vedtak til lov
om endringer i arbeidsmiljøloven
(gjennomføring av håndhevingsdirektivet mv.)
I
I lov 17. juni
2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres
følgende endringer:
§ 1-7 fjerde ledd og nytt femte
ledd skal lyde:
(4) Departementet kan i forskrift
gi regler om hvilke lønns- og arbeidsvilkår i lov eller i medhold
av lov som skal gjelde for utsendte arbeidstakere, og nødvendige
bestemmelser for å sikre etterlevelse av reglene, herunder bestemmelser
om samarbeid med ansvarlige myndigheter i andre EØS-stater, vern
og erstatning ved gjengjeldelse fra arbeidsgiver, kriterier
for å avgjøre om utsendingen er reell, vederlag for innkvartering
og krav til dokumentasjon.
(5) I forbindelse med gjensidig
samarbeid mellom EØS-stater i samsvar med forskrift gitt med hjemmel
i arbeidsmiljøloven § 1-7 fjerde ledd og § 18-11 femte ledd, kan
opplysninger gis til ansvarlige myndigheter i en annen EØS-stat
uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.
§ 18-6 første ledd skal lyde:
(1) Arbeidstilsynet
gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendige
for gjennomføringen av bestemmelsene i og i medhold av § 1-7, kapittel 2 til
kapittel 11 samt §§ 14-1 a, 14-5 til 14-8, 14-9 første ledd bokstav
f andre punktum og første ledd siste punktum, 14-12 andre ledd andre
punktum, 14-12 tredje ledd, 14-15
femte ledd, 15-2 og 15-15. Dette gjelder likevel ikke
§§ 2-4, 2-5, 10-2 andre til fjerde ledd og § 10-6 tiende ledd.
Ny § 18-11 skal lyde:
§ 18-11. Gjensidig
bistand ved innkreving av og underretning om økonomiske administrative
sanksjoner
(1) Avgjørelser om økonomiske administrative sanksjoner
og bøter ilagt av ansvarlig myndighet eller domstol i annen EØS-stat
er bindende i Norge og kan fullbyrdes hvis avgjørelsen gjelder manglende overholdelse
av nasjonale regler som gjennomfører EØS-avtalens vedlegg XVIII
nr. 30 (direktiv 96/71/EF) om utsending av arbeidstakere i forbindelse
med tjenesteyting, eller direktiv 2014/67/EU om håndheving av direktiv
96/71/EF og om endring av forordning (EU) nr. 1024/2012 om administrativt
samarbeid i informasjonssystemet for det indre marked, slik dette
er innlemmet i EØS-avtalen, og avgjørelsen ikke kan påklages eller
er rettskraftig.
(2) Pengekrav som følger av avgjørelse
som nevnt i første ledd, kreves inn av Statens innkrevingssentral
med mindre departementet bestemmer noe annet.
(3) Statens innkrevingssentral kan
anmode ansvarlige myndigheter i andre EØS-stater om å kreve inn
pengekrav som følger av vedtak som nevnt i arbeidsmiljøloven § 18-7
(tvangsmulkt) og § 18-10 (overtredelsesgebyr), og som oppfyller
vilkårene i første ledd.
(4) Pengekrav som kreves inn i medhold
av første ledd, tilfaller statskassen. Pengekrav som kreves inn i
medhold av tredje ledd, tilfaller den EØS-stat som gjennomfører
innkrevingen.
(5) Departementet kan i forskrift
gi nærmere regler om underretning om og fullbyrding av avgjørelser som
nevnt i første og tredje ledd.
II
Loven gjelder fra
den tid Kongen bestemmer.