Haagen Poppe (H) [13:04:58] (ordfører for saken): Takk til komiteen for det som til slutt fikk et positivt utkomme. Denne saken fikk først en litt stram start i komiteen. Vi klarte ikke å samle oss om noe flertallsforslag da vi behandlet dette representantforslaget fra MDG om en filmbransje som lykkes veldig godt på den internasjonale scenen, men som opplever krevende tider her hjemme. Likevel: Når saken ligger her i dag, får vi et annet resultat.

Det er blitt gjennomført skriftlig høring, og alle høringsinnspillene ba om at dagens ordninger blir styrket. Regjeringen viste også i sitt brev til at det pågår flere arbeid knyttet til ulike støtteordninger for filmbransjen. Likevel er Stortinget utålmodig, og det er derfor gledelig at jeg herved kan fremme et forslag på vegne av alle Stortingets partier om å styrke filminsentivordningen.

Jeg går så over til å snakke på vegne av Høyre. Norsk film er i vinden som aldri før, og vi har suksesshistorier i både Cannes og LA. Det beviser at vi er i den absolutt ypperste verdenseliten. Samtidig er det et paradoks at mens vi feirer kunstneriske triumfer, står filmbransjen i krise, og regjeringen somler.

For Høyre er kultur også næring, og filminsentivordningen er et av våre aller viktigste næringspolitiske verktøy. Vi vil forbedre den og trappe den opp til et internasjonalt konkurransedyktig nivå. Film kan bli en ordentlig god motor for eksport og private investeringer i Norge, og internasjonalt er kreative næringer blant dem med aller størst vekst i disse dager.

I Norge har vi dessverre en ordning som er blant de dårligste i Europa. Solberg-regjeringen fikk den på plass i 2016, men verden og filmbransjen ser annerledes ut i dag, og ordningen er blitt svekket på de ti årene. Rapporter viser at for hver eneste krone staten investerer i filminsentivordningen, får vi nesten fem kroner tilbake i verdiskaping. Det er en økonomisk «no-brainer». Derfor er det utrolig viktig og bra at et samlet storting i dag ber regjeringen om å handle. Vi må slutte med festtaler, og vi i Høyre forventer at regjeringen leverer snarest på det Stortinget i dag bestiller.

Vi må bringe hjem arbeidsplassene, og verdiskapingen må skje her hjemme. For Høyre handler dette om å bygge en solid industri, og da trenger vi forutsigbarhet og privat kapital, ikke bare statlige overføringer – for fotball er ikke viktigere enn film.

Jeg tar opp alle forslag Høyre er med på.

Bente Estil (A) [13:08:15] (komiteens leder): Norsk film er i en spennende, men også krevende tid. De siste årene har vi sett sterke produksjoner, økt internasjonal oppmerksomhet og historier som treffer publikum. Det har gitt både Oscar og Gullpalme. Samtidig vet vi at bak suksessene står det en næring som er sårbar, der mange opplever usikkerhet og perioder med lav aktivitet.

Norsk filmpolitikk befinner seg i dag en plass mellom selvtillit og selverkjennelse, en plass der vi både må våge å kjenne på vår egen affeksjonsverdi og samtidig nekte å gjøre oss små og beskjedne. Norsk film er ikke lenger der at den håper på oppmerksomhet, norsk film får oppmerksomhet.

Noen vil kanskje si at vi som politikere handler for lite, for sakte og for sent for filmbransjen, og at vi iblant framstår som verdens verste mennesker – at vi framstår som lite samlende, og med krangling oss imellom. Derfor er jeg veldig glad for at et samlet storting nå er enig om et felles vedtak som peker retning for filmpolitikken. Selv om forslaget kommer etter komiteens innstilling, viser det vilje til å få til noe når vi faktisk vil. For å låne en gammel visjon fra mitt gamle hjemfylke Nord-Trøndelag: «Her er alt mulig, uansett.» Her er det jobbet godt fra mange.

