Striden om Grunnloven
Stortinget fikk beholde Grunnloven relativt uendret i 1814, men i årene etter presset Carl Johan på for å endre Grunnloven i kongemaktens favør. Målet var sammensmeltning – amalgamasjon – av de to rikene til en tettere politisk og territoriell enhet enn grunnlov og riksakt la opp til.
Det kraftigste framstøtet kom i 1821, med forslag til endringer i Grunnloven som ville betydd en konstitusjonell omveltning på Stortingets bekostning. Carl Johan hadde et av sine sjeldne opphold i Christiania mens Stortinget var samlet. I en proposisjon til Stortinget, underskrevet den 2. august, kom kongen med omfattende forslag til endringer i Grunnloven.
Styrket kongemakt
Proposisjonen framkom mot slutten av en dramatisk stortingssesjon, der konge og storting hadde utkjempet innbitte feider i gjeldsoppgjørsaken, Bodøsaken og spørsmålet om gjenoppretting av en arveadel i Norge. Forslagene gikk blant annet ut på at Stortinget bare kunne samles hvert femte år og i større grad begrenses til å behandle saker lagt frem av kongen, og at kongen skulle kunne oppløse Stortinget, utnevne presidentene og gripe inn i Stortingets naturalisering av fremmede. Carl Johan kom til å sette mest inn på å få igjennom forslaget om kongens absolutte veto i lovsaker. Sakene ville, dersom de hadde gått igjennom, betydd en omfattende forfatningsreform.
Troppesamling i Christiania
Kongen hadde latt de europeiske stormaktene få vite at han vurderte radikale skritt mot det gjenstridige Stortinget. For å demonstrere sin vilje til å sette makt bak ordene, beordret han en troppesamling i Christiania mens Stortinget holdt møte. Tre tusen svenske soldater, i overensstemmelse med begrensningene i Grunnloven, marsjerte inn over grensen med skarpladde våpen og ble plassert sammen med like mange norske soldater i en leir på Etterstad utenfor byen. Men nordmennene var bare utstyrt med løsammunisjon. På havnen lå det dessuten en svensk marinestyrke med 18 skip og to tusen mann.
Stortingets grunnlovskonservatisme
Alle grunnlovsforslagene ble trykt slik at de kunne komme under offentlig diskusjon før neste storting. Holdningen på Stortinget i 1824 var at det beste forsvar for Grunnloven var ikke å tillate noen endringer i det hele tatt.
En omfattende innstilling fra konstitusjonskomiteen foreslo at alle forslag skulle avvises, noe Stortinget sluttet seg enstemmig til. Æren for utfallet fikk komiteens formann Christian Krohg, som hadde skrevet innstillingen. Den inneholdt en innledning på 11 sider med prinsipielle synspunkter på grunnlovsendringer. Regelen om at et grunnlovsforslag enten må vedtas nøyaktig som fremsatt eller forkastes, har sin opprinnelse her.
Grunnlovens bergningsmann
Christian Krohg ble i samtiden oppfattet som den førende i Stortingets avvisning av Carl Johans angrep på Grunnloven. Han ble hedret med Norges første monument reist etter 1814, Krohgstøtten innviet 17. mai 1833, og hedret som Grunnlovens bergningsmann på en masseprodusert stentøysmugge.
Denne artikkelen tilhører nettutstillingen «Stortinget og unionen med Sverige». Nettutstillingen inneholder 30 artikler, som forteller hvordan Norge kom inn i unionen i 1814, hvordan de 91 årene i unionen forløp og hvordan Norge gikk ut av unionen i 1905. Les flere artikler i nettutstillingen.
Til venstre: Kunngjøring av grunnlovsforslag lagt fram i 1821.
I midten: Carl Johans forslag til endringer i Grunnloven, datert 2. august 1821.
Til høyre: Grunnlovsmugge fra ca. 1830. På den ene siden Eidsvollsbygningen med teksten «Eidsvold den 17de Mai 1814», på den andre et portrett av Christian Krohg, som ble oppfattet som den førende i Stortingets avvisning av Carl Johans angrep på Grunnloven.
Alle foto: Stortingsarkivet