Til Odelstinget
Den 14. juni 2004 (jf. Innst. S. nr. 248 (2003-2004)) vedtok Stortinget (også med regjeringspartienes stemmer) følgende:
"Stortinget ber Regjeringen legge aksjelovens normalregler til grunn ved fastsettelse av utbytte fra Statkraft SF."
I statsbudsjettet (St.prp. nr. 1 (2004-2005)) ønsker Regjeringen å oppheve dette vedtaket:
"Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at Stortingets vedtak nr. 465 for 2003-2004 om å legge aksjelovens normalregler til grunn ved fastsettelse av utbytte fra Statkraft SF oppheves, jf. vedtak XIII."
Forslagsstillerne er uenige i Regjeringens forslag, og vil med dette foreslå at styrets rett til å vedta utbytte blir hjemlet i lov på lik linje med et ordinært aksjeselskap.
Staten har gjennom praktiseringen av sin utbyttepolitikk tidligere hindret naturlig egenkapitaloppbygging i Statkraft. Selv om staten har hatt gode intensjoner som å være langsiktig i sin utbyttepolitikk, har de politiske prioriteringene når statsbudsjettet skal gjøres opp, vist at utbytte fra statsselskapene er en egnet salderingspost. Det var en erkjennelse som kom klart frem under behandlingen i Stortinget i juni 2004, at denne praktiseringen ikke kan fortsette for et selskap som er i et internasjonalt konkurransemarked.
Forslagsstillerne hadde tillit til at etter en grundig debatt med påfølgende vedtak om at "selskapet skulle følge normalregelen i aksjeloven ved fastsettelse av utbytte," skulle vedtaket respekteres og etterfølges. De forsikringer som ble gitt, var at staten ikke skulle benytte selskapets overskudd som en salderingspost for statsbudsjettet, men at aksjelovens vanlige prinsipper for fastsettelse av utbytte skulle følges. Når Regjeringen i budsjettet for 2005 forutsetter et utbytte på 3,4 mrd. kroner og at store salgsgevinster på 1,5 mrd. kroner også blir tatt med i utbyttegrunnlaget, er dette et klart brudd med Stortingets vedtak. Selskapet vil da få et utbytte som er 1,4 mrd. kroner høyere enn det styret har lagt til grunn, og Regjeringen har heller ikke tatt hensyn til at store salgsgevinster ikke skal inngå i utbyttegrunnlaget. Forslagsstillerne mener dette vil ha negative følger for Statkraft.
Vurdering fra analyseselskapet Standard & Poor"s to dager etter at statsbudsjettet ble lagt frem, konkluderer med følgende:
"The implications of the prolonged aggressive dividend by the Norwegian government, are negative. This cash drain on Statkraft limits the headroom for deviations from operational and financial expectation under the current rating."
Denne karakteristikken er svært alvorlig for et selskap som tar opp lån over sin egen balanse. Mulighetene for å inngå samarbeidsprosjekter og partnerskap kan bli vesentlig redusert, noe som forventes å medføre betydelige fremtidige tap av mulige inntekter. Videre vil selskapets mulighet til å stille sikkerhet i forbindelse med handelsvirksomheten på kontinentet reduseres i en grad som eliminerer Statkrafts nåværende fortrinn på dette feltet.
Forslagsstillerne har merket seg at Statkrafts styre har lagt til grunn et utbytte for 2004 på 2 mrd. kroner, som er omtrent 50 pst. av resultatet etter skatt. Dette er også i overensstemmelse med forventninger på nivået som kom til uttrykk i komitéinnstillingen, og som ble bekreftet av næringsstatsråden, under debatten den 14. juni 2004:
"… fremgår det ganske klart at komiteen på bred basis mener at 50 pst. utbyttepolitikk over tid er det leiet det skal ligge i."
