Peter Frølich (H) [10:17:24]: Flere ansatte totalt i politiet blir en veldig mager trøst når de ikke jobber på riktig sted, der kriminaliteten skjer. Det er bare å dra ut til Stovner, politistasjonen i et av de mest belastede områdene kanskje i hele Norge. Der melder de om at de i løpet av de tre, snart fire, årene med denne regjeringen har hatt ansettelsesstopp – i et område hvor det burde vært full aktivitet med forebyggende arbeid.

Det hjelper heller ikke å vise til økning i nominelle tall for ansatte i politiet når resultatene er nedslående. Man kan ta en kjapp gjennomgang nå av helt rykende ferske tall for kriminalitet og ungdomskriminalitet i Norge: Ran har økt med 80 pst. siden 2019, ulovlig bevæpning har økt med 72 pst. siden 2019, voldslovbrudd har økt med 49 pst. siden 2019. Det er altså 15 voldslovbrudd av ungdommer hver eneste dag.

Statsråd Astri Aas-Hansen [10:18:32]: Det var ikke helt et spørsmål der, men jeg velger å tolke inn noen spørsmål.

Jeg mener fortsatt at det er politiet som skal disponere sine ressurser, og de må gjøre det klokt. Både som advokat og som dommer har jeg sett at det ikke er bare politiutdannede som bidrar til å forebygge bedre, oppdage og oppklare mer, få en rask iretteføring og få fram gode reaksjoner. Det er viktig at en har etterforskere med annen type kompetanse, at en på Stovner, f.eks. for å kunne forebygge vold i nære relasjoner, også har med andre faggrupper i politiet.

Jeg deler representantens bekymring over den utviklingen vi ser i kriminalitetsbildet, særlig når det gjelder barne- og ungdomskriminaliteten. Politiet må gjøre en kraftanstrengelse her. Det må også andre, som kommunene, også de 21 – er det vel – største kommunene i landet, som er styrt av Høyre og Fremskrittspartiet. Også der må vi få en innsats.

Peter Frølich (H) [10:19:36]: En gjennomgående faktor når vi ser på kriminalitetsstatistikken, er et tema som er vanskelig å snakke om, men som fortjener en ærlig og realitetsorientert diskusjon, og det er at det i kriminalitetsstatistikken er en overrepresentasjon av første- og andregenerasjons innvandrere. Det er spesielt en overrepresentasjon fra land som Marokko, Somalia, Irak, Russland, Eritrea og Pakistan. Vi ser at innvandrere er overrepresentert i 28 av 29 lovbruddstyper. Det aller verste er ran- og utpressingssaker. Dette er slikt som påvirker hundretusenvis av innbyggere i Norge hver eneste, bidige dag, og det går også ut over den store andelen lovlydige innvandrere i Norge.

Jeg har lyst til å utfordre justisministeren: Ser hun sammenhengen mellom stor ikke-vestlig innvandring, dårlig integrering og kriminalitetsstatistikken, og har hun politiske løsninger, realistiske, realitetsorienterte løsninger på dette problemet?

Statsråd Astri Aas-Hansen [10:20:48]: For Arbeiderparti-regjeringen er det viktig at vi har en kontrollert innvandring, og at vi har en innvandring som gjør at vi også kan klare å få til en god integrering av de personene som kommer hit. Det er klart at dette er tall som vi må ta på største alvor. Det kan være mange grunner til at det er den representasjonen. Faktum er at det er det, og det må vi gå ordentlig inn i.

Jeg tror et av de forholdene som er viktig fra politiets side, for å snakke om det, er at en har god kompetanse og tillit inne i disse miljøene, sånn at en kan komme tidlig inn, særlig når det gjelder barn og unge, og både få hindret at de kommer inn i kriminell løpebane, og få hjulpet dem ut. Vi må være veldig tydelige på hvilke lover og regler som gjelder her i landet. De skal selvfølgelig følges, uansett hvor man kommer fra, uansett hvilken bakgrunn man har, uansett hvilke levekårsutfordringer man har.

Peter Frølich (H) [10:21:51]: Det er mange ting justisministeren sier, som det er lett å nikke til, men det store spørsmålet gjenstår fortsatt: Hvordan skal Norge håndtere innvandring også på sikt? Det har nå vært et landsmøte i Arbeiderpartiet hvor det har vært snakket mye om at man igjen må begynne å nærme seg FNs anbefalte nivå for kvoteflyktninger osv. Det vil i så fall gi økt press og økte utfordringer for det norske samfunnet, i en tid hvor vi står i store utfordringer som dessverre har kommet i kjølvannet av sviktende integrering.

Så jeg må igjen utfordre justisministeren på: Hvilket syn har hun og regjeringen på hvilket nivå som vil være hensiktsmessig fremover? Blir det fortsatt en stram linje, slik som det har blitt ført de siste årene, eller vil vi nå se et kursskifte, slik det delvis ble signalisert fra helgens landsmøte i Arbeiderpartiet?

Statsråd Astri Aas-Hansen [10:22:53]: Det blir ikke et kursskifte her. Her blir det fortsatt en stram og rettferdig og bærekraftig innvandring, hvor vi også skal kunne klare å integrere på en god måte. De to tingene henger sammen. Vi kan ikke ta imot flere enn at vi også kan få til en god integrering. Dette har en jo klart veldig godt, noe som særlig representanten fra Høyre vet – med det arbeidet jeg virkelig ønsker å anerkjenne, knyttet til Ukraina. Hvordan vi har tatt imot så mange flyktninger derfra og klarer å få dem bosatt og integrert i kommunene i Norge, er ekstremt godt å se. Det er også en stor påminnelse om at dette ligger til mer enn bare justissektoren. Dette ligger til oss alle, slik også kriminalitetsbekjempelse i seg selv gjør. Vi må jobbe sammen om dette.

