Når et nytt storting trer sammen etter valg, opprettes en valgkomité som bestemmer hvordan representantene skal fordeles på fagkomiteene.

Alle partigrupper skal ha medlem i finanskomiteen og har rett til å ha medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Når det gjelder partigrupper som ikke er representert i alle komiteer, kan valgkomiteen etter anmodning fra vedkommende gruppe i særlige tilfeller gjøre unntak fra plikten til å være representert i finanskomiteen. For disse partigruppene kan valgkomiteen også samtykke til at enten finanskomiteens eller kontroll- og konstitusjonskomiteens medlem også er medlem av en annen fagkomité. Ingen kan være medlem av mer enn to komiteer.

Komiteene varierer i størrelse, og har fra 11 til 18 medlemmer. Komiteen velger selv en leder og første og annen nestleder.  Alle komiteer har minst én fast komitéråd som er ansatt av Stortinget. Komitérådene har også et støtteapparat i administrasjonen.

Komiteene i Stortinget er for tiden:

• Arbeids- og sosialkomiteen
• Energi- og miljøkomiteen
• Familie- og kulturkomiteen
• Finanskomiteen
• Helse- og omsorgskomiteen
• Justiskomiteen
• Kommunal- og forvaltningskomiteen
• Kontroll- og konstitusjonskomiteen
• Næringskomiteen
• Transport- og kommunikasjonskomiteen
• Utdannings- og forskningskomiteen
• Utenriks- og forsvarskomiteen

Partifordeling

Partifordelingen innenfor hver komité er mest mulig lik partifordelingen i et samlet storting. Derfor er det vanligvis slik at Stortingets vedtak i en sak er i tråd med komiteens innstilling.

I noen komiteer vil det likevel kunne oppstå skjevheter i forhold til partifordelingen i Stortinget. Enkelte mindre partier har ikke nok representanter til å få et medlem i hver komité. Komiteene har også ulikt antall medlemmer. Det kan føre til at flertallet i komiteen ikke er det samme som flertallet i Stortinget i plenum, såkalt «omvendt flertall». 

De største partiene har derimot flere medlemmer i hver komité. Medlemmer fra samme parti i en komité kalles en fraksjon.

Komiteens medlemmer er som regel også partienes eksperter på komiteens fagområde, og er sentrale i utformingen av partienes holdninger og syn i saker innenfor området. Mediene omtaler ofte fraksjonslederne som talspersoner for sitt fagområde (for eksempel «finanspolitisk talsmann»).

Fordeling av saker

Komiteene blir tildelt saker på bakgrunn av hvilket fagområde saken gjelder. Fordelingen av sakene vedtas i et møte i Stortinget. I Stortingets forretningsorden § 14 er det beskrevet en hovedregel for fordeling av saker mellom komiteene. Noen ganger kan en sak behandles i flere komiteer.

Grunnlaget for sakene er meldinger eller proposisjoner fra regjeringen, eller forslag fra representantene. Komiteene kan innhente informasjon om EU/EØS-saker og gi en uttalelse om en sak som skal behandles i Europautvalget. Kontroll- og konstitusjonskomiteen er den eneste komiteen som kan opprette saker på eget initiativ.

Andre komiteer

I tillegg til de 12 komiteene som er nevnt ovenfor, har Stortinget følgende andre komiteer:

• Fullmaktskomiteen
• Den utvidete utenriks- og forsvarskomité
  
• Europautvalget
• Valgkomiteen

Også Stortingets presidentskap kan behandle saker og avgi innstilling. Dette er for eksempel saker om regler for arbeidet i Stortinget.

Stortinget kan også unntaksvis nedsette særskilte komiteer for å behandle spesielle saker. Stortinget kan også nedsette granskningskommisjoner for å kartlegge eller vurdere tidligere hendelser.

Saksbehandlingen i komiteene.

Komitéhøringene.