Statsråd Lubna Boby Jaffery [11:08:08]: For snart fire år siden inntok vi regjeringskontorene, og regjeringens ambisjon har vært krystallklar fra start: Vi vil forsterke og fornye likestillingsinnsatsen. Det er på høy tid.

Likestilling handler om og angår oss alle, uansett hvem vi er, uansett kjønn. Det handler om samfunnet vårt og livene vi lever. Nå – og i årene som kommer.

Regjeringens hovedmål er å sikre et samfunn der alle fritt, trygt og på like fot kan delta og bidra i fellesskapene våre. Ingen skal komme skjevt ut fra start, holdes utenfor, undertrykkes eller diskrimineres på grunn av den de er. Alle må være frie. Vi er ikke i mål. Fortsatt ser vi strukturer og kjønnsrollemønstre som skaper skjevheter og urett. Vi er også i en tid der vi ser økende polarisering og tilbakeslag mot likestilling i mange land.

Likestillingen har ikke gått for langt, slik enkelte vil ha det til, tvert imot, vi trenger å fornye innsatsen og trappe kraftig opp. Denne regjeringen har vært offensive fra start, og vi er allerede kommet langt.

De siste tre årene har vi gjennomført en heltidssatsing. Vi har kuttet maksprisen på barnehageplasser til et historisk lavt nivå, og vi har skjerpet kravene om kjønnsbalanse i styrer til mellomstore og store selskaper. Vi har styrket likestillingssentrene med 12 mill. kr siden vi overtok regjeringsmakten.

Tilskuddsordningen «Familie- og likestillingspolitiske tiltak» er styrket med 9,8 mill. kr. I tillegg kommer støtten til Norges kvinnelobby, som vi har tatt inn på statsbudsjettet. Før jul lanserte vi den første likestillingsstrategien noen gang fra en norsk regjering. Strategien har seks hovedmål som samler den nasjonale innsatsen for å løse viktige utfordringer på likestillingsfeltet for kvinner og menn. Og her gjør vi noe nytt: Vi følger utviklingen på strategiens mål gjennom årlige målinger. Det gir oss en tydelig pekepinn om hvor vi må vurdere å trappe opp innsatsen. Vi har utformet et indikatorsett som følger utviklingen, og tiltak kan settes inn ved behov for å sikre riktig kurs.

Vi leverte samtidig den viktige meldingen til Stortinget om seksuell trakassering, som vi nå nettopp har debattert. Og vi går lenger: Da regjeringen satte ned mannsutvalget, var det med en erkjennelse av at gutter og menn har andre likestillingsutfordringer enn jenter og kvinner. Dette er en debatt vi ønsket å løfte. Vi følger opp mannsutvalget med en egen melding til Stortinget om gutter og menns likestillingsutfordringer. Norge har alltid vært i front når det gjelder likestilling. Det er klart at vi også skal være i front når det gjelder likestillingens neste steg.

Nå skal vi bl.a. etablere strukturer for samarbeid på tvers av departementer i oppfølging av likestillingsstrategien og gjøre en gjennomgang av tilskuddsordningene på likestillingsfeltet med sikte på å etablere mer treffsikre ordninger, og vi har allerede bidratt til at det er etablert et femte likestillingssenter i region vest. Med dette senteret er alle regionene dekket.

Det er viktig at de som utsettes for diskriminering, trakassering og gjengjeldelse har tilgang til et godt håndhevingsapparat med effektive sanksjoner. Det er derfor gledelig at en ny rapport viser at dagens håndhevingsapparat fungerer i tråd med intensjonene. Men det er et problem at så mange ikke vet om at det finnes et reelt og kostnadsfritt alternativt til domstolsbehandling, og vi ønsker derfor å gjøre tilbudet bedre kjent. Vi ønsker også å styrke rettssikkerheten ytterligere og vil derfor opprette et meglingstilbud.

I Norge har likestillingsarbeidet tjent på at vi har et godt trepartssamarbeid mellom staten og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. Dette driver oss framover. Det samme gjør den gode dialogen med sivilsamfunnet, og det er helt klart at støtten til dem er verdt investeringen.

Det er et mål for regjeringen å gjøre arbeidslivet mer likestilt gjennom å bedre kjønnsbalansen i utdanning. Menn og kvinner velger ulike utdanningsløp og ender opp i ulike deler av arbeidslivet. Et likestilt arbeidsmarked er et mer produktivt arbeidsmarked og skaper bedre forutsetninger for å kunne gi gode tjenester.

Kunnskapsdepartementet la i fjor fram stortingsmeldingen «En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn». Her viser vi hvordan skolen skal bli mer praktisk og variert, slik at elevenes motivasjon styrkes og de lærer mer. Vi vil gi elevene et bedre grunnlag for å velge de utdanningene de selv ønsker.