Arbeiderpartiets mål med filmpolitikken er klart: høy kvalitet, bredde og en sterk bransje med nasjonal og internasjonal gjennomslagskraft. Vi har et sterkt engasjement for filmfeltet. Derfor har regjeringen siden 2021 styrket filmfondet med over 140 mill. kr og de regionale filmvirksomhetene med 54 mill. kr. De er også viktige verktøy i filmpolitikken, sammen med insentivordningen. Derfor er vi bekymret over at flere partier i sine budsjettforslag har store kutt i filmfondene – som FrP, som sist hadde et kutt på 150 mill. kr, og KrF, med 93 mill. kr i kutt. Det vil svekke norsk film, ikke styrke den.

Arbeiderpartiet vil styrke og videreutvikle insentivordningen og føre en ansvarlig politikk, basert på kunnskap, kapasitet og kompetanse. Det viktigste for aktivitet og sysselsetting er et høyt nivå på utvikling og produksjon av norsk film og drama.

Dette handler om folkene i bransjen. Skal vi beholde folkene, må vi sikre forutsigbarhet og aktivitet. Norsk film skal videre, norsk film skal styrkes, og ja: Her er alt mulig, hvis vi vil.

Jeg tar opp det resterende forslaget Arbeiderpartiet er med på.

Silje Hjemdal (FrP) [13:11:41]: Først og fremst ønsker jeg å takke MDG – det er det ikke hver dag jeg gjør – for at de løftet fram denne saken. Selv om vi ikke er enig i alle forslagene som MDG har i sitt representantforslag, gjorde de det mulig for komiteen og partiene på Stortinget å drøfte filmpolitikk og prøve å enes om noe som samtlige partier har i sine partiprogram, men også har sagt i gjentatte valgdebatter at man er enige om å klare å få til noe på. Den veien har vært lang. Fremskrittspartiet har engasjert seg i dette arbeidet over lang tid, spesielt når det gjelder filminsentivordningen. Vi har ved flere anledninger foreslått å gjøre ordningen regelstyrt, slik vi også primært foreslår i dag.

Imidlertid har vi under behandlingen, som det ble vist til, tatt initiativ til et seminar på Stortinget der alle var invitert. Ikke minst ga bransjen selv oss politikere veldig viktig og nyttig informasjon om hvorfor denne ordningen gir Norge et fantastisk potensial og er så ettertraktet som den faktisk er.

Jeg har ingen tradisjon for nødvendigvis å trekke fram enkeltmennesker, men jeg tenker at det som er vel så viktig som å rose politikere som evner å snakke sammen, det er å snakke med dem som har gjort den andre tunge jobben. Det er bl.a. Meghan Beaton fra Den nasjonale filmkommisjonen, som holder til i Bergen. Jeg vet ikke hvor mange møter hun har vært i, hvor mange lokasjoner hun har invitert til, men det har i hvert fall vært en dannelsesreise for samtlige politikere fra ulike parti for hvordan man kan gjøre det. Det gjelder også Åse Kringstad i Virke, som alltid har satt press på oss i komiteen, men også næringspolitikerne og ikke minst finanspolitikerne. Det er også en rekke andre jeg gjerne skulle nevnt. Det har etter hvert gjort at det i dag kan se ut som, selv om Fremskrittspartiets fire primære forslag ikke får flertall, at det er et samlet storting som sender et krystallklart signal til regjeringen, med en tydelig bestilling på at man ønsker en styrking av denne ordningen. Den må gjøres konkurransedyktig, og ikke minst bør man også vurdere om ordningen skal regelstyres, slik vi primært ønsker.

Så tusen takk til alle som har bidratt både politisk og fra bransjen. Uten det hadde vi aldri klart det.

Da fremmer jeg forslagene nr. 4 og 5.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) [13:15:05]: Jeg er veldig glad for at en samlet familie- og kulturkomité og et samlet storting i dag har gått sammen om et forslag som betyr mye. Norsk film- og seriebransje er ikke bare en næring, det er en del av vår kulturelle infrastruktur. Her formes og løftes norske historier, og norsk språk holdes levende i en global mediehverdag. Men jeg vil også takke forslagsstillerne, som løfter den situasjonen som bransjen nå står i, for de står i en alvorlig situasjon med fallende aktivitet, presset finansiering og rett og slett, som forslagsstillerne skriver, risiko for en kompetanseflukt.

