Spørsmålet går til næringsministeren. Arbeidarpartiet og Senterpartiet sørgde i regjering for at ein frå 1. januar 2024 gjekk frå kronetoll til prosenttoll for enkelte landbruksvarer. Som følgje av dette auka tollen på kålrot, for å ta eit eksempel, frå 21 pst. i 2023 til over 280 pst. i 2024. Dette kjem i tillegg til at vi allereie hadde og har ein kraftig auke i matvareprisane. Frå februar 2024 til februar 2025 steig prisane på matvarer med 7,6 pst. Tal frå Eurostat viser at prisveksten i Noreg på matvarer det siste året er vesentleg høgare enn i EU generelt. Samstundes som vi er i ei vanskeleg dyrtid, vil altså regjeringa leggje opp til ein politikk som gjer det dyrare for norske forbrukarar. Og ikkje berre det, det sender eit svært uheldig signal til våre handelspartnarar. EU-kommisjonen kritiserte denne omlegginga i fjor. Spørsmålet er no kva amerikanarane vil gjere. I ein svært spent geopolitisk situasjon sender auka norsk toll eit svært uheldig signal. I industrimeldinga, som nyleg blei lagd fram, står det at vi skal arbeide for det regelbaserte handelssystemet og styrkje dette. Finansminister Jens Stoltenberg snakka på morgonnyheitene i dag om toll og kor skadeleg det er. Anerkjenner statsråden den negative signaleffekten av å auke tollen på matvarer i ei tid der det er viktig å hegne om internasjonal handel?

Det går også til næringsministeren, for uten mat og drikke duger verken helter eller helt ordinære folk uten helteevner. Derfor har matprisene veldig mye å si. Det er viktigere enn møbelpriser, for alle er avhengig av mat hver eneste dag – flere ganger om dagen. Vi vet at jo mindre man tjener, jo større andel av inntekten bruker man på mat. Derfor er det alvorlig når matprisene har økt 7,5 pst. det siste året – dobbelt så mye som prisveksten ellers – og de siste tre årene med 33 pst., også det dobbelt så mye som andre priser. De siste ukene har vi sett eksempler på at de billigste varene øker mest i pris. Dette er ofte varer kjedene produserer selv, og de kan sitte på alle sidene av bordet når de skal forhandle priser, presse ut uavhengige konkurrenter til dem selv, for deretter å øke prisen på varer de selv kontrollerer. Man trenger ikke å jobbe i Konkurransetilsynet for å skjønne at markedssituasjonen er helt f, at tre kjeder tar over stadig mer av produksjonskjeden hele veien fra jord til bord, og at det går utover både matprodusenter, arbeidsfolk og alle oss som handler i butikken, at vi har et oligopol i dagligvarebransjen. Dette er ikke nytt, det har vært tema på Stortinget mange ganger de siste årene. Den forrige næringsministeren, Jan Christian Vestre, var ofte ute med både refs og pekefinger, men det har ikke funket så bra, så spørsmålet mitt er om Cecilie Myrseth er klar for heller å bruke bicepsen og få gjort noe med kjedene. Stortinget har vedtatt at Konkurransetilsynet skal få lov til å gjennomføre såkalt markedsetterforskning. Det ble vedtatt før jul. Spørsmålet er når det kommer tiltak av strukturell art. For eksempel ville det å bryte opp kjedene være veldig strukturelt, og noe man også trenger muskler for å gjøre.

Jeg kan by næringsministeren opp. Lederlønningene i statlig eide selskap fortsetter å øke, selv om mange arbeidsfolk som er med på å skape verdiene i dette samfunnet, kan kjenne på ganske tøffe tider, med økte priser på både mat og boliger. Når folk samtidig ser at lederne i de statlig eide selskapene drar av gårde, er jeg redd for at det svekker tilliten og samholdet i samfunnet vårt. Når det tar bare en to–tre uker for en leder i et statlig eid selskap å tjene en gjennomsnittlig årslønn, viser det et eksempel på et Forskjells-Norge som SV vil ta et oppgjør med. Vi vet at da eierskapsmeldingen kom, ja, da skulle det blir andre boller. Da ble det varslet moderasjon og slutt på lederlønnsfesten. Tidligere næringsminister Vestre sa at nå skulle det bli tatt drastiske grep for å strupe de galopperende lederlønningene. Han pekte på at det har vært prat i lang tid, men uten effekt. Det var tid for handling. Næringsminister Myrseth fulgte opp i fjor og sa at det ikke skulle være noen tvil: Lederlønn og moderasjon er viktig for denne regjeringen. Likevel fortsetter lederlønnsfesten, og det ser vi nå. Når årsrapportene for 2024 kommer på løpende bånd, er det lite som tyder på at signalene som er gitt, er etterlevd. Når enkelte selskaper i tillegg sier at det ikke er aktuelt med noen moderasjon eller å rette seg etter noen retningslinjer, tyder mye på at det ikke er nok med en dialog om forventninger og styringssignal. Jeg har lyst til å spørre statsråden om man er fornøyd med regjeringens innsats for å ta et oppgjør med lederlønningene, og om dette er en innsats som har gitt resultater.