Søkertallene til videregående opplæring for 2025 viser at gutter fremdeles velger yrkesfag i større grad enn jenter, men det er en øking av jenter som søker yrkesfag, først og fremst helse- og oppvekstfag. Søkertallene til videregående skole følger tydelige kjønnsmønstre. I 7 av 15 program står det ene kjønnet for 80 pst. eller mer av søkerne. Dette har vært en stabil tendens i mange år.

Vi vet at gutter i mindre grad fullfører videregående opplæring enn jenter. Sammenligner man derimot gutter og jenter med like karakterer fra 10. trinn, er fullføringsgraden omtrent den samme. Den nye opplæringsloven, som trådte i kraft i august i fjor, gir alle rett til videregående opplæring fram til de har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Den nye fullføringsretten vil kunne føre til at flere, både gutter og jenter, fullfører.

Karriereveiledning kan forebygge og motvirke frafall og stimulere til gode utdannings- og yrkesvalg. God veiledning er viktig og kan bidra til at ungdom ser hvilke muligheter de har, inkludert muligheten til å velge utradisjonelt. Som oppfølging av fullføringsreformen har Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse nå utviklet kompetansestandarder for karriereveiledning i skolen. I tillegg gir mitt departement bl.a. støtte til Likestillingssenteret på Hamar, som holder kurs for å styrke rådgivere og karriereveilederes kompetanse for å motvirke kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg.

Norge er blant landene i Europa som har høyest andel kvinner i høyere utdanning. I 2024 var fordelingen blant dem som fikk studieplass ca. 60 pst. kvinner og 40 pst. menn, slik den har vært i et par tiår. Utfordringen er at flertallet kvinner og menn søker seg til ulike studieområder, noe som gir svært skjev kjønnsbalanse på enkelte studier.

For lærerutdanningene har andelen menn holdt seg relativt stabil. I 2024 var andelen menn 31 pst. Etter at grunnskolelærerutdanningene ble masterutdanninger, har andelen mannlige studenter økt. Det er fortsatt slik at en mindre andel menn ønsker å jobbe i barnehage og med de yngste elevene.

Kunnskapsdepartementet finansierer et nasjonalt prosjekt for rekruttering til lærerutdanning og -yrke. Mangfoldig rekruttering er sentralt i dette arbeidet. Det foregår også et godt arbeid lokalt ved mange institusjoner. Oslomet har igangsatt prosjektet «Hvor er mine brødre», som har som mål å få flere med flerkulturell bakgrunn til å se mulighetene innen høyere utdanning, særlig innen omsorg, som barnehagelærere, lærere og barnevernspedagoger.

Andelen menn innenfor helsefag var på omtrent 21 pst. i 2024, lik som de to foregående årene. Kunnskapsdepartementet skal bidra i prosjektet «Gutter til helsefag». Prosjektet ble i 2024 utvidet til et regionalt prosjekt i de tre nordligste fylkene for å rekruttere flere gutter til helse- og omsorgssektoren. Formålet skal oppnås gjennom å synliggjøre rollemodeller for gutter. Prosjektet skal på sikt utvikles til å bli et nasjonalt og flerårig tiltak.

Andelen kvinner samlet i naturvitenskaplige og teknologiske fag er 36 pst, men i opptak til ingeniørutdanningen er andelen kvinner kun 23 pst. Nasjonalt senter for realfagsrekruttering bidrar til å samle, øke og spre kunnskap om tiltak som kan styrke rekrutteringen til realfaglige og teknologiske utdanninger. De har bl.a. vekt på rekruttering av jenter.

I stortingsmeldingen om opptak til høyere utdanning foreslo regjeringen å innføre kjønnsnøytrale kvoter på utdanninger med stor kjønnsubalanse. Kjønnsnøytrale kvoter vil sørge for et visst minimum av begge kjønn på utdanninger med nok søkere av begge kjønn. Kunnskapsdepartementet jobber med ny opptaksforskrift, der det åpnes for kjønnsnøytrale kvoter.

Målet om kjønnsbalanse i høyere utdanninger gjelder også de faglig ansatte, og her har det skjedd en gledelig utvikling: Andelen kvinner i de faglige toppstillingene har steget fra 27 pst. i 2013 til 37 pst. i 2023. Og av nye professorer ved universiteter og høyskoler er nesten halvparten kvinner. Samtidig slår kjønnsbalansen ulikt ut for ulike fagfelt: Blant nye professorer var andelen kvinner 43 pst. i humaniora, 50 pst. i samfunnsvitenskap og 17 pst. i teknologi.

Uten økonomisk selvstendighet er vi ikke frie til å ta selvstendige valg, og mange vil heller ikke være frie til å kunne gå fra skadelige og voldelige forhold. Norge har vært et foregangsland når det gjelder lik deltakelse for kvinner og menn i arbeidslivet. Likevel er arbeidsmarkedet i Norge fortsatt kjønnsdelt. Dette er tett koblet til forhold ved utdanning og arbeidsliv som bidrar til å opprettholde kjønnsforskjellene. Det inkluderer faktorer som arbeidstidsordninger, lønnsforskjeller og karrieremuligheter.