Peter Frølich (H) [10:23:55]: Jeg takker for svaret. Vi har vært innom mye ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet nå, og vi må over på en annen, veldig dårlig trend i Norge, og det gjelder utviklingen i kriminalitetsstatistikken for vold i nære relasjoner. Der har pilene gått i feil retning, eller for å si det sånn: Statistikken her har dessverre gått rett i taket. 2024 var det året med høyest antall drap i nære relasjoner på ti år, og de aller fleste ofrene for partnerdrap er som kjent kvinner. Nå er det nesten ti anmeldelser hver dag i Norge for vold i nære relasjoner, og det er altså en økning på 10 pst. fra 2023.

Så ser vi også en annen veldig uheldig utvikling på denne regjeringens vakt, og det er at oppklaringsprosenten stuper. Det er ikke bra. Så jeg har lyst å utfordre justisministeren på: Hva konkret kan vi i Stortinget forvente at det blir iverksatt tiltak på for å snu denne trenden?

Statsråd Astri Aas-Hansen [10:24:59]: Jeg deler representantens store bekymring knyttet til vold i nære relasjoner, som har så enorme konsekvenser for dem som rammes av det, i all hovedsak kvinner og barn, pårørende rundt disse, og som i ytterste konsekvens fører til at liv går tapt. Mye er gjort, som også representanten kjenner til. Vi har opptrappingsplaner på dette som følges opp, og som fortsatt skal følges opp.

Så ønsker jeg å si at dette er et kriminalitetsområde som virkelig viser behovet for mer enn bare politiutdannede personer. For å kunne både forebygge, bekjempe, oppdage og oppklare denne type vold, må vi også ha andre fagpersoner inn i det. En viktig ting som nå rulles ut, er RISK-prosjektet, som jeg tror representanten kjenner til. Det er ett eksempel på noe som virkelig vil gi effekt der ute.

Peter Frølich (H) [10:26:04]: Et tiltak som vi vet fungerer når det gjelder denne type kriminalitet, er omvendt voldsalarm, og det er noe som Høyre har kjempet lenge for å få innført. Så ser vi at selv om det nå er sjøsatt, er bruken ikke på det nivået vi skulle ønske. Vi har utfordret regjeringen tidligere på hvorfor terskelen er såpass høy for å ta dette i bruk. Det sitter kvinner rundt i landet som opplever frykt, som har lyst til at dette skal tas i bruk, men det sies altså at terskelen ikke er riktig.

Vi har utfordret regjeringen på det og fått til svar at det ikke er aktuelt å endre den terskelen nå. Det vil si at ratioen for voldsalarm versus omvendt voldsalarm nå er 19: 1, det er altså 19 flere voldsalarmer enn omvendte voldsalarmer. Det mener jeg er en trend som må snu. Jeg har lyst til å spørre justisministeren om hun er enig, og om vi nå kan få et løfte om at det kan tas mer i bruk framover.

Statsråd Astri Aas-Hansen [10:27:06]: Nå er jeg så gammel at jeg begynner å snakke om gamle dager, som for min del var 2005–2013, hvor jeg jobbet for justisministere under Stoltenberg II-regjeringen, hvor vi vedtok omvendt voldsalarm. Så kommer jeg tilbake etter hauger av år og opplever at det er først nå det virkelig er satt i system, for ett år siden. I veldig mange av disse årene var det diverse Solberg-regjeringer som styrte landet. Nok om det.

Med den lovendringen som ble foretatt i fjor, da Emilie Enger Mehl var justisminister, viser det seg at nå, etter ett års bruk, har bruk av omvendt voldsalarm økt med 900 pst. Den lovendringen som Stortinget foretok i fjor, viser seg altså å ha veldig god effekt. Det betyr ikke at jeg er fornøyd, men det betyr at dette er nok et eksempel på at ting går riktig vei.

Peter Frølich (H) [10:28:07]: Jeg registrerte ikke noe svar der på spørsmålet om vi kan forvente en endring av terskelen sånn at det kan utvides i bruk. Jeg har lyst til å ha et veldig tydelig ja eller nei-svar på det. Vi er begge enige om at det er bra at det er kommet på plass, men spørsmålet er: Kan vi utvide bruken ved å endre den rettslige terskelen? Det ønsker jeg et svar på.

Jeg ønsker også et svar, hvis tiden tillater det, på et par andre justispolitiske flaggskip, skulle jeg til å si, som Høyre har vært opptatt av i lang tid, for å bekjempe den kriminaliteten vi nå ser. Fotlenke med oppholdsforbud er et tiltak som vi vet kan fungere mot ungdomskriminalitet, at gjengkriminelle får omvendt voldsalarm og oppholdsforbud i bestemte områder av byene.

Dette er tre veldig konkrete tiltak som vi vet fra omverdenen har fungert. Vi er klare til å fremme disse forslagene. Vi har blitt nedstemt i Stortinget, men med ny justisminister ønsker jeg et klart svar, ja eller nei, på hvordan hun stiller seg til disse konkrete forslagene.

Statsråd Astri Aas-Hansen [10:29:12]: Først når det gjelder terskel – ja eller nei: Nå har jeg blitt politiker, så jeg kan verken si ja eller nei. Det jeg kan si, er at dette er noe jeg selvfølgelig skal gå inn i. Jeg kjenner lovverket fra før av. Jeg mener det er godt balansert, men jeg skal absolutt ta dette med meg og også diskutere det med fagpersoner i politi, påtalemyndighet og andre steder.

Når det gjelder fotlenke for disse ulike typer kriminelle: Det er jo hjemler for det i lovverket, på straffereaksjoner, som f.eks. kontaktforbud med elektronisk fotlenke. En har det også på muligheten for det i straffeprosessporet, hvor det er påtalemyndigheten som går inn i det.