Mitt hovedspørsmål går til fiskeri- og havministeren. Vi har et nytt eventyr på gang i nord, med nye ressurser, slik som snøkrabbe. Totalkvoten for fangst av snøkrabbe er i år på vel 12 000 tonn, og det forventes en betydelig økning av kvoten i årene framover. Her har vi store muligheter til å skape ny aktivitet og nye arbeidsplasser basert på relativt nye ressurser sett med norske øyne, dersom vi legger til rette for det. Om vi ser tilbake og drar lærdom av det vi så med kongekrabben, vil vi se at et samarbeid mellom fartøyledd og industri har ført til at førstehåndsverdien har mer enn tidoblet seg på relativt kort tid. Årsaken til det er at industrien har utviklet løsninger som gjør at vi kan levere kongekrabbe levende helt fram til sluttkunde nærmest uansett hvor i verden. Man har over tid utviklet et godt og høyt betalende marked, som gjør at vi har fått en betydelig økning i verdiskapingen av disse ressursene. I år har regjeringen bestemt at 10 pst. av totalkvoten på snøkrabbe avsettes til levering av levende snøkrabbe. I 2025 vil dette utgjøre 1 202 tonn. Industrien mener dette er en for liten andel. Det som er blitt levert i år, har vært av dårlig kvalitet, og det har også vært ustabile leveranser. Industrien har foreslått å åpne for å starte fisket 1. november, for da har industrien lite tilgang på hvitfisk, og markedet er best fra november til mars. Er dette noe statsråden kan vurdere, og kan det være fornuftig å avsette egne kvoter til fartøy som kun leverer levende, slik at vi får en best mulig utviklet industri og marked for å få best mulig verdiskaping av snøkrabberessursene?

I industrimeldingen er det listet opp fem industripolitiske virkemidler, og øverst på den listen troner målet om at industrien skal ha tilgang til ren og rimelig kraft. Det er Senterpartiet helt enig i. Vi mener at kraft skal gi norsk industri og næringsliv en konkurransefordel, slik det historisk har vært. Lave energipriser er den største konkurransefordelen som norsk industri har, og når Arbeiderpartiet da peker på ren og rimelig kraft, så har denne industrimeldingen et stort paradoks i seg, som ikke blir omtalt eller adressert. For dersom vi skal opprettholde den største konkurransefordelen til norsk industri, kan vi ikke knytte oss tettere til Europa i energipolitikken og nærmere til EUs energimarked. Skal vi fortsatt ha kraft som et konkurransefortrinn for norsk industri, må kraftpolitikken styres av norske folkevalgte og ikke fra Brussel. På Agder hadde vi i desember 2024 en strømpris på over 13 kr per kWh – ikke fordi det var lite vann i magasinene våre, eller gassmangel i Europa, eller sprengkulde her hjemme. Nei, det var fordi det var vindstille i Tyskland, og kraftspekulanter utnyttet situasjonen. Norge produserte faktisk 157,2 TWh i 2024, som er ny rekord. Det er et stort paradoks at den høyeste strømprisen og den høyeste strømproduksjonen kom i samme år. Arbeiderpartiet underkommuniserer at EU-tilpasningen de ønsker på energiområdet, er den største trusselen for norsk industri. En politikk der en knytter seg stadig tettere til det europeiske energimarkedet, vil kunne bety industridød i mange av de industrisamfunnene som historisk har nytt godt av lave og stabile strømpriser. Så mitt spørsmål er hvilke grep næringsministeren vil gjøre for norsk industri for å sikre at industrien skal ha tilgang til rimelig kraft, og for å unngå tap av arbeidsplasser og industriell nedbygging.

Mitt spørsmål går til næringsministeren. Regjeringen lovte å forenkle for 11 mrd. kr innen 2025 og gjentok løftet ved flere anledninger. For å synliggjøre arbeidet med forenkling lanserte de attpåtil en forenklingsportal, og det var Jan Christian Vestre veldig stolt av. Nevnte forenklingsportal er en underside på regjeringen.no som ikke har vært oppdatert på over ett år – en statisk nettside en må lete for å finne, med noe tekst og grafikk, og ifølge grafikken ble den sist oppdatert 27. mars i fjor. Da hadde regjeringen, ifølge dem selv, nådd 3,6 mrd. kr av sitt eget mål, og vi var allerede da et godt stykke ut i regjeringsperioden – nå er vi i 2025 – siden har vi ikke hørt noe om dette, og det er vel bare å slå fast at regjeringen har ikke nådd sitt eget mål. Gitt all oppmerksomhet statsrådens forgjenger forsøkte å skape rundt Forenklingsportalen og regjeringens arbeid, skulle en tro at dette var et arbeid som regjeringen ville prioritere. Dessverre viste det seg nok en gang at regjeringen ikke har noe reelt ønske om å gjøre hverdagen bedre for norske bedrifter, men tror det holder å signalisere en positiv holdning i ny og ne for å forsøke å dekke over den uforutsigbare og skadelige næringspolitikken som faktisk blir ført. Men bare som et tankeeksperiment: La oss anta at regjeringen fortsatt ønsker å følge Hurdalsplattformen, ha forenkling på dagsordenen, at regjeringen ønsker å holde illusjonen de forsøker å skape, i hevd, nemlig at de skal forenkle hverdagen for norske bedrifter. Kan i så fall statsråden gi en oppdatering, helst med tallfesting i kroner, på hvordan forenklingsarbeidet går? Og all den tid det ikke kan leses ut fra regjeringens forenklingsportal: Hvordan ligger vi an?

