Spørsmål
Lene Westgaard-Halle (H): Vi står i urolige tider og signalene vi sender fra Norge, uavhengig av om de er små eller store, legges merke til der ute. Derfor er det viktig at vi oppe i vårt lille hjørne her i Norge, som er helt avhengig av eksport og global handel, hegner om så fri flyt av varer som mulig.
I Hurdalsplattformen tok Støre-regjeringen til orde for høyere toll på landbruksvarer. Økt toll ble også en realitet for flere varer etter forliket med SV i 2023. Forrige gang de rød-grønne satt i regjering, satte de opp ostetollen, og vi husker alle de ganske voldsomt negative reaksjonene som kom på de 277 pst.
Det gjentas nå av ganske mange flere enn før, at det norske tollvernet sender uheldige signaler. Amerikanerne trakk i sin rapport «Foreign Trade Barriers» nylig fram at den norske landbrukstollen er et eksempel på hvordan Norge innretter seg på en måte som for dem er urovekkende. Amerikanernes syn kan man for så vidt si mangt og mye om, men realiteten er fortsatt at Norge har svært høye tollsatser, og at det legges merke til.
Siste uke i spørretimen utfordret min kollega Olve Grotle næringsministeren på signalet som regjeringen sendte da de økte tollen. Hun avviste og nær sagt latterliggjorde den utfordringen. Gitt næringsministerens vurdering – at den er fundert på en god analyse, regner jeg med – av våre handelspartneres oppfatning av norsk egenrådighet, framstår det litt merkelig at statsministeren da var så tydelig i Nationen for en uke siden. Han sa at landbrukstollen ikke skal øke ytterligere. Landbruksministeren sa selv i samme sak at hensynet til våre handelspartnere var årsak til at vi ikke ville øke tollen ytterligere.
Mitt spørsmål til landbruksministeren er da: Hvis omleggingen fra kronetoll til prosenttoll var så ubetydelig som næringsministeren anførte i forrige uke, hvorfor avlyser da landbruksministeren videre utvidelser? Kan det være at signaleffekten faktisk er reell, og at Norge sender et uheldig signal med tolløkningene, og at næringsministeren dermed tar feil?