Naturskadeordningen dekker eksempelvis skade på jordbruksareal, skogbruksareal, veier som ligger utenfor fem dekar fra bolighus/hytte, broer og betongkaier. Den statlige naturskadeerstatningen dekker reparasjon av det som er skadet, tilbake til samme standard som før skaden. Etter ekstremværet «Hans» har bønder i flere regioner opplevd omfattende og langvarig saksbehandling av sin naturskade. Hva er status på utbetaling av erstatning, og hva vil statsråden gjøre for å forbedre ordningen slik at man raskere kan behandle og gi erstatning for framtidige naturskader?

Viser til skriftlig spørsmål nr. 909 (2024–2025) om synskrav for førerkort. Statsråden svarte at man trengte mer tid til å vurdere den nye forskningen, og nå har det gått over tre måneder hvor personer kanskje urettmessig står uten førerkort og har en vanskeligere hverdag. Hva har skjedd siden jeg sist stilte spørsmål om dette, og har statsråden noe estimat på når personer som urettmessig har blitt fratatt førerkort av helsemessige årsaker, kan få ta en rettferdig prøve og bevise deres kjøreevne?

Om den nye statsråden vil vurdere sanksjoner mot Israel innenfor forskning og høyere utdanning

Om hvem som ikke snakker sant om ventetidsløftet

Om regjeringen vil bevilge ressursene som trengs for å opprettholde Gatehospitalet i Bergen

Om statsministeren mener det fortsatt er trygt for nordmenn å studere i USA

Om statsministeren er trygg på at vi har riktige priser i norske butikker.

Om statsministeren vil be Trump om å slutte å true med å ta landet med makt, slutte å presse på Ukraina en mineralavtale, og slutte å støtte opp under folkemordet i Gaza.

Om statsministeren endelig vil ta nye grep og gjør noe for å forbedre eldreomsorgen før sommeren

Om hva statsministeren mener er årsaken til at vi stadig opplever høye og sterkt svingende strømpriser på Sør-Vestlandet og på Østlandet

Om statsministeren kan garantere at bedriftene i sum ikke vil få økte skatter og avgifter med en fortsatt Arbeiderparti-ledet regjering

Vi står i urolige tider og signalene vi sender fra Norge, uavhengig av om de er små eller store, legges merke til der ute. Derfor er det viktig at vi oppe i vårt lille hjørne her i Norge, som er helt avhengig av eksport og global handel, hegner om så fri flyt av varer som mulig. I Hurdalsplattformen tok Støre-regjeringen til orde for høyere toll på landbruksvarer. Økt toll ble også en realitet for flere varer etter forliket med SV i 2023. Forrige gang de rød-grønne satt i regjering, satte de opp ostetollen, og vi husker alle de ganske voldsomt negative reaksjonene som kom på de 277 pst. Det gjentas nå av ganske mange flere enn før, at det norske tollvernet sender uheldige signaler. Amerikanerne trakk i sin rapport «Foreign Trade Barriers» nylig fram at den norske landbrukstollen er et eksempel på hvordan Norge innretter seg på en måte som for dem er urovekkende. Amerikanernes syn kan man for så vidt si mangt og mye om, men realiteten er fortsatt at Norge har svært høye tollsatser, og at det legges merke til. Siste uke i spørretimen utfordret min kollega Olve Grotle næringsministeren på signalet som regjeringen sendte da de økte tollen. Hun avviste og nær sagt latterliggjorde den utfordringen. Gitt næringsministerens vurdering – at den er fundert på en god analyse, regner jeg med – av våre handelspartneres oppfatning av norsk egenrådighet, framstår det litt merkelig at statsministeren da var så tydelig i Nationen for en uke siden. Han sa at landbrukstollen ikke skal øke ytterligere. Landbruksministeren sa selv i samme sak at hensynet til våre handelspartnere var årsak til at vi ikke ville øke tollen ytterligere. Mitt spørsmål til landbruksministeren er da: Hvis omleggingen fra kronetoll til prosenttoll var så ubetydelig som næringsministeren anførte i forrige uke, hvorfor avlyser da landbruksministeren videre utvidelser? Kan det være at signaleffekten faktisk er reell, og at Norge sender et uheldig signal med tolløkningene, og at næringsministeren dermed tar feil?

