Stortingsbygningens fasade mot Eidsvolls plass. Fasadetegning av Emil V. Langlet, 1860. Riksantikvaren. Foto: Stortinget/Teigens fotoatelier
En svenske bygger Stortingets hus
Fra 1836 av ble det arbeidet med planer om et nytt møtelokale for Stortinget til avløsning av den gamle katedralskolebygningen som var blitt for liten. Flere alternativer ble lansert før man i 1854 samlet seg om den nåværende plassering.
Bygningen skulle, i tillegg til Stortinget, huse Riksarkivet og Det topografiske oppmålingskontor (i dag Statens kartverk). Resultatet av en offentlig arkitektkonkurranse med seks innkomne forslag ble lagt fram for Stortinget i 1857. Uten å ha deltatt i konkurransen, sendte den svenske arkitekten Emil Victor Langlet et forslag direkte til Stortinget. Forslaget ble støttet av ledende politikere som Anton Martin Schweigaard og Johan Sverdrup. Bjørnstjerne Bjørnson agiterte offentlig for forslaget.
Langlet fikk tegningene tilbake med beskjed om å omarbeide dem etter nærmere retningslinjer. De første tegningene er gått tapt, men i Riksantikvarens arkiv fins et stort tegningsmateriale fra 1860, det året Langlet og byggekomiteen fikk klarsignal til å gå i gang. Man begynte med Riksarkivets kontorbygning mot Akersgaten, slik at murerne kunne trenes til det krevende arbeidet med hovedbygget. Oppføringen av stortingsbygningen skal ha ført til en betydelig kvalitetsheving på murerhåndverket i Christiania. Historisk sal, som i dag benyttes til å formidle Stortingets historie, er det eneste værelset i stortingsbygningen der en kan få et inntrykk av teglstensarbeidet med de mange selvbærende hvelv.
Ett år etter starten var fundamenteringen kommet så langt at grunnstenen kunne legges ned. Etter gammel skikk la man mynter fra nedleggingsåret i grunnstenen. Byggearbeidene pågikk i vel fem år og kostet 217 561 speciedaler. Det opprinnelige overslag var 169 000 speciedaler. Den 5. mars 1866 fant det første stortingsmøtet sted i de nye lokalene.
Les mer om Emil V. Langlet og stortingsbygningens historie.
Denne artikkelen tilhører nettutstillingen «Stortinget og unionen med Sverige». Nettutstillingen inneholder 30 artikler, som forteller hvordan Norge kom inn i unionen i 1814, hvordan de 91 årene i unionen forløp og hvordan Norge gikk ut av unionen i 1905. Les flere artikler i nettutstillingen.
Til venstre: Arkitekt Emil Victor Langlet. Til høyre: Brev 11. mai 1857 fra Emil Victor Langlet med tegninger til en bygning for Stortinget. Begge foto: Stortingsarkivet
Nedlegging av grunnstenen til Stortingsbygningen 10. oktober 1861. Fotograf ukjent, stortingsarkivet.