Grunnloven inneholder blant annet bestemmelser om statsformen, om menneskerettigheter og om fordelingen av makt mellom Stortinget, regjeringen og domstolene. Den er en slags kontrakt mellom folket og de som styrer, med prinsippet om folkesuverenitet som grunnlag.

Stortinget er landets høyeste folkevalgte organ. Grunnloven slår fast at det er folket som legitimerer makten, og at de som styrer må være folkevalgte.

Grunnloven består i dag av 121 paragrafer. I 1814 besto den av 110 paragrafer, hvorav hele 61 paragrafer omtaler Stortinget og de folkevalgte.

Grunnlovsendringer

Det er stortingsrepresentantene som legger frem forslag til grunnlovsendringer, men grunnlaget for forslaget kan komme fra andre. Forslagene må legges frem i ett av de tre første årene i en stortingsperiode. Forslagene blir deretter behandlet i første, andre eller tredje storting i neste periode.

Endringer i Grunnloven behandles i kontroll- og konstitusjonskomiteen og vedtas i Stortinget i plenum. Grunnlovsendringene må vedtas med et 2/3 flertall, og 2/3 av representantene må være til stede når vedtaket fattes. Grunnlovsforslagene legges frem som et dokument for Stortinget (Dokument nr. 12).

Grunnlovsendringer trer i kraft straks, altså også før de er kunngjort, med mindre de selv bestemmer noe annet.

Den 20. februar 2007 ble parlamentarismen, som hadde vært en sedvanerett i over 100 år, tatt inn i Grunnloven, og ordningen med riksrett ble endret. Fra 1. oktober 2009 ble også lovbehandlingen endret (inndelingen i odelsting og lagting ble opphevet).

Oversikt over grunnlovsforslag.

Grunnlovskonservatisme

6. mai 2014 ble det vedtatt en full språklig revisjon av Grunnloven på bokmål og en likestilt versjon på nynorsk. Språket og rettskrivningen i Grunnloven før det stammet fra en forsiktig normalisering foretatt i 1903. Det ble gjennomført gradvise endringer der nye grunnlovsendringer ble formulert i samme språkform som resten av Grunnloven.

Enkelte mener at hele Grunnloven bør revideres, ikke bare språklig, men også politisk. Andre ønsker å beholde den i størst mulig grad slik den er. Konservatismen skyldes i stor grad en frykt for at en fullstendig revisjon vil medføre altfor mange vanskelige diskusjoner og problemer med å komme til enighet. 

13. mai 2014 ble en rekke menneskerettigheter grunnlovsfestet.

Grunnloven fra 1814

Norges første grunnlov ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll den 16. mai 1814, og datert den 17. mai 1814. Den var moderne og fremsynt for sin tid, med inspirasjon fra blant annet USAs uavhengighetserklæring i 1776 og den franske revolusjon i 1789.

De viktigste prinsippene i Grunnloven fra 1814 var:

• Folkesuverenitet (folkets rett til å styre gjennom folkevalgte representanter)
• Maktfordeling (maktbalanse mellom lovgivende, dømmende og utøvende makt)
• Menneskerettigheter (rettssikkerhet, tale- og ytringsfrihet)

Grunnloven fra 1814 ble skrevet av menn som ville løsrive Norge fra det danske eneveldet. Storpolitikken ville det annerledes, og Norge ble tvunget i union med Sverige senere samme år. Grunnloven ble beholdt, men den ble noe endret for å tilpasse den nye unionen med Sverige. De viktigste prinsippene i Grunnloven ble også beholdt, og la grunnlag for unionsoppløsningen i 1905 og utviklingen av det norske demokratiet.