den øvrige helsetjenesten
unntatt tannhelsetjenesten er refusjonsberettiget. En takordning
for sykdom i munnhulen vil derfor være en fornuftig endring i norsk
helsevesen. Disse medlemmer er kjent med at mange
personer lar være å gå til tannlege på grunn av frykt for høye utgifter.
Dette er en uheldig situasjon, som i mange tilfeller fører til en
forverret situasjon for den enkelte.
Disse medlemmer mener departementet
må utarbeide kriterier for nødvendig og forsvarlig tannlegebehandling,
hvor man skiller mellom hva som er kosmetisk behandling og sykdomsrelatert
behandling, og at det må etableres et avtaleverk mellom myndighetene
og Den norske tannlegeforening knyttet til refusjonstakster og andre
rammevilkår for en slik ordning. Disse medlemmer er
av den oppfatning at dette arbeidet må starte så snart som mulig,
slik at en takordning kan iverksettes fra 2010, og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen igangsette et arbeid med
etablering av en takordning for tannhelsetjenester med sikte på
innføring fra 1. januar 2010."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det må iverksettes en reform av tannhelsetjenesten
basert på offentlig ansvar og styring, refusjon fra folketrygden
og begrensing av egenbetalingen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine forslag under behandlingen av St.meld. nr. 35 (2006–2007). Dette
medlem vil innføre en ordning hvor tannhelsebehandling bør
være offentlig finansiert på samme måte som annen helsebehandling.
Tannbehandling er for mange svært dyrt. Dette medlem vil
derfor utvide den offentlig finansierte tannhelsebehandlingen, slik at
flere grupper får dekket deler av utgiftene til tannbehandling.
Utsatte grupper skal få gratis behandling gjennom en offentlig refusjonsordning.
Dette medlem foreslår også at
det innføres en høykostnadsbeskyttelse. På dette grunnlag fremmer dette
medlem følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre en høykostnadsbeskyttelse
som gjør at det offentlige dekker 50 prosent av nødvendige tannlegekostnader mellom
3 000 og 15 000 kroner årlig, og 85 prosent av kostnader som overstiger
15 000 kroner."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen igangsette et arbeid med
etablering av en takordning for tannhelsetjenester med sikte på
innføring fra 1. januar 2010.
Forslag fra Venstre:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen innføre en høykostnadsbeskyttelse
som gjør at det offentlige dekker 50 prosent av nødvendige tannlegekostnader mellom
3 000 og 15 000 kroner årlig, og 85 prosent av kostnader som overstiger
15 000 kroner.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:89 (2008–2009) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Harald T. Nesvik, Jan-Henrik
Fredriksen og Vigdis Giltun om å be Regjeringen, innen utgangen
av 2009, legge frem forslag om en takordning for hvor mye den enkelte
selv skal dekke av utgifter til nødvendig tannbehandling – vedlegges
protokollen.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 9. juni 2009
Harald T. Nesvik |
Sonja Mandt-Bartholsen |
leder |
ordfører |