Statseierskapsutvalget som har hatt som sitt mandat å vurdere en bedre organisering og forvaltning av det statlige eierskapet, har avgitt sin utredning. Det blir departementets oppgave å fremme forslag for Stortinget til en modell for en mer profesjonell utøvelse av det statlige eierskapet. I denne forbindelse forutsetter Stortinget at dersom aksjene i Statkraft AS på et tidspunkt overføres til staten og at Statkraft dermed blir et statsaksjeselskap, gjøres det en endring i aksjeloven som tilsvarer det som i dette forslaget foreslås når det gjelder lov om statsforetak.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
"Vedtak til lov
om endring i lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak
I
I lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak gjøres følgende endring:
§ 17 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:
I Statkraft SF kan foretaksmøte ikke beslutte utdelt høyere utbytte enn styret har foreslått eller godtar.
II
Loven trer i kraft straks."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Silja Ekeland Bjørkly, Ivar Kristiansen og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad og Einar Steensnæs, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til forslaget fra stortingsrepresentantene Akselsen, Hedstrøm og Enoksen om fastsettelse av utbytte fra Statkraft SF og til brev fra Nærings- og handelsdepartementet av 8. desember 2004 (vedlagt).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at forslaget
innebærer at staten fortsatt skal fastsette utbytte fra
Statkraft, men dette skjer på vanlig måte gjennom
beslutninger i styret og generalforsamlingen. Flertallet minner
om at statsråd Gabrielsen kommenterte forholdet mellom staten
og styret ved fastsettelse av utbytte under stortingsdebatten 14. juni
2004 ved behandlingen av St.prp. nr. 53 (2003-2004) Statens eierskap
i Statkraft SF:
"aksjelovens normalregler er at styret overfor generalforsamlingen
foreslår et utbytte. Så vidt jeg husker, har generalforsamlingen
to opsjoner. Det er å akseptere det, eller gjøre
noe med styret. Som statsråd anser jeg det som uaktuelt å instruere
styret om nivået på utbytte. Men det er alltid,
som jeg sa i mitt forrige svar, en dialog mellom eier og ethvert
styre om hva som skal være utbytte i det enkelte år."
Flertallet mener at når staten utøver
sitt eierskap i Statkraft, bør hensynet til selskapets
beste legges til grunn. Flertallet mener det vanskelig
lar seg forene med selskapets behov for forutsigbarhet å be
styret og ledelsen om på den ene siden å drive
selskapet på kommersielle vilkår og samtidig tilkjennegi
at statsbudsjettets inntektsside til slutt blir hovedhensynet for
staten.
Flertallet finner det uheldig at utbytte fra statsselskaper
benyttes til saldering av statsbudsjettet. Det innebærer
at man ikke får en profesjonell håndtering av
statens rolle som eier fordi man på kort varsel endrer
utbytte og selskapets egenkapitalsituasjon. Flertallet mener
det skaper for stor usikkerhet til at selskapet kan vurdere kommersielle
muligheter på en god måte. Flertallet vil
minne om at også selskapets långivere, samarbeidspartnere
og kredittrateringselskaper vurderer dette som negativt.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser videre til gjeldende
rammevilkår som innebærer at Stortinget i forbindelse
med budsjettbehandlingen hvert år kan foreta en samlet
prioritering av fellesskapets ressurser. Dersom staten ikke lenger
kan fastsette utbyttet fra Statkraft, vil dette ha klare konsekvenser
for arbeidet med statsbudsjettet. Fleksibiliteten til å prioritere
anvendelsen av statens samlede midler vil bli redusert.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at Regjeringen
i flere offentlige dokumenter har redegjort for hvordan den vil utøve
sitt eierskap, både generelt og i forhold til Stortinget.
Statkraft skal være et kommersielt foretak som konkurrerer
på like vilkår med andre kraftprodusenter.