Mitt spørsmål, som går til justisministeren, handler også om bevæpning, men med kanskje en litt annen tilnærming enn min kollega fra Fremskrittspartiet hadde. I dag har vi et system med midlertidig bevæpning når trusselsituasjonen krever det. Vi har lagring i bil, og vi har punktbevæpning. Alt i alt har politiet de våpnene de trenger, når de trenger å bruke våpen, uten at man har de negative effektene som bevæpning fører med seg. Likevel gikk Arbeiderpartiets landsmøte forrige uke noe overraskende inn for generell bevæpning av norsk politi i hele landet, i noe som – tilsynelatende iallfall – ikke var et planlagt programforslag. Spesielt overraskende var dette med tanke på at både statsministeren og Arbeiderpartiets justispolitiske talsperson, Tajik, for bare noen måneder siden slo fast at en eventuell tilgang til nye maktmidler for politiet, inkludert generell bevæpning, trenger «et bunnsolid faktagrunnlag». Noen faktagrunnlag har vi allerede. Tidligere utredninger om generell bevæpning, både fra 2017 og 2022, fant ikke et eneste tilfelle hvor generell bevæpning ville ha endret utfallet av en situasjon der det ble benyttet våpen. Forskning fra bevæpnede Canada og Australia og ubevæpnede England og New Zealand viste at stedene med generell bevæpning verken var tryggere generelt eller for politiet. For en uke siden var det lite som tydet på at Arbeiderpartiet skulle endre mening om generell bevæpning av politiet nå, og det forelå ikke noe forslag til programmet på landsmøtet. Det har heller ikke skjedd noe de siste månedene, noe som også underbygges av at justisministeren sier at nå skal det lages en hjemmel for generell bevæpning også når kriminalitetsbildet ikke tilsier det. Så mitt spørsmål til statsråden er: Hva konkret er det som har endret seg i kriminalitetsbildet fra mandag til lørdag i forrige uke, som krever at politiet nå skal være generelt bevæpnet?

Dette er mine første spørretimespørsmål til den nye barne- og familieministeren, så jeg vil starte med å gratulere statsråd Lene Vågslid med denne viktige jobben. Stadig flere i Norge mangler et stabilt og godt sted å bo, og bostedsløsheten øker nå raskt. En ny utvikling er at også flere barnefamilier er bostedsløse. KOSTRA-tallene som kom i mars, viser at antallet husstander i midlertidige botilbud, som regnes som bostedsløse, er rekordhøyt, og at også mange flere barnefamilier blir bostedsløse. Antallet barnefamilier i midlertidige botilbud er nesten tredoblet på fire år. Det er også mange flere barnefamilier enn før som bor i slike tilbud i mer enn tre måneder. Husbanken skriver i sin årsrapport for 2023, altså den siste som er offentliggjort, at tilgangen på boliger til barnefamilier har blitt klart dårligere i 2023 sammenlignet med 2022. 55 pst. av kommunene svarer at de har dårlig tilgang på egnede boliger til barnefamilier med lav inntekt. Kun 7 pst. svarer at de har god tilgang på disse boligene. Dette er en samlet vurdering ut fra tilgangen på boliger både i det kommunale og i det private markedet. I 2022 var utfordringen med tilgang på boliger til lavinntektsfamilier i hovedsak en storbyutfordring. I 2023 endret dette seg, og det var da en utfordring for både store og små kommuner i hele landet. Flere kommuner melder at bortfallet av tilskudd til utleieboliger og den høye bosettingen av flyktninger vil gjøre det mer krevende for kommunene å framskaffe egnede boliger til barnefamilier med lav inntekt. Så det er grunn til å tro at den negative utviklingen er forsterket i 2024. Ideelle organisasjoner som Kirkens Bymisjon melder om at de møter flere familier enn før som er eller står i fare for å bli bostedsløse. Jeg lurer på: Hva vil regjeringen gjøre for å forsterke innsatsen mot bostedsløshet og forebygge og bekjempe at familier havner i en så prekær situasjon?

Justisministeren kan bli ståande, det er justispolitikk eg vil diskutera og stilla spørsmål om òg. Det gjeld væpning av norsk politi, som har vore ei veldig aktuell sak. Går me eit år tilbake, var det noko Framstegspartiet stod heilt åleine om å meina i norsk politikk, saman med politileiarar, polititillitsvalde, faglege råd og NOU-ar. Heldigvis har denne våren vist oss at fleire parti har hatt prosessar og kome med i klubben av politiske parti som ønskjer å ha væpning. Det seinaste tilskotet var Arbeidarpartiet, så eg ønskjer dei òg hjarteleg velkomen blant dei partia som no vil ha væpning. Det betyr at det ser ut som at det er eit fleirtal i denne sal som ønskjer å væpna norsk politi, og det betyr at ein kan setja i gong nokre prosessar. Ein kan gjera det på ein grundig og ryddig måte, sånn at norsk politi får den væpninga dei ønskjer. Me er no på oppløpssida av denne stortingsperioden, og det krev at ein legg til rette for ein prosess med godt samarbeid mellom storting og regjering for å oppnå det som no ser ut til å vera eit stortingsfleirtal. Det betyr at Stortinget må behandla ting raskt, at komiteen må leggja til rette for høyring og ei god behandling, og at òg regjeringa bidrar med å koma med forslag som gjer at ein kan få på plass den væpninga mange landsmøte og mange politiske parti no har sagt dei vil ha. Mitt spørsmål er: Kva tankar gjer statsråden seg om å sikra ein god og grundig prosess, samtidig som Stortingets vilje kan koma til uttrykk denne våren, sånn at politiet kan få den tryggleiken dei har bedt om, sånn at dei kan tryggja oss?

