Å føde er noe av det tøffeste kvinner gjør. Kunnskap om alle opplevelser er ikke bare viktig, men helt avgjørende. Et godt kunnskapsgrunnlag som bidrar til en bedre fødsels- og barselomsorg, kan ikke ekskludere kvinner fordi de ikke har født på «riktig» tidspunkt eller sted. Holdes kvinner som føder på sommeren eller ikke rekker fram i tide, utenfor kartlegginga som skal gjennomføres, fordi regjeringa ikke vil at konsekvensene av sommerstengte fødeavdelinger og reduksjon i antall fødesteder skal komme fram i lyset?

Om hvordan statsråden har samarbeidet med helse- og omsorgsministeren siden stortingsmøtet 28. februar 2024, og hvorfor vi fortsatt ikke ser noen resultater

Om hvordan statsråden konkret har jobbet for å sikre at barn og unge som er under barnevernets omsorg, får den helsehjelpen de har krav på, og at døgnbehandling for barn blir tilgjengelig uavhengig av hvilken ukedag det er

Om statsråden mener det er riktig å nok en gang gjennomføre en prosess for å legge ned dagbiler og ambulansestasjoner i Troms

Om hva statsråden vil gjøre for å følge opp vedtakene om regulering av dagligvarehandelen, som Stortinget fattet i 2022

Skattesystemet er endret flere ganger de siste tiårene, blant annet gjennom skattereformene i 1992, 2006 og 2016. Finansministeren foreslår nå en ny skattekommisjon med et mandat som innebærer at viktige skattefradrag for arbeidsfolk kommer i spill. Jeg minner om at den forrige finansministeren, Trygve Slagsvold Vedum fra Senterpartiet, gav økte fradrag og skattelette til arbeidsfolk. I en tid der mange fortsatt opplever høye priser og en stram økonomi, er statsråden sikker på at det er riktig å skape usikkerhet rundt disse fradragene?

Om statsråden er sikker på at det er rett å skape uvisse rundt skattefrådraga til folk i Nord-Noreg i ei tid der Russland har angripe eit anna av nabolanda sine

Om når lovforslaget som lovfester rettsstedene i Norge vil legges frem

Om strategien fra regjeringen er at færre skal strekke seg enda lengre for å løse bemannings- og kapasitetsutfordringene i spesialisthelsetjenesten?

Om korleis statsråden følger opp jordvernstrategien og om vedtaket knytt til Delijordet står fast

Om statsråden vil gjennomføre tiltak som reduserer økningen av personer som mottar pleiepenger for sykt barn og økningen av ventetid for barn og unge i helsevesenet

Om statsråden kan gjere greie for utviklinga i arbeidet med å betre helsehjelpa for barn og ungdom?

Det er avdekket store restanser og altfor lang saksbehandlingstid i statsforvalterembeter. Det gjør noe med vår følelse av rettssikkerhet når slike saker avdekkes. Hvilke tiltak har statsråden og regjeringen satt inn for å redusere køene, rette opp feil og sørge for at innbyggerne kan være trygge på at rettssikkerheten deres ivaretas?

Om statsråden kan garantere at det er uaktuelt å fjerne noen av skattefradragene som bidrar til bosetting og utvikling i nord

Om hvilke umiddelbare tiltak som iverksettes for å bedre bemanningssituasjonen ved landets største akuttavdeling ved Oslo universitetssykehus

Om regjeringen vil følge opp forliket om innføring av grunnrenteskatt på vindkraft og la utbetalingsordningen tre i kraft før stortingsperioden er over

Mitt spørsmål går til statsråd Nygård. I oppkjøret til Nasjonal transportplan, som kom for ca. et år siden, var statsråden rundt med mange lekkasjer og også mange forhåndsløfter. Et av løftene var at vi nå måtte legge større vekt på robustheten og beredskapen innenfor infrastrukturen. I NTP, som kom like etterpå, står det 4 sider om det, blant ca. 250 sider. Så kom totalberedskapsmeldingen. Der står det vel egentlig ingenting om samferdsel, og det vises til NTP. Da er spørsmålet mitt: Hvordan vil Stortinget bli informert og involvert og kunne bidra til å styrke robustheten og beredskapsevnen i norsk transportsektor? Det har blitt ytterligere aktualisert de siste årene gjennom det vi har hørt i salen her i dag. Jeg føler at det har vært lite snakk om dette etter at NTP ble behandlet. Der var det lite omtale av det, det var noen overordnede prinsipper, men dette er jo konkrete ting. Så hvordan vil Stortinget involveres i det arbeidet som nå må gjøres med å styrke beredskapen i samferdselssektoren?