Vi har ufattelig mye å være stolte av når det gjelder norsk film- og serieproduksjon. Bare tenk deg: Lysene slås av. Det er stille. Du hører en forsiktig knitring i poser. Det lukter popkorn. Så trekkes sceneteppet fra, og små og store får ta del i fantastiske produksjoner på filmlerretet.

Norsk film har jobbet hardt og lenge, og de har jobbet enormt målrettet. De har gått på med liv og lyst og krum nakke. Lille Norge, landet langt oppe i nord, er nå helt sentrale i Cannes og Hollywood. Norsk film er på alles lepper internasjonalt, og vi står nå ved et vippepunkt for bransjen, som nå hevder seg i verdensklasse. Det er et arbeid som fortjener at vi gir norsk film- og serieproduksjon skikkelige rammer og arbeidsvilkår. Og jeg vil takke hele bransjen for motet dere har, måten mange av dere realiserer fantastiske produksjoner på, som opplyser oss, som gleder oss og gir oss inspirasjon og ikke minst også ettertanke.

SV er med på å fremme flere forslag i dag, fordi vi mener at denne bransjen trenger et betydelig løft, og vi trenger en forutsigbar og konkurransedyktig insentivordning. Derfor gleder jeg meg til å jobbe mer sammen med alle kollegaene mine her på Stortinget og bransjen i dette viktige arbeidet, og jeg håper at vi sammen kan få til gode ting som virkelig løfter en bransje som fortjener å ses og løftes. Jeg tar dermed opp de forslagene som SV er en del av.

Erling Sande (Sp) [13:18:11]: Eg sluttar meg til dei mange godorda som er sagde om norsk filmbransje, som jobbar hardt, men som no ser resultat, og vi har mykje å takke bransjen for.

I dag skal Stortinget handsame fleire forslag på eit område som er viktig for Senterpartiet, nemleg å styrkje norsk film- og tv-produksjon. For oss er dette ei viktig satsing langs fleire aksar, både lokalt og internasjonalt, og både kulturelt og som næring. Særleg viktig er det å styrkje filminsentivordninga, som Senterpartiet har kjempa for i mange år, også med krav om å gjere ho regelstyrt. Sjølv om det fyrst og fremst no er snakk om ei utgreiing og ikkje eit ferdig forslag, er det likevel eit steg i rett retning, og det har ein stor verdi at vi er mange parti som kan stå i lag og be om dette. Ei sånn utgreiing kan gje betre kunnskap og leggje grunnlaget for ei meir føreseieleg og betre ordning framover. Det er òg positivt at regjeringa blir beden om å føreslå fleire tiltak for å styrkje ordninga.

Det er brei semje på Stortinget om at insentivordninga må bli betre, og det er bra. Eg vil seie det er i ånda til forgjengaren min, Åslaug Sem-Jacobsen. Ho var medie- og kulturpolitisk talsperson for Senterpartiet, og ho løfta fram nettopp mange av dei forslaga som vi handsamar her i dag. Eit viktig poeng har vore å hindre at vi mistar kompetanse frå norsk filmbransje. Uføreseielege ordningar og for lite midlar kan føre til at flinke folk reiser ut av landet for å jobbe der vilkåra er betre. Det kan vi jo ikkje akseptere viss målet vårt er å styrkje Noreg som produksjonsland. Konkurransen er hard, og mange land kjempar om dei same produksjonane.

Senterpartiet er òg oppteke av at filmproduksjon ikkje berre skal skje i dei største byane, men skape aktivitet i distrikta òg. Det ser vi heldigvis gode eksempel på. Det kunne vore verdt å nemne fleire av dei, eg skal la det vere, men vi har fleire gode eksempel på det. Ei sånn satsing kan gje fleire arbeidsplassar og byggje kompetanse i heile landet. Samtidig gjev det eit større mangfald av forteljingar frå landet vårt.

Senterpartiet stemmer for forslaga 2, 7, 8 og 10 og støttar tilrådinga frå komiteen. Målet vårt er ei filminsentivordning som er sterkare, meir føreseieleg og meir konkurransedyktig. Samtidig må vi arbeide for å sikre at ordninga faktisk gjev aktivitet i Noreg, mellom anna gjennom krav om innspeling her og bruk av norsk kompetanse. Målet er fleire produksjonar, meir verdiskaping og ein sterkare film- og seriebransje i heile landet. Bransjen sjølv har, som eg var inne på, vist kva han er god for, og no må vi som folkevalde snart sikre dei vilkåra som dei har bede om lenge.