Mitt spørsmål går til justisministeren. Jeg vil gjerne spørre litt om trygge skolemiljøer og narkotika. Da vår partileder, Trygve Slagsvold Vedum, var på besøk på Haugaland videregående skole for noen dager siden, sa elevrådsleder ved skolen, Lars Kristian Oa, til NRK Rogaland at rus har blitt altfor normalisert, at politikerne har snakket så mye om legalisering og hva som er lov og ikke lov, at det har forvirret mange ungdommer. Han ønsker seg at skolen setter tydelige rammer igjen. Det er slik som statsråden akkurat sa: De aller fleste ungdommer bruker ikke narkotika, og de aller fleste ungdommer verken kjøper eller selger narkotika på skolen. Jeg regner med at statsråden er enig i at de ungdommene har rett på et trygt og rusfritt skolemiljø – men det er det mange ungdommer som ikke opplever å ha i dag. Det er fordi det oppleves som at forbudet mot narkotika ikke håndheves. Det foregår kjøp, salg og oppbevaring av narkotika på skolene våre, og mange ungdommer som ikke vil ha noe med narkotika gjøre, og som har tatt et klart standpunkt mot narkotika, opplever likevel å måtte forholde seg til det på daglig basis på skolen. Mange oppfatter det derfor som at det å ha befatning med narkotika på skolen ikke får konsekvenser. Statistikken når det gjelder bruk av narkotika, går feil vei, og mange ungdommer, foreldre og lærere er bekymret for at skolen har blitt et slags fristed hvor ingen griper inn i. Senterpartiet mener at det er en helt uholdbar situasjon og vil ha flere virkemidler for at flere elever skal få et trygt og rusfritt skolemiljø. Jeg lurer derfor på hvilke konkrete tiltak justisministeren mener at skole og politi må ha for å gjøre skolemiljøet trygt og narkotikafritt?

Det er fint å møte justisministeren til hennes første spontanspørretime, og litt på overtid gratulerer jeg med en viktig oppgave på vegne av regjeringen og ønsker lykke til. Det kan jo trenges litt lykke på veien, for justisministeren har overtatt en justissektor som har store utfordringer. Vi kan ta en liten runde, kysten rundt: I Finnmark politidistrikt er det 26 færre politifolk, i Nordland politidistrikt er det 23 færre politifolk, i Trøndelag politidistrikt er det 46 færre politifolk, i Vest politidistrikt er det 53 færre politifolk, i Sør-Vest politidistrikt er det 28 færre politifolk, i Sør-Øst politidistrikt er det 53 færre politifolk, i Innlandet politidistrikt er det 78 færre politifolk, i Oslo politidistrikt er det 23 færre politifolk, og i Øst politidistrikt er det blitt 182 færre politifolk, under denne regjeringen. Det er altså totalt 427 færre politifolk i politidistriktene i Norge. Over hele landet merkes dette for politiet. Forebyggende enheter bygges ned. I samme periode ser vi at kriminaliteten har økt, både den generelle kriminaliteten og spesielt ungdomskriminaliteten. Trusselen fra organisert kriminalitet har, ifølge Kripos, aldri vært høyere. Oppklaringsprosenten faller, og henleggelser med kjent gjerningsperson er doblet fra 2021. Det vi har sett, er fire år med massive feilprioriteringer, hvor enorme summer har gått til lensmannskontor som er opprettet der det ikke finnes kriminalitet. Dette er ikke et spørsmål om hvorvidt regjeringen kan være fornøyd med det, men det er rett og slett: Når kan denne salen se tiltak som vil bedre denne utviklingen?

Om statsråden støtter Sykehuset Østfolds forslag om å flytte dialysebehandlingen fra Helsehuset Indre Østfold til sykehuset på Kalnes

Om statsråden ser at treårig lærerutdanning kan gi flere kvalifiserte lærere ved skoler over hele landet raskere

Om når Stortinget kan forvente å få fremlagt forslag til ny husleielov