Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 3. juni 2026 *

Dato:
President: Morten Stordalen
Dokumenter: 

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 10 [12:46:11]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (målgruppe, driftsavtale og unntak frå krava til brukarromlokala) (Innst. 339 L (2025–2026), jf. Prop. 50 L (2025–2026))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil ti replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Mona Nilsen (A) [] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid, og jeg legger fram komiteens innstilling.

Arbeiderpartiet støtter de foreslåtte endringene, og det handler om én ting: å møte mennesker med alvorlige rusutfordringer med verdighet, helsehjelp og respekt, ikke bare sanksjoner.

Brukerrom er et helt sentralt skadereduserende tiltak. Det gir tryggere rammer for inntak, tilgang til helsepersonell og ikke minst rask hjelp ved overdoser. Vi vet også at det redder liv. Derfor er det viktig at flere får tilgang til sånne tilbud. I dag er det bare to brukerrom i Norge, og vi vet at behovet er større. Når kostnader og rigide krav til lokaler har vært en barriere, er det riktig å gjøre endringer som gir kommunene større handlingsrom.

Arbeiderpartiet støtter også endringen i formålsbestemmelsen. Det er viktig at regelverket fanger opp mennesker med helseskadelig og risikofylt bruk av narkotika, og at ulike inntaksmåter likestilles. Det handler om å møte virkeligheten som den er, og sørge for at tjenestene treffer dem som trenger det mest. Samtidig vil jeg også være tydelig: Brukerrom skal fortsatt være et målrettet tilbud for personer med omfattende og alvorlig rusmiddelproblematikk. Det skal være en registreringsordning, og det skal gjøres konkrete faglige vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Brukerrom er ikke et tilbud for sporadisk bruk eller for eksperimentering.

Når det gjelder drift av brukerrom, mener vi det er riktig å åpne opp for samarbeid med ideelle organisasjoner. Disse aktørene har høy kompetanse, erfaring og tillit i målgruppen. Samtidig er det viktig å sikre at tilbudet har et klart ikke-kommersielt preg.

Til slutt: Endringen knyttet til rådgivende enheter for russaker, hvor ruskontroll tas ut, er også i tråd med en mer helseorientert tilnærming i ruspolitikken. Målet er å hjelpe, ikke straffe. Dette er en del av en ny retning i norsk ruspolitikk, der vi flytter oss fra en ensidig straffetenkning til en politikk som vektlegger forebygging, behandling og skadereduksjon. Det er en riktig vei å gå. Vi skal fortsatt ha en tydelig innsats for forebygging og behandling, men vi må samtidig ta ansvar for å redusere skadene og dødsfallene blant dem som allerede er i en alvorlig rusavhengighet – for det handler om å redde liv og gi mennesker en mulighet til å bli møtt med verdighet og få hjelp videre.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) []: Brukerromsordningen ble opprinnelig etablert for å redusere helseskader blant mennesker med tung og langvarig rusavhengighet. Det er et viktig og målrettet formål. Det er nettopp derfor Fremskrittspartiet er bekymret for regjeringens forslag, som innebærer en betydelig utvidelse av målgruppen. Når personer med helseskadelig og risikofylt bruk av narkotika nå skal omfattes, åpner man i praksis opp for at langt flere skal bruke denne ordningen enn hva den egentlig var ment for. Vi frykter at dette vil senke terskelen for brukerrom, og samtidig at det svekker tilbudet for dem som faktisk trenger det aller mest.

Dette er ikke bare en politisk vurdering, det er også en bekymring som deles av fagmiljøer. Både Actis og Norsk Sykepleierforbund har advart mot økt normalisering av narkotikabruk, kapasitetsutfordringer og risikoen for at mennesker med mindre alvorlige problemer kan trekkes inn i tyngre rusmiljøer.

For Fremskrittspartiet er det viktig å være tydelig: Bruk av narkotika er i seg selv helseskadelig og risikofylt. Når definisjonene da utvides, endrer vi også rammene for hele ordningen.

Vår tilnærming er klar: Innsatsen på rusfeltet må først og fremst handle om forebygging, tidlig innsats, behandling og oppfølging – tiltak som faktisk vil hjelpe mennesker ut av rusavhengighet, sånn at færre har disse utfordringene og samfunnet ikke opplever så mange av de store konsekvensene som kommer med rusavhengighet. Derfor fremmer vi forslag om å tydeliggjøre brukerromsordningen: at den skal være rettet mot mennesker med langvarig rusavhengighet. Samtidig støtter vi at kravet om kommunal egenregi oppheves. Vi må ta i bruk alle gode krefter. Derfor mener vi at ideelle og private aktører med sin viktige kompetanse også kan bidra og lage gode tilbud, så lenge kommunene har oppfølgingen av det og ansvar for å følge opp at det er kvalitet.

