vedtak til lov
om endringer i lov
om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
I
I lov 22. mai 2015
nr. 33 om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter gjøres
følgende endringer:
Lovens tittel
skal lyde:
Lov om Norges institusjon for
menneskerettigheter (NIM-loven)
§ 1 skal lyde:
§ 1 Formål og virkeområde
Formålet med loven
er å etablere en nasjonal institusjon
for menneskerettigheter, Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).
Norges institusjon for
menneskerettigheter har som hovedoppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene
i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven og den øvrige lovgivning,
internasjonale traktater og folkeretten for øvrig.
§ 2 skal lyde:
§ 2 Forholdet til Stortinget
Norges institusjon for menneskerettigheter
utfører sine oppgaver selvstendig og uavhengig, og bestemmer selv
hvordan arbeidet skal innrettes og organiseres.
Institusjonen skal årlig avgi en
melding til Stortinget om institusjonens virksomhet og utviklingen
av menneskerettighetssituasjonen i Norge. Slike meldinger skal gis innen
1. april hvert år og omfatte institusjonens virksomhet i perioden
1. januar til 31. desember det foregående året.
Institusjonen kan, dersom den avdekker
forhold av en slik karakter at Stortinget bør varsles, gi særskilte
meldinger til Stortinget.
Institusjonens meldinger skal være
offentlige.
Stortinget kan gi utfyllende bestemmelser
om institusjonens virksomhet.
§ 3 skal lyde:
§ 3 Institusjonens oppgaver
Norges institusjon for menneskerettigheter skal
bidra til å styrke gjennomføringen av menneskerettighetene i samsvar med Paris-prinsippene
om nasjonale institusjoners status, særlig ved å:
-
a. overvåke og
rapportere om menneskerettighetenes stilling i Norge, herunder legge
frem anbefalinger for å sikre at Norges menneskerettslige forpliktelser oppfylles,
-
b. rådgi Stortinget,
regjeringen, Sametinget og andre offentlige organer og private aktører
om gjennomføringen av menneskerettighetene,
-
c. informere om
menneskerettighetene, herunder veilede enkeltpersoner om nasjonale
og internasjonale klageordninger,
-
d. fremme opplæring,
utdanning og forskning på menneskerettighetene,
-
e. legge til rette
for samarbeid med relevante offentlige organer og andre aktører
som arbeider med menneskerettighetene,
-
f. delta i internasjonalt
samarbeid for å fremme og beskytte menneskerettighetene.
Institusjonen skal ikke
prøve enkeltsaker om krenkelse av menneskerettigheter.
§ 4 skal lyde:
§ 4 Institusjonens ledelse
Norges institusjon for menneskerettigheter ledes
av et styre og en direktør.
§ 5 skal lyde:
§ 5 Styrets sammensetning og oppnevning
Norges institusjon for menneskerettigheters styre
skal bestå av fem medlemmer.
Styremedlemmene
skal representere ulike fagfelt, herunder juridisk kompetanse om
menneskerettigheter, og styret skal ha kompetanse om virksomhetsstyring.
Ett av medlemmene skal ha særskilt kjennskap til samiske spørsmål.
I styret skal hvert kjønn være representert med minst to medlemmer.
Stortinget velger
styret, herunder leder og nestleder, etter innstilling fra Stortingets
presidentskap. Det skal aktivt informeres om adgangen til å fremme
forslag til kandidater til styret, for å sikre en åpen og konsultativ
prosess.
Styremedlemmene
velges for en periode på fire år. Medlemmene kan gjenvelges, men
ingen kan sitte i styret
i mer enn to perioder. Det
bør unngås at flere enn tre medlemmer skiftes ut samtidig.
Stortingets presidentskap fastsetter
godtgjørelse til styrets medlemmer.
§ 6 skal lyde:
§ 6 Styrets oppgaver
Styret har det overordnete
ansvaret for institusjonens faglige
virksomhet, økonomi og drift. Styret skal vedta en overordnet strategi
for virksomheten, godkjenne institusjonens virksomhetsplan,
legge frem årlig melding til Stortinget, avgi årsregnskap og fremme
forslag til budsjett for Stortingets presidentskap. Styret fastsetter eget økonomireglement
basert på statens økonomireglement.
Styret er beslutningsdyktig når
minst tre medlemmer er til stede.
§ 7 skal lyde:
§ 7 Direktøren
Norges institusjon for menneskerettigheters daglige virksomhet
ledes av en direktør.
Direktøren ansettes for en periode
på seks år av institusjonens
styre etter ekstern kunngjøring. Etter ny kunngjøring kan vedkommende
ansettes for ytterligere en periode på seks år. Styret fastsetter
direktørens lønn, pensjon og øvrige arbeidsvilkår etter de avtaler
og bestemmelser som gjelder for arbeidstakere i statlig stilling.
Direktøren skal
tilfredsstille høye krav til faglige kvalifikasjoner og personlig
egnethet, herunder inneha juridisk kompetanse eller annen kompetanse
om menneskerettigheter, og bør ha erfaring fra menneskerettighetsarbeid.
Styret kan bare si opp
direktøren som følge av at denne har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd
eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen som ikke er forenlig
med den tillit stillingen som direktør for institusjonen krever.
Statsansattelovens saksbehandlingsregler gjelder, så langt de passer.