Siden 2020 har gjelden til norske sykehus steget fra 28,4 til 62,5 mrd. kroner. Det meste av dette er byggelån som helseforetakene ennå ikke har begynt å betale renter på. Med andre ord sitter sykehusene på en gedigen gjeldsbombe. Fra 2026 vil for eksempel Stavanger universitetssjukehus måtte betale 560 mill. kroner årlig i bare renter. I praksis innebærer dette et innhogg i sykehusøkonomien på en halv milliard kroner. Hvor komfortabel er regjeringen med å tjene milliarder i renter på å låne ut penger til sine egne sykehus?

I Innst. 196 S (2024–2025) skriver Arbeiderpartiet med flere at resten av fjerde energimarkedspakke, som regjeringen ikke vil innføre nå, er EØS-relevant. Men disse rettsaktene er ikke vedtatt EØS-relevante per nå. EØS-komiteen skal, etter hvert, avgjøre spørsmålet. Er svaret ja, er neste steg implementering eller reservasjon. Arbeiderpartiet kortslutter nå denne prosessen, og Stortingets flertall forhåndskonkluderer i saken. Dette begrenser Norges handlingsrom. Har statsråden, som stortingsgruppen, konkludert om rettsaktenes EØS-relevans allerede nå?

Trafikken på E39 Kristiansand – Mandal har gått ned på grunn av høy bompengebelastning. I starten av 2024 ble bompengesatsene økt, og nå velger bilistene heller gamlevegen enn den trafikksikre nye vegen for å unngå bompengene. I svarbrevet fra statsråden til Innst. 74 S (2024 – 2025) står det: «I tråd med fastsatte rutiner for håndtering av usikkerhet i bompengeprosjekter vil økonomien tidligst bli vurdert av Ferde AS i februar/mars 2025 etter ett til to års drift med de nye takstene». Har denne vurderingen blitt gjort, eller vil statsråden sørge for at vurderingen blir gjort?

Da NRK-debatten 20. mars tok for seg oljefondets investeringer i Israel og i selskaper som bidrar til israelsk okkupasjon, ville ikke Finansdepartementet stille. Denne pekeleken har vi sett i flere mediesaker, hvor Finansdepartementet viser til Norges Bank, som igjen viser til det rådgivende organet Etikkrådet. Hvem står ansvarlig overfor Stortinget for forvaltningen av oljefondet – er det Etikkrådet, Norges Bank eller finansministeren?

NRK har nylig avdekket at NVE gjennomfører svært få kontroller av norske vannkraftverk. Av totalt 1 400 småkraftverk blir kun fem kontrollert årlig. Dette kan føre til brudd på krav om vannføring og påvirke naturmangfoldet. Kontrollvirksomheten er langt mindre systematisk enn for industri med utslippstillatelser. Hva vil statsråden gjøre for å styrke kontrollen med småkraftverk, særlig med hensyn til natur- og miljøkonsekvenser?

Om statsråden har ein plan for korleis pasientar med rusproblem og psykiske lidingar skal få den helsehjelpa og oppfølginga dei treng

Om hva statsråden vil gjøre med mangelen på regularitet og pålitelighet i jernbanen

Om hva regjeringen gjør for å sikre ordninger som kan gi mer formell kompetanse innen helsefag, særlig blant minoritetskvinner

Om korleis Stortingets vedtak om Nasjonal transportplan 2025–2036 og forsvarsforliket påverkar regjeringa si prioritering av og i transportsektoren

Om statsråden vil ta initiativ til et døgnåpent PCI-senter i Bodø

Om hva statsråden vil gjøre for å sikre at viktige forskningsdata i en tid med stor global uro knyttet til politiske grep fra den amerikanske administrasjonen, ikke går tapt

Om statsråden mener at Helfo gjennom sine anbud sikrer best mulig behandling for pasientene og en effektiv utnyttelse av skattebetalernes penger

Om statsministerens skatteløfte gjelder for privatpersoner og bedrifter hver for seg, eller om statsministeren åpner for å øke skatten for bedriftene, så lenge han senker dem for privatpersoner, og om hvordan folk og bedrifter kan ha tillit til at statsministeren holder skatteløftet om uendret skattenivå nå, når han ikke holdt det i denne stortingsperioden

Om at det er uakseptabelt at manglende evne i Europa til å finne sammen og samle seg rundt økonomiske sanksjoner mot Israel, gjør at Norge ikke bruker den makten vi har til å markere oss mot israelsk okkupasjon og folkerettsbrudd