Ikke alle lovhjemlene som er vedtatt der, har, så vidt jeg husker, trådt i kraft, men gjennomgående er det ikke sånn at det er hjemlene det skorter på. Vi skal se at de fungerer bra, at de er hensiktsmessige å bruke, men igjen: Det blir dessverre ikke ja eller nei på det spørsmålet heller.

Sandra Borch (Sp) [10:30:40]: Som representanten Frølich var inne på, øker ungdomskriminaliteten. Den har satt fart siden 2016. Det samme gjør også dessverre narkotikabruken blant ungdom. Den har mer enn doblet seg de siste årene. Politiet skriver i sin trusselvurdering for 2025 at narkotika er drivstoffet som fører til annen alvorlig kriminalitet, vold, utpressing, menneskehandel og økonomisk kriminalitet. Dette må vi slå ned på som samfunn og i hvert fall som politikere. Så mitt spørsmål til justisministeren og til Arbeiderpartiet er om de nå vil gi politiet tilbake de virkemidlene de trenger for å stoppe veksten av kriminalitet og narkotikabruk blant unge, og om statsråden kan nevne noen av de tiltakene hun vurderer.

Statsråd Astri Aas-Hansen [10:31:40]: Jeg deler representantens bekymring for både rusbruken og særlig utviklingen en har sett når det gjelder det. Det er viktig for meg å si at de aller, aller fleste ungdommer bruker ikke narkotika, de prøver ikke narkotika. Grunnen til at det er viktig for meg å understreke det, er at jeg ønsker ikke at det skal gå signaler fra lovgiverhold om at dette er vanlig, så når alle andre gjør det, må jeg også prøvde det.

Så til spørsmålet om tvangsmiddelbruk: Vi har tidligere nevnt at det kommer et lovforslag – det kommer i morgen – som skal bidra til en reell håndhevelse av forbudet mot narkotika, som vi fortsatt vil opprettholde, også mot narkotika til egen bruk. Det betyr at politiet må ha hensiktsmessige og forholdsmessige virkemidler. Vi har vurdert om kroppslig undersøkelse som hovedregel skal gjennomføres ved spyttprøve. Svar på dette kommer i morgen.

Helge André Njåstad (FrP) [10:32:57]: Hovudspørsmålet handlar om ressursar i politiet. Ein snakkar om politifolk og andre i politiet. Det som iallfall er fakta, er at det er for få folk til å handtera det trusselbildet me står i, og den kriminalitetsutviklinga me ser. Difor var me veldig glade for at Stortinget i fjor sommar samla seg om at ein skal ha ein langtidsplan for politiet, slik at ein går vekk frå den gass-brems-politikken som har vore førande fram til i dag, der ein av og til har pengar, av og til har ein folk, av og til manglar ein folk, og av og til manglar ein pengar. Difor var me veldig glade for at eit samla storting gjekk inn for ein langtidsplan. Så registrerer me at ein har lagt litt ulikt omgrep i det.

Framstegspartiet vil ha ein føreseieleg plan for politiet, så ein slepp den gass- og bremspolitikken, men det ser ut som at regjeringa, når dei høyrer ordet «langtidsplan», brukar lang tid på ein plan. Me er utolmodige og synest ikkje at ein skal venta lenge før politiet får ein langtidsplan. Mitt spørsmål er om statsråden kan gje ei løypemelding om korleis ein konkret arbeider med ein langtidsplan for politiet.

Statsråd Astri Aas-Hansen [10:34:02]: Det gjør jeg gjerne. Som representanten viser til, og som regjeringen har sagt, arbeider vi nå med å innføre en langtidsplan for politiet. Det kom politifaglige råd fra politidirektøren nå i vinter, som tar opp i seg mye av både de mer strategiske spørsmålene som en må få informasjon om og ta stilling til, og det gode kunnskapsgrunnlaget som skal inn i dette. Vi kommer til å gi en god løypemelding i budsjettet for 2026.

Helge André Njåstad (FrP) [10:34:43]: I førre veke hadde Politiets Fellesforbund ein konferanse om den blå sona, som dei kallar det. Ein anerkjenner at det er politiet som står i førstelinja, det er dei som må handtera trusselbildet me står i, og det er dei som kvar dag møter ulike utfordringar. Politiet er veldig tydeleg på at ein treng ei styrking av Forsvaret og er glad for at Forsvaret blir styrkt, men dei skulle gjerne ønskt at òg politisektoren fekk fleire ressursar og blir sette i stand til å møta den blå sona.

Er statsråden einig med Politiets Fellesforbund og Framstegspartiet i at politiet treng fleire ressursar slik at dei kan stå i førstelinja slik dei gjer?

Statsråd Astri Aas-Hansen [10:35:30]: Det er en viktig påpeking representanten tar opp. Det blir mye oppmerksomhet på Forsvaret, naturlig nok, i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i. Veldig mye av det som det konkret pekes på, sammensatte trusler, påvirkningsoperasjoner og mulig sabotasje, er alt noe som politiet skal håndtere – ikke Forsvaret. Og det er, som representanten sier, noe politiet må være i stand til. De må ha ressurser for det, de må ha høy oppmerksomhet på det, noe jeg har fått bekreftet at politiet har – det er et godt samarbeid mellom politiet og PST – og de må ha hjemler som er i takt med det trusselbildet som vi i dag står i.