Høy sysselsetting er avgjørende for å sikre bærekraften i velferdssamfunnet. Sysselsetting er også viktig for å hindre lavinntekt og redusere inntektsulikhet. Veksten i sysselsetting blant kvinner har vært en viktig forutsetning for den økonomiske utviklingen siden 1970-tallet. Arbeidstid er en av de gjenværende kjønnsforskjellene i arbeidslivet. Selv om andelen kvinner som jobber deltid har gått ned de siste årene, jobber fremdeles mer enn hver tredje kvinne deltid – over dobbelt så mange som menn. Omfanget er særlig stort i kvinnedominerte yrker uten krav til høyere utdanning. Heltidsandelen øker med utdanningsnivå, og når stadig flere unge kvinner med lengre utdanning kommer inn i arbeidslivet og erstatter eldre med kortere utdanning, er det grunn til å tro at heltidsandelen vil fortsette å øke.

Regjeringen har satt i gang en heltidssatsing over tre år med forsøksprosjekter for å redusere bruken av deltid og øke heltidsandelen. Det ble bevilget 15 mill. kr i 2023, 2024 og 2025 til gjennomføring av prosjektene og til følgeforskning.

Innvandrerkvinner har lavere sysselsetting enn både kvinner i majoritetsbefolkningen og innvandrermenn. Økt sysselsetting blant innvandrerkvinner bidrar til bl.a. å bekjempe fattigdom i barnefamilier og fremme likestilling. Derfor satser vi videre på Jobbsjansen, som i en årrekke har levert gode resultat og er et effektivt tiltak for sysselsetting av innvandrerkvinner. Det er et individuelt tilpasset program som styrker deltakernes kvalifikasjoner for å øke muligheten for fast arbeid. Vi har økt tilskuddet til Jobbsjansen med 68 mill. kr i år. Det gir en ytterligere styrking av ordningen utover økningen som ble gitt i revidert nasjonalbudsjett 2024.

I maritim næring er det stor variasjon i kjønnsbalanse mellom bedrifter, stillinger og segmenter. Kjønnsbalanse til sjøs er spesielt krevende å oppnå. Regjeringens likestillingsstrategi for maritim næring ble lagt fram i juni 2023, med innsatser på bl.a. rekruttering og rollemodeller, arbeidsmiljø og et arbeidsliv fritt for trakassering. Den 4. mars i år signerte regjeringen en samarbeidserklæring med maritime aktører og arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. Erklæringen inneholder konkrete forpliktelser som skal bidra til økt likestilling i næringen. Partene skal møtes årlig for å vurdere måloppnåelse og effekter av igangsatte initiativ.

Fiskeri er en annen sektor med lav andel kvinner. Andelen kvinnelige heltids- og deltidsfiskere har vært konstant lav, på 2,5–4 pst. Samarbeidsavtalen mellom Sjøfartsdirektoratet, flere fiskeriorganisasjoner og Likestillingsombudet om trakassering og uønsket adferd i fiskeriene er et eksempel på noe som kan gi endring i en sektor der kvinner kan være ekstra utsatt. Avtalen innebærer opplæring og kompetanseheving hos bl.a. ledere og verneombud, med hensikt å lage rutiner for å håndtere varsel og ellers få bukt med slik uønsket adferd.

Kvinner har høyere sykefravær enn menn. Partene i arbeidslivet og regjeringen ble i februar enige om en ny og forsterket avtale om redusert sykefravær og frafall i arbeidslivet, IA-avtale. Bedre oppfølging av sykmeldte arbeidstakere og forsterking av den forebyggende arbeidsmiljøinnsatsen er blant grepene det ble enighet om. I avtalen inngår det også at det skal igangsettes en bred kunnskapsinnhenting om årsakene til utvikling i sykefraværet og behovet for nye tiltak.

Regjeringen satte ned et utvalg som har sett særlig på kvinnearbeidshelse og kvinners vilkår for deltakelse i arbeidslivet, i tråd med kvinnehelseutvalgets forslag. Utvalget leverte rapporten sin 1. april, og den gir et helhetlig kunnskapsgrunnlag om kvinners arbeidshelse. Utvalget foreslår tiltak for å bedre kvinners arbeidshelse og styrke kvinners tilknytning til arbeidslivet. Regjeringen vil følge opp rapporten.

Fremdeles er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. I rapporten «Ulik lønn for likt arbeid? Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, 2015–2022», som Institutt for samfunnsforskning har utført for oss, får vi god innsikt i kjønnsforskjeller i lønn. Studien viser en gjennomsnittlig forskjell i timelønn på rundt 13 pst. i denne perioden.

En hovedårsak til kjønnsforskjeller i lønn er at kvinner og menn jobber i ulike deler av arbeidsmarkedet med ulikt lønnsnivå. Men når forskerne sammenligner kvinner og menn som utfører samme arbeid – altså jobber i samme sektor, næring og yrke, har like lang utdanning og erfaring og samme hel- eller deltidstilknytning – finner de en lønnsforskjell på 8 pst. Ser de i tillegg på like kvinner og menn med samme arbeidsgiver, er forskjellen på 6 pst.