Remi Sølvberg (R) [13:21:21]: Norsk film- og seriebransje er en av våre viktigste kulturnæringer. Den skaper arbeidsplasser, den bygger kompetanse, styrker norsk språk, styrker kultur og bidrar til å fortelle historien om hvem vi er.

Samtidig står bransjen i en alvorlig situasjon. Aktiviteten har falt, finansieringene har blitt mer usikre, og mange dyktige fagfolk vurderer å forlate yrket – og forlater yrket i dag. Høringsinstansene beskriver en reell fare for ytterligere kompetanseflukt fra norsk film- og serieproduksjon.

For Rødt er ikke dette er bare et spørsmål om kulturpolitikk. Det handler også om arbeidsplasser, næringsutvikling og nasjonal verdiskaping. Når produksjon flyttes ut av landet fordi rammevilkårene er dårligere i Norge enn hos våre konkurrenter, mister vi både arbeidsplasser og kompetanse. Det er en utvikling jeg mener vi ikke kan være bekjent av.

Vi støtter derfor behovet for kraftige tiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon. Dagens insentivordning oppleves av mange som uforutsigbar. Internasjonalt har slike ordninger ofte mer langsiktighet og forutsigbarhet enn den norske modellen. Og når produsenter ikke engang vet om de får tilgang til ordningen eller ikke, er det lett å velge andre land. Resultatet er at Norge går glipp av investeringer, oppdrag og arbeidsplasser.

Derfor mener jeg at det er svært gledelig at vi i dag greier å samle et så stort flertall. Det er også gledelig fordi jeg har gått til valg på mange av disse tingene – på å bidra til et bredt norsk innehold i film, litteratur, scenekunst og musikk og at kommunal kinodrift og norsk filmproduksjon må styrkes. Det er veldig viktig for oss.

Nå går det bra med norsk film der ute, det har vi fått med oss, alle sammen. Det er grunn til å feire oss selv, men filmbransjen kan ikke bare omtales i festtaler og på utdelinger uten at vi samtidig sikrer grunnlaget til folkene som jobber her hjemme i Norge. De store suksessene i norsk film skygger fort over den vanskelige situasjonen mange filmarbeidere befinner seg i. Derfor er jeg utrolig glad for dette bidraget vi her i Stortinget i dag gir. Med det tar jeg opp de forslag som Rødt er en del av.

Siren Julianne Jensen (MDG) [13:24:29]: Eg er så glad for at heile Stortinget har klart å samle seg om eit vedtak i denne saka. Vi har brukt mykje tid på dialog med norsk filmbransje i denne perioden, og på bakgrunn av dei samtalane har vi fremja det representantforslaget som vi no debatterer. Det er veldig bra. Samtlege parti har klart å samle seg om eit forslag som peiker framover. Å styrkje insentivordninga, gjere ho meir føreseieleg og meir konkurransedyktig er viktig og bra, og det viser at vi er einige om retninga.

Men retning aleine held ikkje. Det hjelp lite å vere einige om kvar vi skal, viss vi ikkje beveger oss hurtig nok. For vi er også einige om noko anna – at norsk serie- og filmbransje slit. Aktiviteten fell, oppdraga blir færre, og folk forsvinn. Dyktige fagfolk som bransjen har brukt tiår på å byggje opp, finn seg andre jobbar. Når dei først er borte, er det ikkje like enkelt å få dei tilbake.