Avslutningsvis vil jeg bare understreke at brukerrom ikke må utvikle seg til å bli et generelt lavterskeltilbud uten tilstrekkelig helsefaglig oppfølging. Ordningen må fortsatt være rettet mot dem som har de tunge rusutfordringene, ikke at vi vanner det ut og gjør det til brukerrom for andre.

Med det vil jeg ta opp de forslagene Fremskrittspartiet er med på.

Presidenten []: Da har representanten Stig Atle Abrahamsen tatt opp de forslagene han refererte til.

Nina Dons-Hansen (H) []: Høyre har en nullvisjon for overdosedødsfall i Norge, og målet vårt er helt klart: Ingen skal dø av en overdose som kunne vært unngått dersom de hadde hatt tilgang til trygge rammer og faglig oppfølging.

Ved nå å likestille inntaksmåter og samtidig åpne for rusmiddelanalyse i brukerrommene tar vi viktige og helt nødvendige skritt for å forebygge overdoser og redde liv. Mennesker med tunge rusutfordringer skal møtes med verdighet og helsehjelp og ikke bare sanksjoner. Derfor støtter vi i Høyre endringsforslagene i denne proposisjonen. De bygger videre på den skadeforebyggende linjen som vi i Høyre lenge har kjempet for.

For å løse de store utfordringene vi står overfor i rusomsorgen, er vi helt avhengige av å ta i bruk alle gode krefter. Derfor er det avgjørende for Høyre at kravet om kommunal egenregi oppheves, slik at også ideelle og private aktører kan drive brukerrommene. Her finnes det aktører som har god erfaring og kompetanse innen rusomsorg og skadereduksjon. De bidrar med en fleksibilitet som gjør at vi raskere kan etablere tilbud, og de sikrer bedre tilgjengelighet for de aller mest sårbare brukerne.

For oss er kvaliteten på tilbudet og hjelpen som tilbys, det aller viktigste – ikke hvem som formelt driver tjenesten. Kommunene skal selvsagt fortsatt ha et tydelig ansvar for oppfølging, kvalitet og kontroll med ordningene, men de må få friheten til å benytte seg av ressursene som finnes hos private aktører og ideelle organisasjoner. Da sikrer vi best mulig skadereduserende tilbud som faktisk forebygger overdosedødsfall.

Høyre støtter utvidelser som gjør brukerrom lettere tilgjengelige, men samtidig vil vi understreke at vi må holde ordningen sterkt målrettet mot de mest belastede brukerne, sikre god kontroll gjennom registrering og faglig vurdering og unngå at ordningen blir et lavterskeltilbud for nye eller sporadiske brukere.

Kathy Lie (SV) []: SV støtter de lovendringene som foreslås i proposisjonen. Brukerrom er et viktig tiltak for rusavhengige som trenger hjelp til tryggere bruk, færre overdosedødsfall og mulighet for helsehjelp i forbindelse med bruken. Det er altfor få brukerrom. SV er ikke bekymret for at brukerrommene skal føre til flere narkomane, som FrP tydeligvis er bekymret for, men vi er bekymret for at mangelen på brukerrom i mange byer og tettsteder skal føre til flere dødsfall og at færre får hjelp. Derfor mener vi det er et bra skritt å åpne for at kommunene kan inngå avtaler om brukerrom med ideelle organisasjoner, men SV ønsker ikke kommersielle drivere av brukerrom, for vi mener at alle de offentlige pengene skal gå til tiltakene og ikke til eiere.

Kjersti Toppe (Sp) [] (leiar i komiteen): Senterpartiet støttar fleire av endringane som vert føreslåtte i brukarromslova og helse- og omsorgstenestelova. Vi støttar forslaget om at kommunane kan inngå avtalar med private om drift av brukarrom, men vi ønskjer at dette vert avgrensa til ideelle tilbydarar. Vi støttar ikkje endringane i helse- og omsorgstenestelova om at rådgivande eining for russaker ikkje lenger skal kunna gjennomføra ruskontroll. Det kjem av at Senterpartiet ikkje støttar denne endringa i behandlinga av rusreforma.