Vi markerte kvinnedagen forrige måned. Jeg synes det er helt uakseptabelt at kvinner og menn som har samme jobb, samme erfaring og samme kompetanse, ender opp med ulik lønn. Derfor skal vi følge opp dette forskningsprosjektet, og vi skal også innhente kunnskap om forskjeller mellom kvinner og menn i inntekt og andre økonomiske ressurser, som f.eks. formue, eierskap og aksjer.

La meg understreke at lønn selvfølgelig ikke bestemmes av regjeringen, så partene i arbeidslivet har også et stort ansvar for å hindre lønnsdiskriminering og lønnsforskjeller. I Norge følger vi norsk lov, og her er vi så heldige at vi har et lovkrav som både pålegger virksomheter en plikt til aktivt å fremme likestilling og en plikt til å rapportere om aktivitetene. Aktivitets- og redegjørelsesplikten, eller ARP. Plikten gjelder arbeidsgivere, både offentlige og private, og den gjelder i offentlig sektors myndighetsutøvelse. Aktivitetsplikten har vært en del av diskrimineringslovgivningen lenge, men for at det skulle bli noe mer enn symbolpolitikk måtte vi legge på en plikt til å rapportere.

Vi finansierer nå et forskningsprosjekt ved CORE – Senter for likestillingsforskning om offentlige myndigheters og arbeidsgiveres aktivitets- og redegjørelsesplikt, og en OECD-analyse av hvordan offentlig sektor i Norge jobber med å inkludere likestillingsperspektiv i virksomheten.

Likestilling i arbeidslivet er også avhengig av politikk på andre områder. Barnehage er en forutsetning for foreldres deltakelse i arbeidslivet. Selv om andelen barn som går i barnehage er høy, ønsker regjeringen å redusere økonomiske barrierer og reduserte den maksimale foreldreavgiften fra 3 000 til 2 000 kr per måned fra august i fjor.

Andelen barn med SFO-plass har økt i alle fylker siden 2020. Hovedårsaken til dette er innføringen av flere rabattordninger, bl.a. 12 timer gratis SFO for alle barn til og med tredje klasse.

For at norsk næringsliv skal kunne møte omstillingsbehovene vi står overfor, må vi utnytte den samlede kompetansen i samfunnet. Derfor har vi innført krav om at maksimalt 60 pst. av styremedlemmene i mellomstore og store selskaper kan ha samme kjønn. Styret har ansvar for forvaltningen av selskapene, og etter regjeringens syn er det viktig at kvinners kompetanse også utnyttes i arbeidet med strategi, budsjetter og organisering av virksomhet.

Andelen kvinnelige styremedlemmer i aksjeselskaper var 20 pst. i 2024. Videre var 17,5 pst. av administrerende direktører i de 200 største virksomhetene kvinner. Hvis den nåværende endringstakten holder seg konstant, vil det ta 26 år før det er like mange kvinner som menn blant administrerende direktører. 26 år – dette er for dårlig, og vi må få opp tempoet!

Ser vi på kjønnsbalansen i statlig sektor, ser vi at likestillingsarbeidet som har pågått gjennom mange år, har gitt gode resultater. I 2024 var 45 pst. av de øverste lederne i direktoratene kvinner. Blant departementsrådene var det 59 pst. kvinner. Videre var det 49 pst. kvinner blant ekspedisjonssjefene i departementene, og ved utenriksstasjonene var 45 pst. av stasjonssjefene kvinner. Om vi ser på alle statlige lederstillinger under ett, var flertallet kvinner, nemlig 53 pst. Vi vil fortsette å følge med på utviklingen og rapportere på dette i statsbudsjettet.

Staten som eier har tydelige forventninger til selskapene med statlig eierandel når det gjelder mangfold, likestilling og inkludering. Staten forventer at selskapene har tydelige mål og tiltak for å fremme og utløse verdien av økt mangfold, likestilling og inkludering i alle deler av organisasjonen. Statens eierrapport for 2023 viste at andelen kvinner blant administrerende direktører i selskaper med statlig eierandel var 42 pst. Gjennomsnittlig andel kvinner i de samme selskapene var henholdsvis 43 pst. i konsernledelsen og 37 pst. på nivået under konsernledelsen. Andelen kvinnelige styreledere i selskaper med statlig eierandel var per 31. mars 2024 36 pst., og gjennomsnittlig andel kvinner blant eiervalgte styremedlemmer var 46 pst.

Blant gründere er andelen kvinner fortsatt lav, og regjeringen har et mål om en jevnere fordeling. Kvinner søker i mindre grad enn menn støtte fra ordninger som retter seg mot innovative og vekstorienterte oppstartsbedrifter, og samlet sett etableres kun hvert tredje foretak av kvinner.

