Flor var kunnskapsrik og pågående, med selvstendige meninger og mot til å hevde dem. Hans forslag om en adresse til kongen var den største samlede opposisjonsaksjonen på Stortinget i 1818. Det overordnede mål for adresseforslaget var å presisere likestillingen mellom Norge og Sverige og styrke Norges stilling i unionen.

En forbedring av Norges stilling i unionen kunne, ifølge Flor, oppnås ved at kongen oppfylte en rekke norske nasjonale ønskemål:

1. I alle norske lover og statsdokumenter og på norske mynter skulle Norge nevnes før Sverige i kongens tittel

2. Kongen skulle få Norges grunnlov formelt anerkjent av de europeiske stater, og gjøre dem oppmerksom på at det han foretok seg i Norge gjorde han som norsk konge

3. Norske festningskart, offentlige dokumenter og arkiver som Sverige hadde mottatt fra Danmark i samsvar med Kieltraktaten, skulle utleveres til Norge

4. Norske undersåtter måtte ikke avkreves troskapsed mens de befant seg i Sverige

5. Diplomatiske utsendinger fra unionsrikene skulle opptre som representanter for Norge som en selvstendig stat, og påtale alt som kunne krenke det norske folk

Stortinget støttet de fleste punktene i Flors forslag, det mest konkrete gjaldt rikenes rekkefølge i kongens tittel på norske mynter. Det eneste punktet i Flors forslag som ble avvist av Stortinget, var forslaget om å søke Norges grunnlov formelt anerkjent av de fremmede makter. Noen av forslagene ble gjennomført ganske snart, andre ble liggende som et nasjonalt program gjennom hele Carl Johans regjeringsperiode.

Flor var svært aktiv som redaktør, journalist og bidragsyter i tidens aviser og tidsskrifter. Han lot seg inspirere av den britiske sosialfilosofen og juristen Jeremy Bentham. Flor var trolig den første i Norge som satte seg inn i Benthams politiske ideer. Han oversatte ett av hans skrifter og bygget på Benthams synspunkter i egne skrifter.

Under den offentlige debatten om Carl Johans fremsatte grunnlovsforslag mellom stortingene i 1821 og 1824, ga Flor ut et debattskrift mot kongens forslag. Hovedargumentet var at selv om Grunnloven var ufullkommen var det best å la den være uforandret inntil videre. Dette ble også Stortingets konklusjon i 1824.

Foran valget til Stortinget i 1842 oppsummerte han sitt politiske liv i en brosjyre under mottoet «The Liberty of the Press is the Palladium of public liberty» (Pressens frihet er et vern om den offentlige frihet). I mange spørsmål var Flor forut for sin tid. De unionspolitiske sakene han brakte fram i de få og korte periodene han møtte på Stortinget, som oftest uten å få gjennomslag, kom opp igjen ved senere anledninger og ble til veimerker fram mot 1905.

Denne artikkelen tilhører nettutstillingen «Stortinget og unionen med Sverige». Nettutstillingen inneholder 30 artikler, som forteller hvordan Norge kom inn i unionen i 1814, hvordan de 91 årene i unionen forløp og hvordan Norge gikk ut av unionen i 1905. Les flere artikler i nettutstillingen.

P. P. Flors radikale adresseforslag 17. mars 1818, som lanserte en rekke synspunkter i unionsdebatten. Stortingsarkivet.