Riksretten – Stortingets våpen i Grunnloven
Grunnloven regulerer forholdet mellom de tre statsmaktene, storting, regjering og Høyesterett. Statsmaktene er adskilte, men også uløselig knyttet sammen. En av de tingene som knytter statsmaktene sammen er Riksretten.
Riksrett er nedfelt i Grunnloven og kan benyttes dersom et medlem av regjeringen, Høyesterett eller Stortinget har begått straffbare handlinger i embetet. Det har vært reist åtte riksrettssaker i Norge siden 1814, alle rettet mot statsråder og seks av dem før 1845. Den største saken var mot regjeringen Selmer i 1883–84 og dannet grunnlaget for innføringen av parlamentarismen i Norge.
Felles for alle riksrettssakene var maktkampen mellom Stortinget og kongen og hans regjering. Riksrett ble benyttet av Stortinget for å få innflytelse over den utøvende makt i en tid der Stortinget hadde begrenset med kontrollmyndighet.
På denne siden finner du lenker til historisk dokumentasjon knyttet til riksrettssakene fra Stortingets arkiver. Nettsidene ble laget i forbindelse med Stortingets markering av Høyesteretts 200-årsjubileum i 2015.