I oppdragsbrevet til Innovasjon Norge i år er 7,5 mill. kr øremerket styrking av arbeidet for å stimulere til økt gründerskap blant kvinner. Innovasjon Norge har i 2025 også fått i oppdrag å se nærmere på andelen kvinnerettede prosjekter i sin portefølje og foreslå tiltak for hvordan kvinnerettede prosjekter kan prioriteres i virkemiddelapparatet dersom kvaliteten i to prosjekter ellers er lik.

Denne regjeringen har som mål å legge til rette for likestilt foreldreskap. Dette innebærer at begge foreldre i utgangspunktet har samme rett og plikt til å gi barnet omsorg, både gjennom å tilbringe tid med barnet og ta del i avgjørelser om barnet. Tredelingen av foreldrepengene gir mor mulighet til å være hjemme etter fødsel for amming og omsorg, samtidig som den sikrer at også far får tid hjemme med barnet. Regjeringen har videreført tredelingen fordi den bidrar til økt likestilling, både i hjemmet og i arbeidslivet ved at begge foreldrene tar permisjon.

Vi har nylig lagt fram forslag til ny barnelov, på bakgrunn av utredningen NOU 2020: 14 Ny barnelov og høringsnotat om likestilt foreldreskap og felles omsorg etter samlivsbrudd.

Mange mødre tar ulønnet permisjon etter foreldrepengeperioden. For å gjøre ordningen mer fleksibel og brukervennlig, samt redusere behovet for ulønnet permisjon, har regjeringen forlenget foreldrepengeperioden ved 80 pst. utbetaling. Dette sikrer at den samlede utbetalingen blir lik for både 100 pst. og 80 pst. inntektsdekning.

For å sikre at far får mer tid sammen med barnet og bidra til et mer likestilt foreldreskap, har regjeringen også prioritert å styrke fars selvstendige rett til permisjon, uavhengig av mors aktivitet. Far kan nå få opptil 10 uker med foreldrepenger, selv om mor ikke oppfyller aktivitetskravet.

Vold i nære relasjoner, voldtekt, seksuell trakassering og netthets er et hinder for å nå målet om et likestilt samfunn. Selv om både kvinner og menn utsettes for vold i nære relasjoner, er kvinner mer utsatt for alvorlig og gjentatt vold, inkludert seksuell vold.

Vold i nære relasjoner er ikke bare et spørsmål om likestilling, men også om alvorlig kriminalitet og et betydelig samfunns- og folkehelseproblem. I ytterste konsekvens fører volden til tap av liv. Dette må vi bidra til å forhindre, og derfor satte regjeringen ned en permanent partnerdrapskommisjon i september i fjor. Kommisjonen skal gjennomgå alle partnerdrapssaker og komme med anbefalinger til tiltak som kan bidra til å forebygge alvorlig partnervold og partnerdrap.

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner ble vedtatt i Stortinget i mai i fjor og regjeringen er godt i gang med gjennomføringen. Politiets arbeid står sentralt i opptrappingsplanen. Oslo-politiet har hatt gode resultater ved å jobbe etter RISK-modellen, hvor politispesialister og sosial- og helsefaglig ansatte arbeider sammen i team for å forebygge ny vold. Regjeringen vil etablere RISK i alle politidistrikt og har startet opp med Nordland, Sør-Vest politidistrikt og Sør-Øst-politidistrikt.

Regjeringen har også lagt til rette for at omvendt voldsalarm nå brukes mer aktivt. En lovendring trådte i kraft i april 2024, og dette forebyggende tiltaket kan nå ilegges raskere og i flere tilfeller enn før. Endringen har resultert i en meget stor økning i bruken av omvendt voldsalarm og er et viktig tiltak for å flytte byrden fra den utsatte til utøveren.

Krisesentertilbudet er en viktig kommunal tjeneste for alle som er utsatt for vold i nære relasjoner. Tilbudet gir både støtte og beskyttelse og har også en viktig funksjon i å forebygge partnerdrap og gjentakelse av vold. Regjeringen har nettopp lagt fram en proposisjon om endringer i krisesenterloven for Stortinget. Her foreslår vi bl.a. en ny bestemmelse om ivaretakelse av samiske rettigheter i krisesentertilbudet.

Voldtekt er en grov integritetskrenkende kriminalitet og et alvorlig likestillingsproblem. Kvinner er i langt større grad enn menn utsatt for voldtekt, og voldtekt utøves nesten utelukkende av menn. Studier viser at én av fem kvinner i Norge har vært utsatt for voldtekt, mens tallene for menn er tre av hundre. Voldtektsutvalget, som har utredet problemstillinger knyttet til forebygging av voldtekt, støttetjenester for voldtektsutsatte og straffeforfølging av voldtektssaker, leverte sin rapport i mars 2024, og den følges opp av Justis- og beredskapsdepartementet.

