Erobring av Norge

I 1810 valgte Riksdagen den franske marskalken Jean-Baptiste Bernadotte til tronfølger under navnet Carl Johan. Kronprinsen tok straks ledelsen av svensk politikk, la til side tankene om å gjenerobre Finland, og utformet fra 1812 av planer om å erobre Norge. Russland gav sin støtte til planene allerede samme år. Den 3. mars 1813 skrev utsendinger for den britiske utenriksminister Castlereagh i Stockholm under på en traktat der Storbritannia forpliktet seg til å støtte den svenske Norges-politikken.

Stockholmtraktatens paragraf 110 omtalte Norge slik (oversettelse):

[...] at Hans Storbritanniske Majestet, ikke bare unnlater å stille seg i veien for kongeriket Norges forening, som en integrert del, med kongeriket Sverige, men også vil støtte Hans Majestet Kongen av Sveriges hensikter, dels gjennom å hjelpe til ved forhandlinger, dels, om nødvendig, gjennom å anvende sin flåte sammen med de svenske og russiske styrker.

Inngåelsen av Stockholmstraktaten ble sterkt angrepet av opposisjonen i det britiske parlamentet og like sterkt forsvart av utenriksminister Castlereagh, som hevdet at dens formål var å sikre freden i Europa.

Forsøk på å påvirke Norge

Gjennom 1812 og 1813 forsøkte Sverige på flere måter å påvirke stemningen i Norge til fordel for et statsforbund med Sverige. Agitasjonen kunne ha form av politiske pamfletter og flygeblad, eller utsendte agenter med oppdrag å knytte forbindelse til kretser som var i opposisjon til det danske eneveldet. Sentralt i denne opposisjonen stod grev Herman Wedel Jarlsberg. Han ble våren 1813 oppsøkt av Carl Johans utsending Nils Koch, som formidlet til kronprinsen den norske grevens råd om hvordan Sverige skulle gå fram for å vinne Norge.

I Nils Kochs promemoria til Carl Johan 14. april 1813 fremsatte Wedel Jarlsberg fem forslag:

1. Norges urgamle kongetittel beholdes

2. Nasjonen selv danner sin representasjon som, som et fritt folk, har rett til å beskatte seg

3. Fri handel med Sverige og dets allierte

4. Egen bank, som støttes med et betydelig lån

5. Støttes nå og framover med nødvendig behov av korn, særlig med egnet såkorn i år

Angående en militær operasjon, var rådet til Wedel Jarlsberg at en proklamasjon burde foreligge 14 dager før arméen, all forbindelse til Danmark burde brytes og et hovedangrep skulle skje så nære Christiania som mulig og med betydelig styrke.

Major Nils Koch, som bodde på et gods ved Strømstad, ble en av de viktigste agentene Carl Johan benyttes seg av for å skaffe informasjon om norske forhold.

Denne artikkelen tilhører nettutstillingen «Stortinget og unionen med Sverige». Nettutstillingen inneholder 30 artikler, som forteller hvordan Norge kom inn i unionen i 1814, hvordan de 91 årene i unionen forløp og hvordan Norge gikk ut av unionen i 1905. Les flere artikler i nettutstillingen.

Grev Herman Wedel Jarlsberg. Foto: Design-Nerli (Lars Nerli)