Når det gjelder det siste, har vi nå tatt initiativ til å få en gjennomgang av straffelovens hjemler som går på statssikkerhet – nå ble jeg plutselig i tvil om selve kapitteloverskriften – nettopp for å se om vi har de lovhjemlene som politiet trenger for virkelig å kunne foreta denne bekjempelsen.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [10:36:52]: Jeg går videre til temaet ressursbruk og kriminalitet blant ungdom. Nylig leverte ekspertgruppen om tiltak for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet, sin rapport. I den rapporten foreslås det en tiltaksvifte som strekker seg fra mindre inngripende tiltak, økt bruk av MST, altså Multisystemisk Terapi, voldsspesifikk behandling, osv., til mer inngripende tiltak, som utvidet adgang til varetektsfengsling av barn under 18 år, fra to til fire uker, bl.a.

I forbindelse med statsbudsjettet sa Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen at de satset på forebygging blant barn og ungdom, men i det budsjettet gikk nesten én tredjedel av de midlene som var satt av til denne forebyggingspakken, til etablering av flere fengselsplasser for mindreårige.

Mener statsråden, i likhet med sin forgjenger, at fengselsplasser til barn og ungdom hører hjemme i en forebyggingspakke? Mener statsråden at det er mest presserende å få på plass de pønale tiltakene ekspertgruppen foreslo, eller de forebyggende tiltakene?

Statsråd Astri Aas-Hansen [10:38:05]: For Arbeiderparti-regjeringen og meg er det viktig å gjøre begge deler, i den forstand at vi må både bekjempe kriminaliteten – reagere raskt og klokt – og forebygge godt. Når det gjelder ungdomsenhetene, er det behov for økt kapasitet i ungdomsenhetene, som også representanten kjenner til. Det skal være siste utvei å fengsle barn under 18 år. Hovedtallene viser at det er i forbindelse med varetektsfengsling at en har barn i fengsel. Da er det viktig for meg at de barna som det ikke noen annen utvei for – det er ikke et annet alternativ enn fengsling – er i ungdomsenheter, og at de ikke sitter sammen med voksne. Derfor må vi også satse på ungdomsenhetene.

Else Marie Rødby (Sp) [10:41:54]: Jeg er veldig glad for at vi er enig i problembeskrivelsen og utgangspunktet om at dette er en uholdbar situasjon. Det jeg mener er åpenbart, er at de virkemidlene som statsråden litt generelt redegjorde for, ikke kan være nok når vi ser hvordan situasjonen utvikler seg på skolene. Jeg opplever at salg og oppbevaring av narkotika på skolens område er ganske vanlig, og at både skoleansatte og politiet forteller at de ikke har praktiske verktøy for å gjøre noe med det. Det står litt i motsetning til det statsråden nettopp sa.

Arbeiderpartiet har en hatt en veldig høy profil på å få mobiler ut av skolen, så jeg regner med at de har en like høy profil på å få narkotika ut av skolen. Det som er opplevelsen, er at skoleansatte og politiet sier at de ikke har de virkemidlene som gjør at de kan håndtere f.eks. salg og oppbevaring av narkotika på skolen.

Kan justisministeren skal være enda mer konkret på hva som er riktig, hvis de tar feil?

Statsråd Astri Aas-Hansen [10:42:59]: Dette må jeg i så fall komme tilbake til, for virkemidlene politiet har, er beskrevet i f.eks. politilov, straffelov og straffeprosesslov. Så det er virkemidler for å gå inn. Det er klart at så lenge narkotika er forbudt – det er det i alle fall så lenge denne regjeringen sitter, forutsatt at Stortinget slutter seg til det som denne regjeringen måtte foreslå, og det kommer vi jo straks tilbake til – betyr det jo at politiet har virkemidler. Vi mener at narkotika, også til egen bruk, skal være forbudt. Det betyr at politiet fortsatt skal ha virkemidler til å kunne håndheve det forbudet.

Jeg må nesten be representanten om å være enda mer konkret på hvilke virkemidler som mangler i dag når det gjelder politiets muligheter i slike sammenhenger – hvis det er lov å stille spørsmål den andre veien.

Else Marie Rødby (Sp) [10:44:03]: Da kan man i hvert fall slå fast én ting, og det er at det som sies her i denne salen akkurat nå, kanskje ikke er den opplevde virkeligheten ute på skolene. Det er i seg selv alvorlig. Det gjør kanskje at den situasjonen som er veldig uheldig, fortsetter å utvikle seg i en uheldig retning. Så det er en veldig tydelig beskjed fra justisministeren, som jeg håper at både skoleansatte og politiet får med seg fra Stortingets spørretime.

Narkohunder er et veldig konkret tiltak, i og med at jeg ble utfordret på det, og det opplever jeg etterspørres av både ansatte på skolene og politiet. Det kan rammes inn på ulike måter. Man kan f.eks. bruke narkohund for å finne narkotika som er oppbevart på skolen for kjøp og salg, etter skoletid. Senterpartiet har nettopp vedtatt noe om dette på vårt landsmøte: Politiet skal kunne gjøre undersøkelser med narkotikahund på skolene i forebyggende øyemed.

Hva mener justisministeren om bruk av narkohund?

Statsråd Astri Aas-Hansen [10:44:57]: Ja, det var et konkret eksempel, så takk for det. Når det gjelder narkotikahunder, er det som med alle mulige andre virkemidler som politiet har. Jeg mener helt bestemt at det må ha hjemmel i lov. Dette er en form for inngrep som i utgangspunktet helt tydelig krever lovhjemmel, både i henhold til Grunnloven § 113 og EMK-artikkel 8. Det gjør også at en her har den balanseringen. Det betyr at skal en narkohund gå på enkeltpersoner, må det være et mistankegrunnlag for det. Men skolen kan be politiet komme med narkohund også i skoletiden når det er informert om det. En kan få søk etter narkotika på skolen, i fellesarealer, og elevene kan ta med seg sakene sine og trekke unna, sånn at en ikke kommer i konflikt med Grunnloven og menneskerettigheter. Så det er virkemidler for dette allerede i dag.