Regjeringen har nylig foreslått endringer i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd, som gjør det klart at seksuell omgang uten samtykke er forbudt. Endringen vil bidra til å styrke den seksuelle selvbestemmelsesretten og markere samfunnets holdning og klare forventning om at all seksuell omgang skal være frivillig.

Regjeringen har mål om å få slutt på seksuell trakassering på alle samfunnsarenaer. Det er fortsatt et problem at så mange blir utsatt for seksuell trakassering, og vi vet at kvinner, og særlig unge kvinner, er mest utsatt. Meldingen vi la fram for Stortinget i desember var en grundig kartlegging av forekomst på ulike arenaer i samfunnet, en gjennomgang av lovverk og hjelpeapparat, samt en vei videre for arbeidet med en rekke tiltak.

Mange LHBT+-personer lever gode liv i Norge. Samtidig vet vi at skeive som gruppe har dårligere livskvalitet og psykisk helse enn resten av befolkningen. Mange skeive opplever betydelige levekårsutfordringer, særlig bifile og transpersoner. Fortsatt er det slik at mange skeive opplever fordommer, diskriminering og hatkriminalitet.

Alle har rett til å være den de er og elske den de vil – uten å risikere å bli diskriminert eller hetset. For å komme dit, trengs det konkret politisk handling. Derfor har regjeringen en egen handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold som skal bidra til å øke livskvaliteten til skeive, sikre skeives rettigheter og bidra til større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Av de 49 tiltakene i planen kan jeg nevne at vi har økt tilskuddsordningen for LHBT+-organisasjoner med ca. 15 mill. kr, vi har opprettet en tilskuddsordning som skal bidra til god psykisk helse og livskvalitet og mer likeverdige helse- og omsorgstjenester for grupper av befolkningen som bryter med normer for kjønn og seksualitet, og vi har igangsatt arbeidet med å opprette en digital «regnbueportal». Vi har også igangsatt flere forskningsprosjekter.

Regjeringen startet i 2024 arbeidet med en nasjonal veileder for kjønnsmangfold. Veilederen skal gi informasjon som kan gi mer innsikt og forståelse og bidra til anerkjennelse av kjønnsmangfold og ikke-binære i offentlige tjenester, og denne kommer før sommeren. Veilederen kan føre til bedre levekår og livskvalitet og et mer effektivt diskrimineringsvern for ikke-binære og transpersoner. Med dette følger regjeringen opp et av de foreslåtte tiltakene i utredningen fra Bufdir om en tredje juridisk kjønnskategori. Utredningen fastslår at en fullverdig innføring av en tredje juridisk kjønnskategori, som innebærer endring i Folkeregisteret, eventuelt vil være mulig først i 2032.

Rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion skaper utrygghet for mange mennesker i det norske samfunnet. For å sikre et likestilt og mangfoldig samfunn som er trygt for alle, er det viktig og nødvendig med en aktiv og helhetlig innsats for å motvirke rasisme. Regjeringen følger opp «Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering – ny innsats», som ble lagt fram i november 2023.

De siste månedene har vi lagt fram ytterligere tre handlingsplaner: Handlingsplan mot antisemittisme, Handlingsplan mot muslimfiendtlighet og Handlingsplan mot hets og diskriminering av samer. Alle disse gjelder ut 2030. Samlet utgjør disse handlingsplanene regjeringens fornyede og forsterkede innsats mot rasisme og diskriminering. De tre siste har tiltak med vekt på å skape dialog og et velfungerende demokrati, gi kunnskap og kompetanse til tjenester og befolkning og å skape trygghet og sikkerhet for utsatte grupper.

Regjeringen har økt tilskuddsordningen om tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, og vi har økt støtten til Stopp hatprat.

Fornorskingspolitikken rettet mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner var et mørkt kapittel i norsk historie. Det varte lenge og var inngripende, og videre forsoning tar tid. Regjeringen jobber nå med oppfølging etter Stortingets behandling av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Dette er en langsiktig prosess, men regjeringen er i gang og har f.eks. startet arbeidet med en ny handlingsplan for å styrke kvensk språk og planlegger utredning av et nasjonalt kompetansesenter om fornorsking og urett. Kvenske/norskfinske og skogfinske organisasjoner skal involveres i arbeidet, og det skal være konsultasjoner med Sametinget.

De fleste som bor i Norge, lever trygge og frie liv, men ikke alle. Vi vet at noen jenter og gutter ikke får velge hva de skal bli, ikke får velge hvem de skal gifte seg med, og vi vet at noen blir etterlatt i utlandet mot sin vilje. Regjeringens mål er at alle skal ha frihet til å være den de er, uten å bli utsatt for press, trusler, tvang eller vold. Det er dette kampen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold handler om. Kompetanseteamet, et nasjonalt tverretatlig team som bistår tjenesteapparatet i saker om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, hadde en økning i henvendelser på 23 pst. i 2024 sammenlignet med 2023. Vi kan også høre på nyhetene i dag at andelen unge mennesker som er redde for å bli sendt ut av landet mot sin vilje og gifte, har økt med 80 pst. Dette kan skyldes at flere kjenner til tjenesten, men økningen er fortsatt bekymringsfull og vi vet at det er mørketall. Både kvinner og menn kan bli utsatt, men omtrent tre av fire saker til Kompetanseteamet gjelder jenter og kvinner.