Det er positivt med forenklingar i lovverket slik at dei kommunane som ønskjer å oppretta brukarrom, lettare skal kunna gjera det. For Senterpartiet er det viktig å slå ring om at brukarrom må vera ei kommunal oppgåve, og at det er kommunane som må vurdera om dette er rett prioritering i sin kommune.

Når det no vert mogleg å få unntak frå krava som er til brukarrom, er det viktig for oss, slik vi òg har skrive i merknadene, at eventuelle unntak frå krava til lokala ikkje må gå på kostnad av sikkerheit, tilsyn eller forsvarlegheit, eller at brukarrom ikkje vert utvikla til enklare og meir tilgjengelege lågterskeltilbod utan tilstrekkeleg helsefagleg oppfølging.

For Senterpartiet er det ikkje eit mål i seg sjølv at fleire personar skal få tilgang til brukarrom, men at dei personane som treng det og har behov for det, får ein slik tilgang. Vi reagerer difor noko på endringane i formålsparagrafen som regjeringa føreslår. Det vert føreslått at gjeldande formålsparagraf vert endra frå å vera tilbod til personar med «langvarig narkotikaavhengighet», til at brukarane skal vera personar med «helseskadelig og risikofylt bruk av narkotika». Eg vil visa til at bl.a. Norsk Sykepleierforbund i sitt høyringssvar meiner det vil vera nødvendig med ei konsekvensutgreiing knytt til ei slik endring av lovformuleringa, og Senterpartiet er eining med Sykepleierforbundet i at det er viktig at brukarromsordninga ikkje vert ein arena for å debutera som brukar.

Senterpartiet er med på forslag saman med FrP om ein alternativ formålsparagraf, om at brukarromsordninga skal bidra til auka verdigheit for menneske med langvarig narkotikaavhengigheit, ved å tilby hygieniske rammer for inntak av narkotika og motivera for mest mogleg skånsamt inntak. Forslaga er tatt opp.

Seher Aydar (R) []: Rusmidler skiller ikke mellom mangeårig, tungt rusavhengige og nybegynnere. Overdoser gjør ikke forskjell på om du stikker sprøyte i blodårene for tusende gang eller tiende gang. Overdoser rammer alle – unge, gamle, langvarige rusavhengige osv. Derfor skal også brukerrommene fungere som de er ment å gjøre, som et overdose- og skadeforebyggende tilbud for alle.

Enkelte av partiene i salen framstiller det nesten som om brukerrom er et sted for fest og moro, et sted som folk kan stikke innom for å sette et skudd eller ta en blås. Brukerrom er alt annet enn det. Brukerrom er et forebyggende helsetilbud mot overdoser og skader. Brukerrom er et tilbud der mennesker med rusavhengighet kan innta rusmidler under bedre ivaretakelse, under verdige og trygge forhold. Det er jeg glad for at et flertall står sammen om. Det er viktig.

De ideelle har vært, og ikke minst er, en viktig del av mange felt innenfor helse og omsorg, og kanskje særlig i rusomsorgen. At vi i dag sikrer et flertall for at kommunene kun skal inngå avtaler med ideelle organisasjoner om drift av brukerromsordningen, er viktig. Det burde være selvsagt at kommersielle interesser ikke har noe med det å gjøre. Det er kommunen selv eller ideelle som må stå for det.

Jeg må nevne at ruspolitikken må romme alt fra forebygging og behandling til ettervern. Rødt skal fortsette å jobbe for et samfunn med trygge og langvarige relasjoner fra tidlig alder, jobbe for at alle kjenner på tilhørighet i samfunnet, redusere de økonomiske og sosiale forskjellene og ikke minst jobbe for god helse, arbeid og utdanning. Det er faktorer som alle bidrar til det forebyggende arbeidet.

I tillegg til å jobbe forebyggende må vi jobbe for at et liv som rusavhengig også skal være et liv i trygghet – et godt liv med en følelse av verdighet. Og brukerrom, ja, det handler om å forebygge både overdoser og skader, men det handler også om verdighet. Derfor er jeg glad for at et flertall står sammen om de endringene som vi gjør i dag.

Marius Langballe Dalin (MDG) []: Meininga med brukarrom er først og fremst å hindre overdosedødsfall og unødig helseskade av rusmiddelmisbruk. Det er ingen tvil om at narkotikabruk er skadeleg uansett kva for bruk – uansett kor lenge ein bruker det, eller kva ein bruker. I den forbindelsen er det interessant å høyre at FrP så tydeleg seier dette. Dei har kanskje gløymt at medisinsk sett er også alkohol narkotika, det er ikkje nokon klare skiljelinjer. Det er som sagt interessant. Dette er også riktig for alkohol, uansett mengde er også det helseskadeleg.