Sandra Borch (Sp) [10:46:22]: Statsråden nevner menneskerettighetene, men det er også viktig å peke på hver enkelt ungdoms, hver enkelt menneskes, privatliv. Det er et faktum nå at mange foreldre og mange lærere opplever at enkelte bruker skolen som en trygg oppbevaringsplass for narkotika – narkotika som også senere er blitt solgt i skolehverdagen. Dette er alvorlig.

Mitt spørsmål til justisministeren, når hun også nevner de tiltakene hun mener det er lovhjemmel for, er: Vil hun sende et brev til Politidirektoratet og instruere politiet om at de har anledning til å bruke narkohund og til å ransake skoler for narkotika på kveldstid?

Statsråd Astri Aas-Hansen [10:47:14]: Apropos menneskerettigheter: Dette står ikke i konflikt til det enkelte barns rett til trygghet og beskyttelse, for det følger også av barnekonvensjonen at barn skal beskyttes mot narkotika. Der står altså også barnekonvensjonen på samme side som representanten i det hun her tar opp.

Når det gjelder at enkelte bruker skolen, er det det selvfølgelig aldeles ikke sånn vi skal ha det. Det skal ikke skje, kriminalitet skal ikke skje. Jeg vil ikke instruere politiet, men jeg vil være tydelig på at her er det hjemler. Hvis man vet om enkelte som bruker skolen til å oppbevare og selge narkotika, har en også i dag hjemler til å gå inn og ransake og undersøke på person, og en har til og med mulighet til å gå inn mer målrettet med hund.

Sandra Borch (Sp) [10:48:16]: Det er jo tydeligvis en usikkerhet der ute om akkurat det, så det håper jeg at statsråden kan rydde opp i.

På mange videregående skoler er det mulig å gå bygg- og anleggsteknikk, og for mange elever her vil anleggsmaskiner og biler være viktige når de begynner å jobbe. De siste årene har i underkant av 25 pst. av alle dødsulykker vært forårsaket av ruspåvirkning. Statsråden etterlyste konkrete spørsmål, og nå skal hun få et konkret spørsmål. Når politiet kontrollerer for ruspåvirket kjøring, må alle stoppe og blåse i et alkometer. Vil justisministeren fra Arbeiderpartiet på samme måte gi politiet anledning til å kontrollere alle, også på videregående skole, med spyttprøver i tilfelle mistanke?

Statsråd Astri Aas-Hansen [10:49:08]: Igjen vil jeg si det at en må ha hjemmel for å foreta kroppslige inngrep som spyttprøve. Det følger av Grunnloven, det følger av menneskerettigheter: Man må ha et grunnlag for det. Samtidig ligger det hjemler i lovverket i dag for å undersøke ved mistanke. Det kommer en lovproposisjon i morgen – rusreform del to – og det er jo ingen hemmelighet at vi mener at det fortsatt skal være straffbart med narkotika også til eget bruk. Det betyr at politiet fortsatt skal ha virkemidler for å kunne håndheve lovforbudet som ligger der, og som vi mener fortsatt skal ligge der.

Helge André Njåstad (FrP) [10:54:04]: Det er sjeldan at svar i spørjetimen er så klare og tydelege som svaret på dette spørsmålet, så eg takkar statsråden veldig for å vera løysingsorientert. Det er nettopp dette som er kjernen i det Dokument 8-forslaget Framstegspartiet har inne, at ein fyrst skal ha ein midlertidig heimel som gjer at politiet blir væpna før sommaren, og så ei grundig behandling – som politiet fortener – for å få på plass lovarbeidet skikkeleg.

Komiteen er i alle fall innstilt på å behandla desse to sakene parallelt, både Dokument 8-forslaget og ein varsla stortingsproposisjon frå departementet denne vårsesjonen, sånn at norsk politi kan bli væpna. Det er veldig hyggjeleg å høyra at statsråden i løpet av få veker – inkludert påske – kan levera ein sånn proposisjon til Stortinget.

Eg veit ikkje kva oppfølgingsspørsmål eg skal ha, anna enn å ønskja lykke til og be statsråden leggja fram ein god proposisjon, så skal Stortinget ha ei grundig behandling av han.

Statsråd Astri Aas-Hansen [10:55:01]: Da sier jeg bare takk for lykkeønskningene. Her skal vi samarbeide godt alle sammen!

Kathy Lie (SV) [10:58:23]: Bostedsløshet er en av de mest ekstreme formene for sosial eksklusjon. Belastningen er ekstra stor for barn og unge. Å mangle en trygg og stabil bolig har store negative konsekvenser for bl.a. fysisk og psykisk helse, skoleresultater og arbeidstilknytning senere i livet. Ustabilitet og flyttinger gjør det vanskeligere å holde på venner, nettverk og fritidsaktiviteter. Det kan gi rotløshet og varige problemer. Både FNs barnekonvensjon og FNs bærekraftsmål slår fast at alle barn har rett til en trygg og god bolig. Bolig er et viktig velferdsgode i seg selv, og det er ofte også en forutsetning for å få innfridd andre rettigheter.

At ingen familier skal være bostedsløse, har vært et prioritert mål for norske myndigheter, men tallene som legges fram nå, viser at Norge ikke lenger klarer å innfri målet om at alle barn skal bo trygt og godt. Regjeringens varslede satsing på startlån hjelper litt, men når ikke de mest vanskeligstilte engang nyttiggjør seg det, lurer jeg på: Hvilke tiltak ser statsråden for seg kan hjelpe de familiene som uansett ikke har mulighet til å kjøpe bolig?

Statsråd Lene Vågslid [10:59:30]: Som eg sa i stad, er ein del av verkemidla innanfor kommunalministeren sitt område.