Vi intensiverer innsatsen og har styrket flere av tjenestene som bidrar til forebygging, kompetanseheving og rådgivning, og i vår lanseres en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.

Lovverket er en viktig del av innsatsen. I juni 2024 ble NOU 2024: 13 Lov og frihet lagt fram. Dette er en helhetlig utredning av problemstillinger i saker om negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold. Her foreslås endringer i lov og regelverk for å sikre bedre rettsvern av utsatte, og vi jobber nå med å følge opp denne viktige utredningen.

Regjeringens helse- og omsorgspolitikk skal bidra til å forebygge sykdom og skape et helsefremmende samfunn for alle. Skal vi sikre at alle i Norge, uavhengig av kjønn, har likeverdig tilgang til god helse, god livskvalitet og gode helsetjenester, må vi ha kunnskap om hva kjønnsforskjellene består av, og årsakene til disse.

Vi har landet en ny og historisk abortlov som ble vedtatt av Stortinget i desember og trer i kraft 1. juni i år. Den nye loven utvider retten til selvbestemt abort fra 12 til 18 uker og gir samme grense for fosterantallsreduksjoner. Kvinner får rett til veiledning, informasjon og oppfølging. Abortnemndene reformeres med nye krav til sammensetning og ledelse, og flertallet av medlemmene skal være kvinner.

Regjeringen la fram en kvinnehelsestrategi i oktober i fjor, og implementeringen er i gang. Det overordnede målet er å bidra til at betydningen av kjønn blir vektlagt i politikkutformingen, og at kvinners helse og kjønnsperspektivet blir ivaretatt av helsemyndighetene og i helse- og omsorgstjenesten. Det er viktig at forskning på kvinnehelse tas i bruk og gjøres kjent for allmennheten og for fagpersoner. I fjor ble det bevilget 5 mill. kr for å etablere en digital kvinnehelseportal for formidling av kunnskap om kvinnehelse. Det er avsatt 3 mill. kr fra 2025 til drift av kvinnehelseportalen og forskning på minoritetskvinners helse.

Kvinnehelseutvalget anbefalte å innarbeide kjønnsperspektivet i faglige råd til helse- og omsorgstjenestene, og det følges opp i Helsedirektoratet. Kvinner rapporterer høyere sykelighet, psykiske helseplager og muskel- og skjelettsykdommer. Menn har høyere dødelighet fra rusbruk, ulykker, selvmord og kreft.

Kreft i prostata er den vanligste kreftformen blant menn i Norge. Årlig får om lag 5 000 personer denne diagnosen. Et av målene i den nye kreftstrategien er å innføre et screeningprogram for prostatakreft i løpet av tiårsperioden. Før det kan igangsettes screening, er det behov for å ha et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag.

Regjeringen har det siste året lagt fram bl.a. en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet og en stortingsmelding om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen som tar høyde for menn og kvinners ulikheter. I revisjon av folkehelseloven foreslås det at kommuner kan vurdere diskrimineringsaspekter når de utformer tiltak.

Livskvalitet og psykisk helse varierer med kjønn. I 2025 vil det legges fram en livskvalitetsstrategi, og kampanjen «ABC for god psykisk helse» er styrket. Vi styrker også tilgangen til lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene slik at flere kan få rask og god hjelp.

Norge er et sterkt demokrati med høy deltakelse og tillit. Samtidig viser valgforskningen at deltakelse og tillit ikke er jevnt fordelt. Blant annet er det klare kjønnsforskjeller i valgdeltakelse, særlig i de yngre aldersgruppene. Yngre menn stemmer i mindre grad enn kvinner. Også innvandrerbakgrunn og utdanningsnivå har betydning for valgdeltakelse. Valgdirektoratet skal gjennomføre ulike informasjonstiltak før valget i september, slik at velgerne er godt informert om når, hvor og hvordan de kan stemme. I tillegg til den vanlige informasjonen som rettes mot alle, blir det laget informasjonsmateriell på ulike språk og særskilt informasjon til velgere med innvandrerbakgrunn, og det vil gjennomføres informasjonstiltak mot grupper med særskilte informasjonsbehov.

Funksjonsnivå skal ikke være et hinder for å delta i demokratiet. I ny valglov, som trådte i kraft i fjor, er kravene til universell utforming av valglokaler skjerpet. Det er presisert i lovteksten at velgerne skal kunne ta seg inn uten hjelp. Det bidrar både til å senke terskelen for å stemme og til at det skjer i verdige rammer.