Flertallet vil peke på at Regjeringen
i forbindelse med St.meld. nr. 22 (2001-2002) Et mindre og bedre
statlig eierskap uttalte at den i utøvelsen av sitt eierskap ønsker å legge
til grunn alminnelig aksepterte prinsipper for god eierskapsutøvelse. Flertallet viser
til punktene 3-5 i meldingens 10 prinsipper for godt eierskap. Det
følger av disse prinsippene at staten har til hensikt å ivareta
de nødvendige styringsbehov gjennom vedtektene og utøve
sin eierinnflytelse gjennom generalforsamlingen.
Flertallet mener derfor at argumentet overfor Statkraft
om at "høye utbyttekrav fører til kapitaldisiplin
og styrket eierkontroll ved at større investeringsprosjekter
må bringes frem for eier", således ikke er i tråd
med den arbeidsdeling Regjeringen selv skisserer skal være
mellom styret og eier.
Flertallet understreker at det i henhold til aksjelovens
normalregler er styrets ansvar å legge frem forslag om
utbytte for generalforsamlingen. Likevel er eier sikret stor grad
av kontroll, og ytterligere eierkontroll kan vanskelig håndheves
uten å medføre brudd på aksjelovens normalregler
om forholdet mellom eier og styre samt prinsippene for et godt eierskap.
Flertallet minner om at Regjeringen har tilkjennegitt
sin støtte til den strategi som styret og ledelsen i Statkraft
har utarbeidet. Dette er en strategi som reflekterer at selskapet
driver i en bransje som fortsatt preges av restrukturering både
nasjonalt og internasjonalt. Flertallet mener at
når staten som eier har godkjent en strategi som både
inkluderer en norsk konsolidering og en viss vekst, så må egenkapitalen
i Statkraft reflektere dette. Flertallet vil hevde
at dagens utbyttenivå og egenkapitalsituasjon bryter med
anbefaling nr. 3 i "Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse"
som sier at "Selskapet bør ha en egenkapital som er tilpasset
mål, strategi og risikoprofil". Flertallet viser
i den forbindelse til at Statkraft har en BBB+ rating.
Dersom selskapets strategi skal kunne realiseres, krever det ytterligere egenkapitaloppbygging.
Flertallet mener utøvelsen av et aktivt
eierskap betyr at staten sørger for at det oppnevnes et kompetent
styre, og at dette styret får klare krav til den avkastning
og utvikling som staten ønsker for selskapet. Dersom staten
som eier ikke følger styrets anbefaling til utbetaling
av utbytte (hvilket ikke kan skje i børsnoterte selskap
som er den type selskap som er utgangspunktet for "Norsk anbefaling
om eierstyring og selskapsledelse"), vil flertallet peke
på at eier vanskelig kan vurdere styrets og ledelsens evne
til å oppnå strategiske mål. Styret og
ledelsen vil miste mye av ansvaret for selskapets finansielle stilling
når eier selv tar ansvaret for utbyttenivået.
Flertallet mener staten best kan utøve
sin eierrolle ved å la styret fastsette utbyttenivået
i Statkraft. Videre må styret sørge for at det
fastlegges en strategi som er i tråd med eiers ønsker
og at selskapet drives på en måte som muliggjør
at strategien kan gjennomføres. Eieren må på sin
side akseptere et utbyttenivå som styret finner forsvarlig
hensyntatt selskapets finansielle stilling og strategiske ambisjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti vil understreke at høye utbyttekrav
sørger for kapitaldisiplin og styrket eierkontroll ved
at større investeringsprosjekter må bringes frem
for eier, eller finansieres med fremmedkapital. Dette er også forhold
som private eiere i økende grad er opptatt av. I den nye
"Norsk Anbefaling om Eierstyring og selskapsledelse" heter det i
pkt. 3 "Selskapet bør ha en egenkapital som er tilpasset
mål, strategi og risikoprofil". I kommentarene er dette bl.a.
utdypet slik:
"Anbefalingen om at selskapet skal ha en egenkapital som
er tilpasset mål, strategi og risikoprofil medfører
at det også bør begrunnes dersom overskytende
del av egenkapitalen beholdes i selskapet og ikke tilføres
aksjeeierne gjennom utbytte eller kapitalnedsettelse".