Det kanskje aller viktigaste viss me skal klare å gjere noko for ungar og familiar i vedvarande fattigdom, er at me får fleire i arbeid. I denne treårsperioden har me fått 145 000 fleire i jobb. Arbeidarpartiet har eit klart mål om at 150 000 fleire må inn i arbeid innan 2030. Eg er heilt overtydd om at den politikken Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV har for sosial utjamning, og ikkje minst det at me prioriterer barnefamiliar framfor f.eks. å prioritere enorme kutt i formuesskatten, er det som skal til for at me skal klare å løfte fleire ut av den situasjonen som representanten beskriv.

Målet om at ingen ungar eller andre folk i Noreg skal vere bustadlause, må stå fast. Då er eg einig med kommunalministeren, som veldig tydeleg uttaler at då er me òg nøydde til å klare å byggje fleire bustader.

Kathy Lie (SV) [11:00:35]: Når krybben er tom, bites hestene, er et velbrukt og sant utsagn. Foreldre som lever i et økonomisk kaos og er konstant under press, med inkassovarsler som hoper seg opp, står i fare for å miste fotfestet og taket over hodet. Foreldre som er glad i barna sine, men ikke finner veien ut av kaoset, kan bli ute av stand til å ta vare på barna. Barn i de fattigste familiene er overrepresentert blant dem som ender opp under barnevernets omsorg, ikke fordi foreldrene i utgangspunktet er uegnet som foreldre, men fordi de ytre rammene blir for vanskelige. Ofte tyr vi til fosterhjem, som vi har stor mangel på, når familiene egentlig trenger økonomisk hjelp og opprydding.

Hvilke tanker har statsråden om denne problemstillingen, og hva tenker hun bør gjøres for at disse barna skal kunne vokse opp i sin egen familie?

Statsråd Lene Vågslid [11:01:22]: Dette har eg mange tankar om – så mange at eg ikkje trur eg rekkjer å kome med alle. Men eg har nettopp lagt fram eit kvalitetsløft i barnevernet. I tillegg har me budsjettet for inneverande år, der me i lag har prioritert område som er viktige for økonomien til barnefamiliane.

Eg har veldig stor tru på foreldrestøttande tiltak. Eg har tru på at me kan gjere meir for å hjelpe familiane i dei sårbare fasane representanten beskriv. Her trur eg arbeidet med kvalitetsløftet i det kommunale barnevernet vil bety mykje. Me må òg gjere meir for å klare å rekruttere fleire fosterheimar. Der har me ei stor utfordring i dag.

Eg vil halde fast på at det overordna målet for Arbeidarpartiet når det gjeld å lyfte folk ut av vedvarande fattigdom, er å gjere meir for å få folk i arbeid. Heldigvis ser me frå SSB-statistikk at det er noko betring når det gjeld barn i låginntektsfamiliar.

Kathy Lie (SV) [11:02:23]: Jeg er veldig glad for at SV, sammen med regjeringen, har sørget for at barnetrygden har økt med 87 pst. i denne stortingsperioden. Vi har sørget for gratis kjernetid i SFO for 1.–3.-klassinger og billigere barnehage. Til sammen er dette tiltak som styrker økonomien til barnefamiliene, og vi ser at antallet barn som vokser opp i fattige familier, går litt ned for hvert år – men det er ikke nok. Økte priser på mat og strøm, høye renter og økte utleiepriser rammer familiene hardt og spiser opp effekten av våre gode tiltak – for det er den følelsen når føttene vokser og man ikke har råd til skog. Det rammer særlig hardt dem som står utenfor arbeid, og dem som er alene om omsorgen for barna. Til tross for de viktige tiltakene vi har gjort, ser vi at økte priser på mat og strøm og høye renter fortsatt rammer barnefamiliene hardt.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at våre tiltak ikke blir spist opp av disse økte levekostnadene?

Statsråd Lene Vågslid [11:03:19]: Det er å fortsetje det gode samarbeidet Arbeidarpartiet har med SV og Senterpartiet. Det betyr at me framleis må både prioritere tiltak som får fleire i arbeid, og forbetre ordningar me veit verkar for barnefamiliar. Som representanten viste til, har me blitt einig med SV om betydelege aukar av barnetrygda. Det ser me, av den same SSB-rapporten som representanten viser til, har effekt, men framleis er mi bekymring at me ikkje gjer nok for å få fleire i arbeid. Det er eit prioritert område for både meg, som barneminister, og resten av regjeringa – me må gjere meir for at fleire skal kome i arbeid, slik at fleire kan vere sjølvberga.

Kathy Lie (SV) [11:04:04]: Mange av familiene som er eller står i fare for å bli bostedsløse, har også svak tilknytning til arbeidslivet og sliter med å finne fotfeste på boligmarkedet. For mange er den økonomiske hjelpen som finnes i dag, for lite treffsikker og for vanskelig å få tak i. Flere rapporter forteller at veien til hjelp er for kronglete. For fire år siden, da jeg møtte barnefamilier i matkøer i Drammen – foreldre med sultne barn hjemme – fortalte mange at de ikke fant ut av Nav-systemet og derfor ikke får hjelp, en hjelp de faktisk har krav på. Å navigere i Nav-systemet krever altfor mye av mange. Dette gjelder særlig for dem som står i en akutt livskrise, har dårlig digital kompetanse eller mangler norskkunnskaper.

Er statsråden enig i at det trengs bedre samordning og lavere terskler for å få hjelp, og hva vil regjeringen gjøre for å sikre mer helhetlig og tilgjengelig støtte til utsatte barnefamilier?