Vi støttar varmt justeringane som ligg i dette lovforslaget. Vi meiner at brukarrommet skal vere for alle som driv helseskadeleg og risikofylt åtferd, for det skal verne også dei som har vore kort tid inne i rusmiddelmisbruk. Vi er ikkje redde for at dette blir eit festlokale for alle som driv rekreasjonell bruk. Det skal det ikkje vere, og det blir det heller ikkje med dette forslaget – tvert imot. Nå lagar vi det tryggare for fleire. Det er også viktig at alle administrasjonsformer kjem inn. Overdosar skil seg heller ikkje ut ved korleis ein brukar middelet, men tvert imot om kor mykje ein brukar, kva ein kombinerer, og resultatet av det.

Vi støttar også at ideelle aktørar er dei som kan brukast ut over at kommunen sjølv kan organisere dette, framfor kommersielle. Vi meiner at dette ikkje er eit område der kommersielle bør innførast som viktige aktørar. Vi støttar heile forslaget slik det ligg føre.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Regjeringen har foreslått lovendringer som kan bidra til at flere mennesker som trenger det, får tilgang til brukerrom. Brukerrom er et viktig skadereduserende tiltak. Noen av endringene kan bidra til at det åpnes flere brukerrom. Samtidig foreslås det at en noe større krets av mennesker som bruker narkotika, skal få mulighet til å benytte brukerrommene. Det vil fortsatt være kommunene som velger om de vil opprette brukerrom, men forslaget til endringer i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven har til formål å gjøre det enklere for kommunene å etablere slike brukerrom.

Vi foreslår å åpne for at kommunen kan inngå avtale med privat aktør om drift av brukerrom, slik som for andre helse- og omsorgstjenester. Jeg har merket meg at komiteens flertall vil begrense dette til ideelle organisasjoner. Vi foreslår også en hjemmel for å innvilge unntak fra noen av lovens krav til lokalene for brukerrom. Vi foreslår en utvidelse av målgruppen for brukerrom. Mennesker som ikke injiserer, men bruker narkotika på andre måter, bør omfattes. Andre inntaksmåter er mer skånsomme enn injisering. Noe av formålet med brukerrom er å motivere for mest mulig skånsomt inntak. Vi har foreslått at målgruppen skal være dem med «helseskadelig og risikofylt bruk». Jeg har merket meg at noen mener dette er for vidt, bl.a. fordi all bruk av narkotika kan sies å være helseskadelig og risikofylt. Jeg viser i den anledning til omtalen i proposisjonen om hva vi legger i begrepet. Det står det tydelig at dette handler om narkotikabruk som er av omfattende og alvorlig karakter. Jeg vil også påpeke at en viktig funksjon med brukerrommene er å komme i dialog med brukerne og motivere for behandling. Dette kan ikke minst være aktuelt for mennesker som ikke har brukt narkotika lenge. Det foreslås også en endring i helse- og omsorgstjenesteloven om at ruskontroll ikke lenger skal være en av oppgavene til kommunenes rådgivende enhet for russaker. Dette forslaget er en oppfølgning av Stortingets vedtak 962 for 2024–2025.

Jeg er glad for at komiteens flertall i hovedsak støtter forslagene, og jeg har forståelse for den ene endringen flertallet foreslår i forhold til proposisjonen, og det kommer vi selvfølgelig til å følge opp.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) []: Når man utvider målgruppen, er det en risiko for at unge som ikke per nå er blitt rusavhengige, kan komme inn i et miljø med tung rusbruk. Er ikke statsråden bekymret for at dette kan bli et av utfallene av endringen?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Vi mener at vi har funnet en balansert løsning på dette. Det vil fortsatt være slik at brukerrommene er for dem som har helseskadelig og risikofylt bruk av narkotika.

Som jeg sa i innlegget, er det også et viktig hensyn at en viktig funksjon med disse brukerrommene er å møte mennesker, komme i dialog med mennesker og identifisere dem, slik at vi også kan motivere for behandling. Dette kan være aktuelt også for mennesker som ikke har brukt narkotika lenge.