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser videre til St.meld.
nr. 22 (2001-2002) der det fremgår følgende: Det
synes [også] å være
forholdsvis godt dokumentert at aktiv eierstyring påvirker
lønnsomheten positivt. God eierstyring forutsetter en kombinasjon
av kapital og kompetanse. Det synes å være belegg
for å hevde at det gjennomgående er slik at de
eiere som eier direkte framfor indirekte bidrar mer til effektiv
eierstyring og derigjennom økt lønnsomhet.
Disse medlemmer understreker at statseide selskaper
trenger aktive eiere. Når det av ulike politiske grunner
ikke er ønskelig å bringe private eiere inn i
de statseide selskapene, tilsier dette at staten bør ivareta
muligheten til å fastsette utbyttet. Gjennom dette ivaretas
en viktig kontrollfunksjon med statsselskapene. Dette medfører
at så vel bedriftsøkonomiske som samfunnsøkonomiske
hensyn kan balanseres ut på en god måte.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at statens
tidligere håndtering av spørsmålet om
kapitaltilførsel til Statkraft har tatt tid. Når
selskapet har søkt om ny egenkapital fra eier, har det
gjennomsnittlig gått mer enn 12 måneder før
svar er gitt. Flertallet mener at med den dynamiske
utviklingen og de raske endringene kraftsektoren opplever, er det
ikke tjenlig å avvente en såpass lang søknadsprosess
knyttet til hvert enkelt prosjekt. Flertallet vil
hevde at Statkraft fortløpende må kunne respondere
på de forretningsmulighetene som oppstår.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at de heleide
selskapene har langt lavere emisjonskostnader enn private selskaper. Dersom
Statkraft har behov for kapital, kan dette enkelt og relativt hurtig
tilføres selskapet dersom det er nødvendig. Dette
har skjedd flere ganger, og det er grunn til å minne om
at staten i perioden 1996-2003 tilførte Statkraft nærmere
17 mrd. kroner i ny egenkapital. Disse medlemmer mener
det således er mindre grunn til at statsforetak og statsaksjeselskap skal
holde tilbake store deler av overskuddet, for å ha beredskap
for fremtidige investeringsmuligheter, enn det som vil være
tilfellet i børsnoterte selskap med en bred eiersammensetning.
Videre kapitaltilførsler forutsetter at eiers avkastningskrav
møtes, og at kapitalen er nødvendig for å underbygge
Statkrafts strategiske innretning.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til forslaget
om en endring av statsforetaksloven § 17 og forholdet
til Grunnloven § 19. Flertallet vil
henlede oppmerksomheten mot aksjelovsrevisjonen i 1976 der forholdet
til Grunnloven § 19 ble utførlig drøftet,
jf. Ot.prp. nr. 19 (1974-1975) Om aksjeselskaper. Den underliggende problemstilling
var hvorvidt statsaksjeselskaper helt ut skulle eller kunne likestilles
med alminnelige aksjeselskaper. Flertallet viser
til Justis- og politidepartementets oppsummering av den statsrettslige
diskusjon i odelstingsproposisjonen vedrørende rekkevidden
av Grunnloven § 19:
"som påpekt i avsnitt 4.8.3.3.5 foran mener departementet
at Stortinget kan fravike den tolking av § 19
det tidligere har gått inn for. Spørsmålet
om å likestille statsaksjeselskaper og statsbedrifter er
derfor ikke et rettslig men et politisk spørsmål."
Flertallet sier seg enig i dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti viser til at det flere ganger er blitt foretatt
utredninger i forhold til eventuelle konstitusjonelle begrensninger
for aksjelovgivningen. Det vises i denne forbindelse blant annet
til Ot.prp. nr. 19 (1974-1975) om aksjeselskaper s. 80 flg. med
vedlegg 1 og 2, og Innst. O. nr. 50 (1975-1976).