MDG støttar sjølvsagt det felles forslaget. Det er eit nødvendig steg. Men la oss vere ærlege: Det er starten, ikkje løysinga, for når mange parti samlar seg, blir det gjerne det minste vi kan einast om. Men bransjen treng ikkje berre det minste, men det som faktisk verkar. At heile Stortinget er einige om retning, gjer at vi har forventningar til at retninga blir reflektert tydeleg i regjeringa sitt forslag til statsbudsjett for 2027. Vi veit at dette er ein internasjonal konkurranse. Vi konkurrerer med land som allereie er meir føreseielege, meir attraktive og meir offensive, og vala blir tekne no – om kvar produksjonar skal leggjast, om kvar arbeidsplassane blir. Difor blir oppfølginga heilt avgjerande – kor raskt regjeringa kjem tilbake, og kor tydelege tiltaka faktisk er. For dette må merkast ute i bransjen. Eit vedtak er ikkje verdt noko før det blir sett ut i livet.

MDG stemmer i denne saka på to nivå. Vi støttar fellesforslaget, fordi det tek oss i riktig retning, men vi opprettheld også våre eigne forslag og dei forslaga vi står saman med andre parti om. Det gjer vi fordi vi meiner at alvoret krev meir – meir føreseielegheit, sterkare konkurransekraft og tiltak som faktisk gjev aktivitet og arbeid no.

Vi er glade for det vi har fått til saman, men vi kan ikkje stoppe der, for dette er ikkje tida for å ta små steg og håpe at det går bra. Dette er tida for å sørgje for at vi faktisk heng med.

Med det tek eg opp forslaget som MDG står bak, og dei forslaga vi fremjar saman med andre parti.

Grunde Almeland (V) [13:27:22]: Jeg vil også slutte meg til veldig mange av dem som er glad i dag for at vi tross alt har klart å samle oss om en retning, om et vedtak. Venstre er glad for å kunne være med på flertallsforslaget, selv om vi ikke sitter i komiteen i denne perioden, men jeg tror det er viktig at Stortinget også tar innover seg at dette ikke bare er en alvorlig situasjon. Det er en pågående krise i norsk filmbransje som har vart i mange år. Det er ikke snakk om at vi nå frykter at vi mister kompetanse – veldig mye kompetanse har allerede gått tapt i kraft av at folk har funnet seg andre jobber fordi det ikke er oppdrag til dem i filmbransjen. Situasjonen er ikke bare alvorlig, vi er også på et knekkpunkt for om vi klarer å lykkes med norsk filmbransje og næringen virkelig skal klare seg videre, eller om man etter store, internasjonale suksesser paradoksalt ender med en tilbakegang nasjonalt som man på sikt kanskje må bygge opp igjen.

Derfor er det helt avgjørende, som også representanten fra MDG sa, at oppfølgingen kommer raskt, og at den er tydelig. Det vedtaket sier, er jo at vi skal styrke ordningen. I mange sammenhenger når Stortinget ber om at en ordning skal styrkes, vet man ofte ikke helt hvilken måte som er best å gjøre det på. Det unike med akkurat filminsentivordningen er at vi har veldig mye kunnskap om nøyaktig hva som trengs å gjøres når det gjelder regelstyring, og når det gjelder hvordan hele ordningen skal settes opp. Det ganske unike med denne ordningen, som også gjør at den har tverrpolitisk støtte, er at den til forskjell fra en ren tilskuddsordning er en refusjonsordning som sørger for at investeringene i Norge først er på plass, før bidraget fra ordningen kommer. Det er en genial måte å sørge for at vi faktisk får mer penger til en bransje som sårt trenger de pengene inn i sin økonomi. Det er en grunn til at land med langt mindre økonomiske muskler enn Norge faktisk tar seg råd til langt bedre ordninger, fordi man går i pluss i etterkant.

Jeg savner at statsråden er helt klar og tydelig på når og hvordan hun ønsker å følge opp dette vedtaket, jeg håper hun sier noe om det i sitt innlegg nå. Så håper jeg at vi, om vi ikke får ordningen akkurat som den burde være i høst, i alle fall bruker anledningen til å komme med en forpliktende opptrappingsplan. Det er mange partier her som bør føle på ansvar for de siste årene, der man har hatt mulighet, når man har sittet i budsjettforhandlingsrommene, til å være med på å lage den praktiske opptrappingsplanen som gjør at overgangen til en regelstyrt ordning er enkel og mulig. Det har altså verken SV, MDG eller Rødt heller prioritert i sine forhandlinger.