Det er viktig å understreke at dette er et skadereduserende tiltak som vi har lang erfaring med i Norge, og som det er gode erfaringer med i Norge. Mange aktører som jobber med og i dette feltet, har vært tydelige på at en ønsker at det skal være noe lettere å opprette disse brukerrommene som et viktig skadereduserende tiltak. Dette er også en oppfølging av rusreformen som et ganske stort flertall i Stortinget står bak.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) []: Det er mange gode tilbud vi kan styrke for å forebygge bruken av narkotika, men en forutsetning for brukerrom er tross alt at det skal brukes narkotika, og da er dette, i hvert fall slik Fremskrittspartiet ser det, et lite treffsikkert tiltak for å motvirke at folk skal bruke narkotika.

En annen bekymring – ikke bare for Fremskrittspartiet, det er fagmiljøer som også er bekymret, – er at når man utvider gruppen som skal kunne bruke disse brukerrommene, kan det ha en effekt når det gjelder å normalisere bruken av narkotika, noe vi også er bekymret for i lys av forrige liberalisering, av brukerdoser. Er ikke statsråden bekymret for at utviklingen som har vært den siste tiden, og som man fortsetter nå, kan normalisere bruken av narkotiske stoffer mer, noe som vi ikke ønsker?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Narkotika er forbudt, og det skal være forbudt. I regjeringen er vi opptatt av å gjøre alt vi kan for å gjøre det vanskeligere å begynne med narkotika og lettere å slutte med det. Det å bruke ulovlige rusmidler har konsekvenser.

Samtidig må vi erkjenne at det er en del mennesker som har rusmiddelavhengighet. Da kan vi enten lukke øynene for det og si at vi ikke liker det, men at vi heller ikke vil gjøre noe med det, eller vi kan legge til rette for skadereduserende tiltak som beviselig bidrar til færre overdosedødsfall og mer verdighet, og som bidrar til at de som er avhengige, kan innta disse rusmidlene i kontrollerte omgivelser.

Jeg mener at med så mange overdosedødsfall og så store utfordringer relatert til narkotika som vi har hatt i Norge, må vi gjøre alt vi kan for skadereduksjon. Det gjør vi med dette forslaget, samtidig som vi er veldig klare og tydelige på at narkotika er forbudt, og det får konsekvenser hvis en tar ulovlige rusmidler.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) []: Vi i Fremskrittspartiet har lenge vært kritiske til de kuttene som vi har sett i nettopp rusbehandling, så hvis det var dette som var formålet til statsråden, ville jeg heller oppfordret statsråden til å gjenopprette en del av disse institusjonene som behandlet nettopp rusavhengige, som har blitt avviklet. Der er Fremskrittspartiet helt tydelig, og jeg håper at statsråden heller vil følge opp det sporet.

Det som også er en bekymring når man nå utvider brukergruppen av brukerrommene, er at man samtidig har varslet at man skal bruke mindre penger på helse framover. Per nå er det dem med tung og langvarig rusavhengighet som benytter dette tilbudet. Fremskrittspartiet lurer på hvem det er som skal betale regningen for dette, når man skal bruke mindre på helse. Er det de tunge rusmisbrukerne som skal ende opp med å betale regningen for å utvide denne kategorien?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg må bare erkjenne at jeg ikke forsto spørsmålet. Det er ingen som har sagt at vi skal bruke mindre penger på helse framover. Helsebudsjettene øker med milliarder av kroner hvert eneste år, og spesialisthelsetjenesten kan forvente at vi skal dekke demografi- og kostnadsvekst. Men helsetjenesten må også prioritere rammene sine godt. Vi bruker mer penger på helse og har høyere personelldekning enn stort sett alle andre land rundt oss. Da må vi også ha en ærlig diskusjon om hvordan vi kan få mer helse ut av de kronene vi legger inn.