Då skal utanriksministeren få svinga seg igjen. Vår såkalla nærmaste allierte og leiar for den frie verda, USA, er ikkje lenger leiar for den frie verda. Trump-administrasjonen har stilt seg i spissen for demonteringa av internasjonal rett og internasjonalt samarbeid, gjentek russisk propaganda om krigen i Ukraina, går til angrep på demokrati og ytringsfridom, trugar allierte med militær maktbruk og heiar fram den ytre, autoritære høgresida i Europa. Spørsmålet er: Er USA framleis vår nærmaste allierte? Trump har gjort det klart at dei set «America first». Det er sjølvsagt USA sine eigne interesser som vil avgjera om dei eventuelt vil koma andre til unnsetning. Sviket mot Ukraina og trugslane om å ta Grønland med militærmakt peiker i ei heilt anna retning. For norsk utanriks- og sikkerheitspolitikk må dette bety ei realitetsorientering. I årevis har førestillinga om at USA uansett vil forsvara oss, vore som eit religiøst dogme. Det skulle ikkje stillast spørsmål ved, samtidig som det har lagt sterke føringar på innretninga av vårt eige forsvar og på norsk utanrikspolitikk. Noreg har stilt lojalt opp for USA på krigsoppdrag, og norske regjeringar har tilpassa seg til det USA kan akseptera, i håp om at det vil koma oss til gode ein annan gong. Om det i det heile var ein brukbar strategi før, er det i alle fall ikkje det lenger. Det vil ta tid å gjera oss mindre avhengige av USA, og det er eit arbeid som må starta no. Er utanriksministeren einig i at me gjer klokt i å setja norske interesser fyrst, byggja alliansar som faktisk er bygde på felles interesser, og bli meir uavhengige av USA?

Då får utanriksministeren pause, for dette spørsmålet er til samferdselsministeren. Regjeringa føreslår eit forbod mot varsling av vegforhold. Vi veit at bilistar flest er omsynsfulle og aktsame i trafikken, og vidare har vi politiet, som har som si viktigaste oppgåve på vegen å førebyggje farlege situasjonar. Synleg politi eller informasjon om at politiet er på vegen, er også førebyggjande. Av slike grunnar varslar politiet sjølv om sine eigne kontrollaktivitetar. Bruk av fotoboksar er ei kontroversiell kontrollform, i særleg grad strekningsmålingane. Det skal alltid varslast om slike kontrollar. Ifølgje statsråden sin eigen rapport seier tyske vegmyndigheiter, som handterer ei langt større trafikkmengde enn statsråden gjer, at varsel om kontroll gjer sjåførar meir merksame, og at slik konkret informasjon òg har ein førebyggjande effekt utover det konkrete kontrollpunktet. Kan statsråden forklare kvifor det som i andre land vert omtalt som førebyggjande, liksom skal vere trafikkfarleg i Noreg?

Eg trur veldig mange i Noreg føler på ei stor uro rundt det som skjer i Ukraina og i USA, men det er viktig at me ikkje lar dette avgrensa den innanlandske politiske diskusjonen om korleis folk har det i kvardagen sin. Det som skjer i Ukraina og USA, påverkar likevel kvardagen til folk og næringsliv i Noreg. Eit hovudspørsmål er no korleis ein eventuell tollkrig vil påverka Noreg. Kva vil USA gjera mot Noreg, og korleis vil EU opptre mot Noreg? Noreg er eit land som samla sett har ein veldig liten bruk av toll, og Senterpartiet meiner det ville vera heilt uakseptabelt om EU innfører straffetiltak mot Noreg. Det har tent Noreg svært godt å stå utanfor tollunionen i EU, og det må sjølvsagt fortsetja. Me har vår eiga stemme i internasjonale samanhengar, og me kan gjennomføra ein politikk som bl.a. varetek matberedskapen til folk i Noreg. Eg har eit veldig konkret spørsmål til utanriksministaren: Har det kome trugslar eller signal frå USA om auka toll mot Noreg?