Statsråd Lubna Boby Jaffery [13:30:41]: Jeg registrerer at det er bred enighet i komiteen om virkelighetsbeskrivelsen. Komiteen viser til Menon-rapporten som kilde for å beskrive tilstanden i bransjen. Denne rapporten peker på at nedgangen primært skyldes nedgang i bestillinger av nye produksjoner fra strømmeaktører, og svakere etterspørsel etter reklamefilm. Menon-rapporten gir derimot ikke grunnlag for å hevde at tilstanden i bransjen skyldes at statlige virkemidler ikke fungerer som de skal.

Jeg synes det er viktig å understreke at det ikke er slik at nedgangen skyldes at regjeringen ikke anerkjenner at film er næringsvirksomhet. Det er et grunnleggende premiss for utformingen av virkemidlene på filmområdet at filmproduksjon både er kunstnerisk og økonomisk aktivitet. Virkemidlene på filmfeltet har som formål å korrigere en markedssvikt som består i at det uten disse tiltakene ikke ville blitt produsert stort av film og dokumentarer i Norge. Det ville heller ikke ha vært grunnlag for en uavhengig filmbransje. Regjeringens viktigste oppgave er å opprettholde og styrke virkemidler som fungerer, og sette inn nye tiltak når det er behov. Regjeringen har derfor styrket virkemidlene for utvikling, formidling og distribusjon av norsk film, økt bevilgningene til filmformål, særlig ordningene under Norsk filminstitutt og regionale filmvirksomheter, med over 200 mill. kr siden 2021.

Et bredt flertall på Stortinget har også vedtatt en investeringsplikt, og vi jobber nå med å få på plass forskriften, slik at ordningen kommer på plass fra og med 2027. Det vil bidra til økt aktivitet i filmbransjen. Jeg har, som nevnt i mitt skriftlige innspill til komiteen, også innledet en dialog med bransjen og næringsministeren og gitt Norsk filminstitutt i oppdrag å utrede endringer i insentivordningen, med sikte på å utvikle og styrke ordningen og bidra til økt aktivitet. Regjeringens filmpolitikk må også ses i sammenheng med Veikart for Kreativ næring, som har som mål å øke verdiskaping innenfor bærekraftige rammer, noe som også omfatter film og audiovisuelle næringer. Jeg glad for at vi har et bredt flertall, eller en enstemmig komité, bak det forslaget som i dag vedtas, og jeg vil selvsagt komme tilbake til Stortinget på tjenlig måte med svar på det.

Pål Morten Borgli (FrP) [13:47:57]: Jeg hadde gledet meg veldig til denne saken skulle debatteres i salen, i og med at jeg kommer fra en ganske stor filmfamilie og selv har vært en del av Film-Norge i mange sammenhenger. Det var egentlig veldig kjekt å høre at det i salen er vilje til å gjøre noe knyttet til film, selv om jeg ikke er så sikker på om det er politikerne som vil løse dette for filmbransjen i framtiden.

Grunnen til at jeg tok ordet, var at jeg følte veldig mange krisemaksimerte på vegne av norsk film, men det er det absolutt ingen grunn til, vil jeg si. Det er veldig høy aktivitet, og det har det vært de siste årene. Jeg må si utviklingen i norsk film de siste 30 årene har vært bare positiv. Det leveres veldig mye god kvalitet både foran og bak kamera, og det er veldig mye god bredde. Samtidig har vi noen store suksesser, og det er også veldig kjekt.

Samtidig tenker jeg at ikke alt handler om liksom å vinne VM i å bruke mest mulig penger for å få det til å fungere. Av og til kan det være fornuftig å si: Om vi skal bli en av verdens ledende på f.eks. lokasjoner, må vi si at vi har lyst til det og være en ja-nasjon til det.

Jeg husker jeg var litt involvert i produksjonene til Tom Cruise i Rogaland. Som lokalpolitiker var ikke det bare bare, for vi vet jo hva som skjer når noen skal frakte utstyr med helikopter – i en tid der alt er ødeleggende om man går inn i norsk natur. Vi kan selvfølgelig ha gode insentivordninger, men også si ja når noen ønsker å få til noe her.

Det er utrolig kjekt og ingen krise, men bare en glede å se hvordan det leveres i norsk film, både nasjonalt og internasjonalt.