Utgangspunktet her er Grunnloven § 19:
"Kongen vaager over, at Statens Eiendomme og Regalier
anvendes og bestyres paa den af Storthinget bestemte og for Almenvæsenet
nyttigste Maade."
Hovedpoenget i Grunnloven § 19 er at Kongen skal
ha styrings- og kontrollmyndighet i selskapet. Disse medlemmer mener
at det før det er aktuelt med en endring av statsforetaksloven § 17
om utbytte, bør forholdet til Grunnlovens § 19
derfor utredes nærmere.
Disse medlemmer mener det fremgår av
det ovenstående at disse konstitusjonelle argumentene ikke
står isolert, men er i godt samsvar med de forretningsmessige
begrunnelsene. De spesielle lovformuleringene slik de kommer til
uttrykk i statsforetaksloven og spesialreglene for statsaksjeselskap
i aksjeloven og allmennaksjelovens § 20, gir således
en nødvendig ramme for en aktiv kapitalstyring fra en statlig
eneeiers side. Disse medlemmer mener at siden staten
ikke direkte er representert i selskapenes styrer, er således
lovformuleringene nødvendige.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at utbyttenivået
i Statkraft er mye høyere enn i andre sammenliknbare bedrifter i
kraftbransjen. Det innebærer at selskapet ikke gis tilnærmet
like muligheter som konkurrerende virksomheter til å delta
i utviklingen. Flertallet minner om at staten er
eneeier i et selskap som opererer i en restruktureringsbransje,
og et kortsiktig hensyn til inntektssiden i statsbudsjettet vil
redusere handlingsrommet for selskapet. Et svært høyt
utbytte over tid vil således redusere Statkrafts utviklingsmuligheter og
langsiktige verdiskapning. Forslagsstillerne har merket seg at Statkrafts
styre har lagt til grunn et utbytte for 2004 på 2 mrd.
kroner, som er omtrent 50 pst. av resultatet etter skatt. Flertallet finner
det uheldig at Regjeringens utbyttepolitikk bidrar til at forretningsmuligheter
går tapt, og at muligheten for å skape et aktivt
norsk eiermiljø svekkes.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringens forslag til utbytte
fra Statkraft er basert på en totalvurdering av selskapets økonomiske
og finansielle situasjon. Regjeringen har foreslått 3,4
mrd. kroner i utbytte fra Statkraft for regnskapsåret 2004,
jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005). Dette utgjør 78 pst. av
anslått konsernresultat, en reduksjon fra 95 pst. i forhold
til året før. Under de forutsetningene forslaget var
basert på, innebærer dette at Statkraft vil få beholde
1 mrd. kroner av sitt overskudd. Disse medlemmer vil
understreke at når det tas hensyn til at Stortinget i 2003
tilførte Statkraft 4 mrd. kroner i ny egenkapital, betyr
det at Statkraft i løpet av kort tid får substansielt
styrket egenkapitalen på kort tid med 5 mrd. kroner. Disse
medlemmer vil understreke at selskapet er betydelig styrket
på kort tid. Sammen med den finansielle fleksibiliteten
som selskapet allerede har sikret seg ved tidligere disposisjoner,
har Statkraft betydelige muligheter til å realisere sin
strategi om å være en ledende europeisk leverandør
av miljøvennlig energi.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilråde
at forslaget om endringer i § 17 i lov 30. august
1991 nr. 71 om statsforetak ikke bifalles.
Forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti:
Dokument nr. 8:25 (2004-2005) - om forslag fra stortingsrepresentantene
Olav Akselsen, Øystein Hedstrøm og Odd Roger Enoksen
om lov om endring i lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak
- bifalles ikke.
Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til forslaget og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endring i lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak
I
I lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak gjøres følgende endring:
§ 17 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:
I Statkraft SF kan foretaksmøte ikke beslutte utdelt høyere utbytte enn styret har foreslått eller godtar.