Statsråd Lene Vågslid [11:05:01]: Eg er i alle fall heilt einig i at skal me klare å løyse dei utfordringane me snakkar om her, må både eg, som barneminister, Tonje Brenna, som arbeidsminister, og mange av dei andre statsrådane i regjeringa samarbeide godt om dette. Når det gjeld utsette grupper, anten det handlar om låg inntekt eller barn i barnevernet, ser me litt for ofte at det handlar om utfordringar med samordning og samarbeid.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [11:10:04]: Jeg opplever ikke at statsråden svarer helt på spørsmålet mitt, for det jeg lurer veldig på, er hva som skjedde forrige uke. Det lå ikke inne som et forslag til endring i programmet til Arbeiderpartiet, det var ikke planlagt at det skulle være en del av landsmøtet. Det eneste som har skjedd – ikke i utviklingen av kriminalitetsbildet, men kanskje i et kriminalitetspolitisk utviklingsbilde – er jo at landsmøtene til Høyre og Senterpartiet snudde og gikk inn for generell bevæpning. Mye tilsier at Arbeiderpartiet hadde gått på et tap i Stortinget i den saken hvis de hadde holdt fast ved sitt prinsipp om at de ikke ønsket generell bevæpning.

Så igjen vil jeg veldig gjerne ha svar på: Hva skjedde forrige uke i kriminalitetsbildet som gjorde at Arbeiderpartiet snudde?

Statsråd Astri Aas-Hansen [11:10:59]: Da skal jeg prøve å være mer rett på. Det skjedde ikke noen endringer i kriminalitetsbildet i forrige uke. Hvis jeg brukte kriminalitetsbilde, vil jeg utvide det til også å gjelde trusselsituasjonen. Det er ikke en endring som har skjedd i løpet av en uke, det er en endring som har skjedd i løpet av lengre tid, men det er en faktisk og reell endring som gjør at politiet ikke kan gjøre det tilstrekkelig trygt for oss og for seg selv med denne av- og på-bevæpningen. Men det som representanten Hadia Tajik gjorde meg oppmerksom på fra første stund da jeg kom inn i Justisdepartementet, var at det forelå et Dokument 8-forslag her, så jeg skjønte jo at dette er noe som også Arbeiderpartiet må gå inn i denne våren og ta stilling til denne våren.

Det er litt fasinerende at representanten vet mer om hva som forelå til landsmøtet (presidenten klubber) i Arbeiderpartiet, enn – beklager, jeg skal følge med.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [11:12:08]: Jeg opplever fortsatt ikke at jeg får så veldig mye svar på hva som skjedde forrige uke, men det får jeg la ligge enn så lenge.

Mange av de situasjonene som operativt politi opplever i dag, i det daglige, er i møte med psykisk syke og med barn. Maktmiddelutvalget fra 2022 slo fast at man har sett en økning blant disse gruppene, og de tok til orde for at det var behov for mer kompetanse om disse gruppene i politiet, både i utdanningen og i videreutdanning og vedlikehold hos politibetjentene. Veldig mange av dem som er for generell bevæpning, bruker nettopp denne økningen blant psykisk syke som argument, noe jeg mener er urovekkende, at man tar til orde for å bruke våpen mot folk som er syke, eller mot barn. Er justisministeren enig i at en økning i antallet oppdrag knyttet til disse gruppene ikke er et argument for generell bevæpning, og hva vil statsråden gjøre for å sørge for (presidenten klubber) at disse gruppene ikke får negative effekter ved en generell bevæpning?

Statsråd Astri Aas-Hansen [11:13:15]: Da får vi ta det spørsmålet du ikke fikk svar på, senere, og jeg tar dette som representanten stilte nå.

Det er et paradoks at utviklingen knyttet til psykisk syke er som den er. Jeg tenker at det er noe som politikere virkelig skal ta inn over seg, for dette er hverdagen som politiet står i, og det handler også om hvordan vi møter psykisk syke i stort i samfunnet. Det Arbeiderpartiet sier i sitt vedtak, er at en skal ramme inn hjemmelen for alminnelig bevæpning, og at det må være politimestrene som vet hvordan man skal disponere den enkelte situasjonen og det enkelte oppdraget. Politiet skal fortsatt ha et sivilt preg, sier Arbeiderpartiet, i møte med barn og unge, i sitt forebyggende arbeid, i sitt møte med kulturarrangementer og større arrangementer. Det må vi fortsatt klare å ha, samtidig som en har våpen (presidenten klubber) når en trenger det, når sekundene teller.

Lene Westgaard-Halle (H) [11:19:08]: Det var et veldig langt ikke-svar. Jeg må innrømme at jeg stusser lite grann over at ikke det er noen som helst selvkritikk å spore hos statsråden, og at regjeringen ikke innser at den prosenttollen som ble innført, har satt oss i en mer uheldig situasjon overfor våre handelspartnere.

Før jul i 2023 skrev Nationen at det var Arbeiderpartiet som holdt igjen da det ble forhandlet med SV om omlegging til prosenttoll. Visstnok var begrunnelsen da at det nettopp kunne sende uheldige signaler til våre handelspartnere, og – og dette er ganske viktig – at det kunne gi høyere matvarepriser. Ikke overraskende ble konsekvensen, som vi så i Søndagsrevyen i mars 2024 – det er altså litt etterpå – at det kom advarsler fra EU-kommisjonen som en reaksjon på Norges omlegging til prosenttoll.

Med dette som bakteppe: Vil statsråden fortsatt insistere på at denne omleggingen ikke har noen negativ konsekvens for vårt forhold til våre nærmeste handelspartnere, fordi vi følger alle regler? Eller, hvis han mener at det kan skade Norge, sånn som regjeringen ... (Presidenten avbryter.)