Direktøren har ansvaret for den
daglige administrative, personalmessige og faglige ledelse av institusjonen
og for institusjonens interne organisering innenfor de rammer som
styret fastsetter. Direktøren er sekretær for styret, forbereder
og gir sin anbefaling i saker som legges frem for styret, og er
ansvarlig for å iverksette styrevedtak. Direktøren deltar i styremøtene,
men har ikke stemmerett.
§ 8 skal lyde:
§ 8 Personalet
Direktøren har
det daglige arbeidsgiveransvaret for personalet ved institusjonen. Personalet ansettes av styret etter
innstilling fra direktøren. Statsansatteloven
§§ 4 til 7 om utlysning, innstilling og ansettelse gjelder. Tvister om
fortrinnsrett etter statsansatteloven § 13 avgjøres av styret.
Nærmere regler
om fremgangsmåten ved ansettelse og
adgang til delegering av styrets myndighet fastsettes av styret i et personalreglement. Stortingets presidentskap kan revidere
personalreglementet.
Ved ansettelser
skal det tas hensyn til at institusjonen skal ha bred faglig kompetanse,
herunder kompetanse om urfolks- og minoritetsrettigheter.
For ansatte i institusjonen fastsetter
direktøren lønn, pensjon og arbeidsvilkår etter de avtaler og bestemmelser som
gjelder for arbeidstakere i statlig stilling.
Forvaltningsloven gjelder i saker
om ordensstraff, oppsigelse, suspensjon eller avskjed. Klageorganet
er Stortingets presidentskap.
Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige
tjenestetvister gjelder for ansatte i institusjonen.
§ 9 skal lyde:
§ 9 Rådgivende utvalg
Styret oppnevner
et rådgivende utvalg tilknyttet institusjonen bestående
av minst 10 og høyst 15 medlemmer. Direktøren skal fremsette forslag
til medlemmer.
Det rådgivende
utvalget skal bidra med informasjon, råd og innspill til arbeidet
som nasjonal institusjon.
Det rådgivende utvalget skal bestå
av medlemmer fra frivillige organisasjoner, det akademiske miljø
eller andre særlig kvalifiserte profesjonsgrupper, Sivilombudet, Barneombudet,
Likestillings- og diskrimineringsombudet og andre særlig berørte
offentlige institusjoner. Minst ett medlem skal ha særskilt kjennskap
til samiske spørsmål.
Direktøren kaller inn og leder
møtene i det rådgivende utvalget.
§ 10 skal lyde:
§ 10 Offentlige myndigheters bistand
til institusjonen
Offentlige myndigheter
og andre som utfører oppgaver på vegne av det offentlige, skal yte
den bistand som er nødvendig for at Norges institusjon for menneskerettigheter kan
utføre sine oppgaver etter denne lov.
Nåværende §§ 12 og 13
blir §§ 11 og 12 og skal lyde:
§ 11 Dokumentoffentlighet
Alle kan hos institusjonen kreve innsyn
i institusjonens saksdokumenter, journaler og lignende registre. Bestemmelsene
i offentleglova med tilhørende
forskrifter gjelder tilsvarende
så langt de passer. Dokumenter som utveksles mellom
Stortinget og institusjonen, og som gjelder institusjonens budsjett
og interne administrasjon, kan unntas fra offentlighet.
Arkivlova kapittel II, med unntak
av §§ 7 og 8, gjelder for institusjonens virksomhet. Tilhørende
forskrifter gjelder så langt de passer.
Direktøren, eller
den direktøren bemyndiger, avgjør om et dokument helt eller delvis
skal unntas fra offentlighet. Slike avgjørelser kan påklages til
styret.
§ 12 skal lyde:
§ 12 Taushetsplikt
Enhver som utfører
tjeneste eller arbeid for institusjonen,
plikter å unngå at andre får adgang eller kjennskap til det han
eller hun i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om
forhold av personlig karakter. Taushetsplikten gjelder også opplysninger
om drifts- og forretningshemmeligheter og informasjon som er gradert
i henhold til sikkerhetsloven eller beskyttelsesinstruksen.
Taushetsplikten
gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller
arbeidet. Han eller hun kan heller ikke utnytte opplysninger som
nevnt i første ledd i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid
for andre.
For øvrig gjelder
bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13 a til 13 g så langt de passer.
Ny § 13 skal lyde:
§ 13 Behandling av personopplysninger
Norges institusjon for menneskerettigheter
kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som
nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig
for å utføre oppgaver etter loven her.
Ny § 14 skal lyde:
§ 14 Sikkerhetslovens anvendelse
For institusjonens styre og personale
gjelder bestemmelsene om behandling av sikkerhetsgradert informasjon
og personellsikkerhet i sikkerhetsloven med forskrifter samt beskyttelsesinstruksen.
Stortingets administrasjon er klareringsmyndighet. Stortingets presidentskap
er klagemyndighet for avgjørelser truffet av Stortingets administrasjon.
Hvis institusjonen er i tvil om
graderingen av en opplysning i en melding, eller mener at av- eller
nedgradering bør skje, forelegger institusjonen spørsmålet for den
offentlige myndighet som har utstedt informasjonen. Avgjørelsen
fra vedkommende myndighet er bindende for institusjonen.
II
-
1. Loven trer
i kraft1. januar 2023. Samtidig oppheves instruks 30. april 2015
om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.
-
2. Den som av
Stortinget er oppnevnt som direktør ved lovens ikrafttredelse, kan
ved åremålets utløp etter ekstern kunngjøring ansettes av styret
for ytterligere en periode på seks år.