II
Loven trer i kraft straks.
Det vises til brev datert 2. desember 2004 fra Stortingets
næringskomité med spørsmål vedrørende Dokument
8:25 (2004-2005).
Hva ville utbytte fra Statkraft for 2004 blitt om Regjeringen
hadde fulgt opp Stortingets vedtak og lagt styrets forslag til grunn?
I brev datert 1. september 2004 fra Statkrafts styre
til Nærings- og handelsdepartementet uttaler styret: "På bakgrunn av årets inntjening
og selskapets totale finansielle stilling, forventer styret å kunne vedta
et utbytte på inntil 2,0 milliarder kroner for 2004."
Hva baserer Regjeringen sitt utbytteforslag på? Legges
selskapets konsernregnskap eller selskapsregnskap til grunn? Blir
utbytteevnen ulik dersom hhv konsernregnskap eller selskapsresultat
legges til grunn? Hvis ja, hva skyldes det?
Regjeringens forslag til utbytte fra Statkraft er basert på en
totalvurdering av selskapets økonomiske og finansielle
situasjon. Disse vurderingene tar utgangspunkt i konsernregnskapet,
som gir det beste uttrykket for Statkrafts samlede finansielle situasjon. I
likhet med tidligere år er derfor utbyttenivået
angitt som en andel av Statkrafts konsernresultat.
Rammen for hva som er lovlig utbytte bestemmes av resultatene
i selskapsregnskapet for Statkraft SF og de konserndisposisjoner
som ligger til grunn for det. Resultatet i selskapsregnskapet for
Statkraft vil normalt avvike fra selskapets konsernresultat som følge
av at Statkraft har minoritetsposter i andre selskaper og heller
ikke eier alle datterselskaper fullt ut. I konsernregnskapet konsolideres
datterselskap mens tilknyttede selskaper inntas med Statkrafts resultatandel.
I selskapsregnskapet inntas kun Statkrafts andel av utbyttet fra
hel- og deleide selskaper. I tillegg er det en regnskapsmessig forskyvning
ved at utbytte fra tilknyttede selskaper først kan regnskapsføres året etter.
Selv om utbyttenivået er angitt som en andel av konsernresultatet,
er Regjeringens forslag på 3,4 mrd kroner forutsatt å ligge
innenfor Statkrafts utbyttekapasitet slik den vil fremgå av
selskapsregnskapet. Det vises i denne sammenheng til brev datert
12. november 2004 fra Statkraft til Nærings- og handelsdepartementet,
oversendt Stortinget 26. november, hvor det fremgår at "Det kan legges til grunn med rimelig grad av
sikkerhet at Statkraft SF har en fri egenkapital som selskapsrettslig
kan utdeles på ca 3,5 milliarder kroner".
Er det noen risiko for at det utbytte Regjeringen har lagt til
grunn ikke kan utbetales? Hvor mye fri egenkapital er det igjen
i selskapet når Regjeringens utbytteforslag er iverksatt?
Ligger det juridiske begrensninger i utbytteevnen til selskapet
eller noen av datterselskapene? Har selskapet større utbyttekapasitet
enn det Regjeringen vil ta ut?
Regjeringen har foreslått 3,4 milliarder kroner i utbytte
fra Statkraft for regnskapsåret 2004, jf St.prp. nr 1 (2004-
2005) og brev datert 24. november 2004. Dette utgjør 78
pst av anslått konsernresultat, en reduksjon fra 95 pst
i fjor. Under de forutsetningene forslaget var basert på,
innebærer dette at Statkraft vil få beholde 1
milliard kroner av sitt overskudd. Når det tas hensyn til
at Stortinget i 2003 tilførte Statkraft 4 milliarder kroner
i ny egenkapital, betyr det at Statkraft i løpet av kort
tid får styrket egenkapitalen med 5 milliarder kroner.