Det er viktigere enn noen gang at vi i Norge går foran som et godt eksempel på menneskerettighetsfeltet gjennom at vi skaper og tilrettelegger for et samfunn med like rettigheter og muligheter for alle. Regjeringen kunngjorde i februar i år at CRPD, som er FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, skal inkorporeres i menneskerettsloven. Nå jobber vi på høygir for å legge fram et lovforslag. Med inkorporering av CRPD i menneskerettsloven gir vi det sterkeste signalet vi kan gi: Menneskerettighetene til personer med funksjonsnedsettelser plasseres sammen med de andre menneskerettighetene som vi mener er mest grunnleggende. Det er her de hører hjemme.

Ytringsfrihetskommisjonen slo fast at det i det store og hele står bra til med det offentlige ordskiftet i Norge. Dette er et resultat av bevisste politiske prioriteringer over lang tid. Det er også stadig nye utfordringer i dette landskapet, bl.a. knyttet til den teknologiske utviklingen. I løpet av året vil regjeringen legge fram en ytringsfrihetsstrategi som vil legge føringer for arbeidet med å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

Verden rundt oss viser også at det er viktig at befolkningen er motstandsdyktige mot uønsket informasjonspåvirkning. Regjeringen vil legge fram en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon før sommeren.

I år er det 30 år siden Beijing-plattformen og handlingsplanen for kvinners rettigheter ble vedtatt. Presset og motstanden mot kvinners rettigheter, skeives rettigheter og retten til å bestemme over egen kropp er større enn noensinne. Konfliktlinjene er spesielt skarpe rundt trygg abort, seksualitetsundervisning, seksuell orientering og kjønnsidentitet. Arbeidet mot kjønnsbasert vold er også kontroversielt i mange land. I denne situasjonen er jeg glad for å kunne si at Norge står støtt i å fremme kvinners rettigheter og likestilling, både politisk og finansielt. Støtte til kvinners rett til å bestemme over egen kropp er en av hovedprioriteringene i utviklingspolitikken.

Temaet for årets kvinnekommisjon i New York var 30-årsmarkeringen av nettopp Beijing-erklæringen. Dessverre kan vi ikke bare feire framgang. Årets sesjon ble arrangert med et alvorlig bakteppe, der organiserte krefter og land fortsetter å motarbeide kvinners rettigheter, LHBT+-personers rettigheter og likestilling, mangfold og inkludering.

Norge er invitert med som gjesteland i G20 under formannskapet til Sør-Afrika i år. Igjen vil Norge få muligheten til å påvirke og bidra til likestillingsarbeidet i G20-landene. Vi kan forvente et enda hardere forhandlingsklima i år enn i fjor, men desto viktigere er det at Norge har fått muligheten til å ha gjestelandsrollen ett år til. Vi skal bruke rollen vår godt.

Regjeringen lanserte i fjor en ny humanitær strategi. Der slår vi fast at kjønnsperspektivet skal legges til grunn for all humanitær innsats.

Hovedmålsettingen med Norges innsats for kvinner, fred og sikkerhet er å bidra til bærekraftig fred og sikkerhet, både nasjonalt, regionalt og globalt. Norge leder «Women, Peace and Security Focal Points Network» sammen med Japan i 2025. Dette forumet er en viktig plattform for å fremme agendaen i år, hvor vi markerer at det er 25 år siden FNs sikkerhetsrådresolusjon 1325 ble vedtatt. Vi har bidratt med støtte til nasjonale handlingsplaner, støtte til kvinneledede organisasjoner i fredsarbeid og humanitær innsats, og da særlig støtten til kvinnelige menneskerettighetsforkjempere.

Ved siden av utenriksdepartementet har både Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet egne planer for gjennomføring av handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet.

I Norden står vi sammen for et viktig verdigrunnlag, på tvers av regjeringer. I fjor lanserte vi et nytt samarbeidsprogram for likestilling og LHBT+-personers rettigheter, og jeg ser fram til å jobbe med dette framover. Vi undertegnet også erklæringen «Pushing for progress», som forplikter de nordiske landene, i samarbeid med blant andre Gates Foundation, til å fortsette å presse på for økt likestilling og like rettigheter. Det er viktig for oss å stå sammen med likesinnede og få flere til å se gevinstene av likestilling, inkludering og mangfold.

Norge medvirker dessuten til politikk og regelutvikling for rettigheter, likestilling og ikke-diskriminering innen rammen av EU og EØS-samarbeidet og i regi av Europarådet. Europaarbeidet er også med på å styrke diskrimineringsvernet i Norge.

Vi har likestillingsutfordringer å jobbe videre med, både her i Norge og internasjonalt. Vi må fortsette å være offensive. Vi må våge – og ikke gi oss. At alle får stille på like fot, at alle får mulighet til å leve som de vil, trygt og fritt, er det som er likestilling. Det er klart det er verdt å kjempe videre for – med forsterket og fornyet innsats. Som dere hører, er vi godt i gang, og regjeringen vil fortsette å være ambisiøse på likestilingsfeltet. Likestillingen har ikke gått for langt. Vi må gå lenger – for alle.