Så blander representanten sammen litt forskjellige ting, for tverrfaglig spesialisert rusbehandling som spesialisthelsetjenesten gjennomfører og står for, er noe annet enn brukerrommene som kommunene kan opprette. Dette er tilbud som hele tiden har fungert ved siden av hverandre. Når det gjelder tverrfaglig spesialisert rusbehandling, er jeg veldig stolt over at vi har rekordkorte ventetider for å få hjelp. Det er ikke riktig at det er kuttet i disse tilbudene. Det har vært gjennomført anskaffelser der noen aktører har vunnet kontrakter og andre har tapt kontrakter, men samlet sett er det flere pasienter enn før som får tilbud om tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Norge, og det er bra.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) []: Det er til syvende og sist de samme offentlige kronene som skal prioriteres på helsefeltet, og vi ser at institusjoner som har vært gode, har blitt lagt ned. Sist gang jeg var hjemme i Bergen, f.eks., besøkte jeg Sandviken sykehus. Når det var et problem på psykiatrisk klinikk der, løste man det ved å holde en ruspost stengt i en periode. Det har vært mange eksempler på rusbehandling som har vært kuttet, så jeg deler nok ikke oppfatningen til statsråden av at man prioriterer riktig her. Når vi samtidig har fått de signalene vi har fått, om at det skal prioriteres hardere, som statsråden sier, er det ikke da en feil prioritering å skulle bruke mer offentlige kroner på å utvide hvem det er som skal benytte rus?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Mange mennesker som sliter med rus, lever veldig tøffe liv, det er ordentlig tøffe folk som klarer mange påkjenninger og utfordringer i livet. Representanten måtte jo da mene at det er feil prioritering og feil bruk av ressurser at de får et verdig tilbud i kontrollerte omgivelser for skadereduksjon. Det kan godt være, men da har vi et veldig forskjellig syn både på politikk og på mennesker, tror jeg.

Jeg mener at en av velferdssamfunnets oppgaver er å ta vare på alle, både dem som har utfordringer, og dem som ikke har utfordringer. Jeg mener det er mye bedre at de som er rusavhengige, kan innta rusmidler på en trygg og kontrollert måte i trygge omgivelser istedenfor å sette skudd og risikere overdosedødsfall på gaten i storbyene i minusgrader, i regn, i vær og vind, under særdeles nedverdigende forhold.

Dette er til syvende og sist et spørsmål om velferdssamfunnet skal stille opp for dem som trenger det, eller om vi skal si at den enkelte skal være sin egen lykkes smed. Jeg vet hva jeg velger.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

Seher Aydar (R) []: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å tegne meg på nytt, men jeg klarer ikke å la være når jeg hører på representanten fra Fremskrittspartiet her. For noen uker siden var jeg i Ålesund, som styres av FrP, og der skal Blå Kors’ tilbud for mennesker som ikke har bosted, og som er tungt rusavhengige, legges ned av kommunen – som FrP da styrer. Det er realiteten. Så gjør man seg her høye og mørke fordi man endrer en brukerromsforskrift, noe som skal bidra til at flere mennesker kan ha tilgang til et rom som kan bidra til å forebygge skader og overdose. Det er det brukerrommene er til for – å forebygge skade og overdose.

Det er også egentlig oppsiktsvekkende at det blir framstilt som om brukerrom skal være et sted hvor folk debuterer med rusmidler – at man bare stikker innom og tar et eller annet illegalt rusmiddel der. Det er ikke sånn det funker. Brukerrommene har en funksjon.

Med den narkotikapolitikken FrP har ført – den strenge linja som FrP er for – har det vært overdosedødsfall på overdosedødsfall i Norge, rekord på rekord. Det er åpenbart at det ikke funker. Vi er nødt til heller å tenke annerledes, der vi satser på hjelp. Et brukerrom er et trygt rom der folk som er avhengige av rusmidler, i trygge omgivelser og med folk som kan bidra og hjelpe dem hvis det blir behov, faktisk kan få litt mer verdighet. Det forebygger skader og overdoser, og det er også vårt ansvar. Det er ikke sånn at mennesker som er rusavhengige og dør av overdoser, bare er noe vi kan lukke øynene for. Selvfølgelig må vi gjøre det vi kan gjøre, uten å sette mennesker opp mot hverandre og uten å sette brukerrom opp mot tverrfaglig spesialisert helsetilbud. Det er ikke motsetninger – tvert imot trenger vi å styrke begge deler.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) []: Fremskrittspartiet har en tydelig linje når det gjelder vår narkotikapolitikk: Vi ønsker mindre bruk av narkotika, vi ønsker å behandle flere av dem som er rusavhengige, og vi ønsker ikke å gjøre utvidelser av bruken av narkotika. Det er den forskjellen vi ser her i salen, og som vi har sett over flere år nå. Det handler om hvorvidt man ønsker å ha en linje hvor vi skal bekjempe narkotikabruk, eller om vi skal legge mer til rette.

Vi har også vært veldig tydelige i vår kommunikasjon om hva som er viktig med brukerrommene. De er til dem som er tunge, langvarige rusmisbrukere som trenger oppfølging og behandling, og det må prioriteres, slik at man ikke utvanner dette tilbudet til dem. Det er Fremskrittspartiets tydelige linje, og jeg håper vi snart får et sånt tydelig flertall som kan ta ned narkotikabruken i Norge.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se voteringskapittel