Endelige tall for utbytteevne og fri egenkapital vil foreligge
først når regnskapet for 2004 er avgitt, revidert
og vedtatt.
I brev datert 12. november 2004 fra Statkraft til Nærings-
og handelsdepartementet fremgår det at "Det
kan legges til grunn med rimelig grad av sikkerhet at Statkraft
SF har en fri egenkapital som selskapsrettslig kan utdeles på ca
3,5 milliarder kroner". Dersom Statkraft får gjennomført
avtale om salg av andeler i Kraftverkene i Øvre Namsen
i løpet av 2004, ble maksimal ubyttekapasitet av Statkraft anslått
til 4,5 milliarder kroner. I dette ligger det også at Statkraft
vil kunne ha om lag 1,1 milliarder kroner større utbyttekapasitet
enn det Regjeringen har foreslått i utbytte, kfr brev fra
Statkraft av 12. november 2004.
For øvrig vises det til rammene for utbytteutdelinger
i statsforetaksloven § 17 og aksjeloven § 8-1 flg.
(4) Hvilke selskapsrettslige og skattemessige konsekvenser får
utbytteforslaget fra Regjeringen ihht selskapet og selskapets ulike
forretningsområder?
(5) Vil vedtatt utbytte få skattemessige uheldige konsekvenser
slik selskapet ser det? Om ja, hvor mye lavere måtte utbyttet
vært dersom det ikke skulle gitt skattemessige uheldige
resultater?
Det vises til redegjørelse fra Statkraft datert 12. november
2004, oversendt i brev datert 26. november 2004 fra Nærings-
og handelsdepartementet til Stortinget, hvor det presiseres at det
fra et skattemessig perspektiv vil være ugunstig med et
utbytte som overstiger 3,5 milliarder kroner. Det fremgår
videre av Statkrafts brev at utbyttet ikke bør overstige
2,7 milliarder kroner dersom det med rimelig grad av sikkerhet skal
være rom for skattemessige disposisjoner. Det er da tatt
høyde for usikkerheter knyttet til det foreløpige
resultatanslaget.
Det kan ikke utelukkes at utbytteforslaget vil medføre
enkelte konsekvenser for Statkrafts mulighet for skattemessige tilpasninger.
Dette er det tatt høyde for i regjeringens forslag. I denne
sammenheng vil Nærings- og handelsdepartementet minne om
at Statkraft er et 100 pst. statseid selskap. Eventuell ekstra skatt
fra selskapet vil også komme staten til gode. Om slike
forhold vil inntreffe og det nøyaktige omfanget av eventuelle
slike effekter vil imidlertid ikke være klart før
regnskapet for fjerde kvartal foreligger.
Vil selskapet, konsernet eller noen av datterselskapene, måtte
betale korreksjonsskatt om det utbetales utbytte for 2004?
I brev datert 12. november 2004 fremgår det
at et utbytte opp til 3,5 milliarder kroner trolig ikke vil medføre
korreksjonsskatt. Regjeringen har som kjent foreslått et
utbytte på 3,4 mrd. kroner.
Vil utbytteuttaket i 2004 medføre noen hinder for selskapets
evne til å foreta skattemessige disposisjoner?
Det vises her til svar på spørsmål
nr 4, 5 og 6 ovenfor.
(8) Vil utbytteuttaket i 2004 medføre begrensninger
i konsernets muligheter til å realisere sine strategier?
(9) Vil utbytteuttaket i 2004 medføre begrensninger
i konsernets muligheter for gjennomføring av planlagte
investeringer, utviklingsprosjekter mm?
(10) Vil selskapet etter uttak av utbytte kunne foreta planlagte
og ønskede investeringer i miljøvennlig energi?
(11) Vil selskapet etter uttak av utbytte kunne foreta planlagte
og ønskede investeringer i infrastruktur?
Regjeringens forslag til utbytte fra Statkraft er basert på en
totalvurdering av selskapets økonomiske og finansielle
situasjon. Statkraft har fortsatt rom for å justere sin
balanse slik at den støtter opp under Statkrafts langsiktige
ratingmål. Regjeringens utbytteforslag innebærer
at Statkraft vil kunne holde tilbake anslagsvis 1 milliard kroner
av resultatet. Sammen med egenkapitaltilførselen på 4
milliarder kroner i desember 2003 er kapitaliseringen av Statkraft
substansielt styrket på kort tid.
Nye investeringsprosjekter for Statkraft vil alltid måtte
konkurrere med alternativet for selskapet, som er å levere
overflødig kapital tilbake til eier gjennom en utbytteutdeling.
Med dagens utbyttepolitikk i selskapet sørger eier for
kapitaldisiplin og styrket eierkontroll, ved at større
investeringsprosjekter må bringes frem for eier, eller
finansieres med fremmedkapital.
Regjeringen har med tilslutning fra Stortinget fastlagt eierstrategien
for Statkraft, jf St.prp. nr. 53 (2003-2004) og Innst. S. nr. 248
(2003-2004). Det legges til grunn at selskapets strategi er innenfor
disse rammene, og for øvrig tilpasset kapitalsituasjonen.
Statkraft er, som andre selskaper, stilt overfor krav til avkastning
på selskapets verdijusterte egenkapital. Det setter igjen
rammer for avkastningen på enkeltprosjekter for at de skal
fremstå som lønnsomme. Det er selskapet selv som
beslutter hvilke investeringsprosjekter som skal realiseres innenfor
de rammene selskapet har. I den grad dette innebærer at selskapet
må prioritere, vil de minst lønnsomme prosjektene
måtte utsettes.
Statkraft investerer for øvrig bare i begrenset utstrekning
i infrastruktur.
Vil selskapets egenkapitalbeholdning etter 2004 betegnes som
solid? Vil Statkraft svekke seg eller styrke seg i forhold til internasjonale
konkurrenter med Regjeringens utbyttepolitikk?
Egenkapitalandelen i Statkraft er isolert sett tilfredsstillende
basert på det inntektspotensialet som ligger i selskapet.
Som det fremgår av svar på spørsmålene
8-11 ovenfor vil Statkraft fortsatt kunne hevde seg i konkurransen
med sine viktigste konkurrenter.
Regjeringen legger opp til et fremtidig utbyttenivå på 75
pst. av konsernresultat. Er dette uproblematisk å gjennomføre,
eller vil det kunne gi selskapsrettslige konsekvenser?
I St.prp. nr. 53 (2003-2004) Statens eierskap i Statkraft SF,
forutsatte departementet at "eier vil kreve et relativt høyt
utbytte (i øvre kvartil), beregnet med utgangspunkt i konsernets årsresultat
etter skatt og minoritetsinteresser". Jf. for øvrig St.prp.
nr. 1 (2004-2005): Gul bok hvor det i kapittel 11.4 fremgår at:
"For årene 2006-2008 legges det teknisk til grunn et utbytte
på 75 pst. av anslått resultat, noe som innebærer
et utbytte på om lag 2,5 mrd. kroner".
Selskapets utbyttekapasitet fremover avhenger blant annet av
utviklingen i tilknyttede selskaper, disponibel fri egenkapital,
Statkrafts egen inntjening mv. Utbyttefastsettelsen for det enkelte år
må derfor vurderes konkret, og holdes innenfor lovens rammer.
Hvilket utbyttenivå for fremtiden mener selskapet er
best tilpasset selskapets økonomiske ambisjoner fremover?
I brev datert 12. november 2004 skriver selskapet at "et utbyttenivå på inntil
50 pst. unntatt salgsgevinster er tilpasset selskapets økonomiske
ambisjoner og vil også være godt innenfor aksjelovens
ramme".
Oslo, i næringskomiteen, den 17. februar 2005
Olav Akselsen |
Michael Momyr |
leder |
ordfører |