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [11:20:17]: Jeg oppfattet spørsmålet. Som jeg sa: Norge er av de aller ryddigste når det gjelder å følge opp grunnlaget i Verdens handelsorganisasjon, og vi har et veldig enkelt system ved at vi har toll på noen landbruksprodukter som vi har forutsetninger for å produsere i Norge. Vi har dermed likheter med andre land, slik jeg nevnte i stad. Grunnen til at mitt svar nettopp var et svar, er at det var for å få fram hvorfor flertallet på Stortinget er opptatt av at vi skal ha matproduksjon i Norge, som er selve formålet, hvor importvernet er en av fire hovedbjelker som Stortinget er opptatt av i Norges politikk. Da er det verdt å si som din kollega som satt her i stad, president, og minne om at vi har en viktig dag i Norge i dag, med 9. april. Vi har erfart at matsikkerheten er viktig å ha, og den kan være reelt viktig i krevende situasjoner. Det er utgangspunktet til regjeringen.

Lene Westgaard-Halle (H) [11:21:18]: Takk, men jeg får fortsatt ikke svar på noe av det jeg spør om, så jeg kan prøve en litt annen vinkel. Det er jo ikke bare i våre handelspartneres frustrasjon at økte tollsatser merkes, selv om vi får ganske klare tilbakemeldinger. Tollen øker, som jeg nevnte, også prisen på matvarer, og når det gjelder omlegging fra kronetoll til prosenttoll, skrev regjeringen på regjeringens egne nettsider at høyere priser var et sannsynlig utfall. Økt toll gir økte matvarepriser. Det var også statsministerens egen betraktning i Nationen, som jeg nevnte, den 1. desember 2023: Høyere matvarepriser kunne bli konsekvensen av høyere toll for norske forbrukere.

I lys av dette: Kan statsråden si noe om hvordan prisutviklingen har vært på matvarer etter at prosenttollen ble innført?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [11:22:11]: Takk for spørsmålet. Det er jo fire grønnsaker det her er snakk om, bl.a. kålrabi og sellerirot. På dagligvarer i stort, som kanskje er det viktigste å snakke om, har det vært en betydelig økning på priser i Norge, men det har det også vært i andre land. Hvis vi ser på sammenlignbar statistikk blant europeiske land, ligger Norge om lag på høyde med Danmark i løpet av den inflasjonsperioden. Sverige har hatt litt høyere prisstigning under perioden, og Europa under ett har en høyere prisstigning i snitt enn Norge. Med hensyn til matvarer er det sånn at vi i Norge importerer mye av jordbruksprodukter fordi vi ikke produserer det selv. Siden 2022 har bl.a. prisen på kakao gått firegangeren, og kaffe har blitt mye dyrere. Det finnes også andre eksempler på produkter som har økt mye mer i pris enn mange av de produktene vi produserer i Norge.

Inflasjon er altså i all hovedsak et internasjonalt fenomen, fordi det har vært begrensninger på tilbudssiden i verdenshandelen.

Geir Pollestad (Sp) [11:23:24]: Høgre lèt ikkje ein einaste dag passera utan å angripa den norske landbruksmodellen og norsk sjølvforsyning, heller ikkje 9. april. Det som er sanninga, er at tollvernet er ein av berebjelkane for at me har eit fantastisk landbruk i heile landet, som gjer at me greier å produsera mat til vår eigen befolkning. Og det er behov for å produsera meir mat i Noreg, ikkje mindre.

Runden rundt toll som går no, viser to ting: Noreg har lite toll, og det norske tollvernet er i tråd med WTO-reglane. Skal ein ha eit landbruk i Noreg òg i framtida, må me vidareutvikla tollvernet, ikkje avvikla det. Då er mitt spørsmål: Ser landbruksministeren at det kan verta behov for å styrkja tollvernet for norsk matproduksjon i åra som kjem?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [11:24:25]: Jeg svarte jo egentlig på dette spørsmålet, bare at det var et spørsmål stilt med motsatt fortegn. Vår politikk i regjeringen ligger fast, og det gjorde den på samme måte i all hovedsak mens Geir Pollestad var landbruks- og matminister. Men det som Pollestad tok opp i innledningen, som vi bør reflektere litt mer sammen over, er nettopp datoen 9. april, for under der presidenten sitter, akkurat nå, er et av de viktigste minnestedene vi har i Norge både for annen verdenskrig og første verdenskrig. I begge de tilfellene endte det med rasjonering, og lærdommen fra første verdenskrig er at vi trenger bedre beredskap, bl.a. på korn. Så når det gjelder matsikkerheten, vil jeg si til representanten Pollestad at det handler selvfølgelig om importvern, men det handler også om andre deler, som vi også må ha med oss i dag, både om å produsere mer korn i Norge og ha tilstrekkelige beredskapslagre, som vi har erfart gjennom to verdenskriger.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [11:25:36]: I februar i år kommenterte utenriksminister Espen Barth Eide følgende om Donald Trumps innføring av toll mot Mexico og Canada:

«De som stemte på Trump, vil nå våkne opp til at for eksempel lønnesirup fra Canada og avokadoer fra Mexico blir dyrere. Prisene vil gå opp, og risikoen er at man får inflasjon i USA».

Er landbruksministeren enig i vurderingen til utenriksministeren om at økt toll fører til økte priser og skaper risiko for inflasjon?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [11:26:14]: Takk for et godt spørsmål. Jeg har svart på dette gjennom de foregående spørsmålene, og da er det jo viktig å påpeke grunnlaget som vi var innom, at matvarer, både dem vi produserer i Norge, og også i stor grad dem vi importerer, har økt betydelig i pris. Når det gjelder spørsmålet som representanten stiller, og hvor han refererer vår utenriksminister, er jeg helt sikker på at vår utenriksminister også ville vært tydelig på det som vi nå har referert. Vi har en politikk i Norge som er helt i tråd med Verdens handelsorganisasjon og de forpliktelsene vi har, og derfor er ikke disse to tingene sammenlignbare. Det er det som er viktig å ha med seg i dagens debatt og i spørretimen som det avgjørende utgangspunktet.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [11:27:03]: Da tolker jeg det dithen at statsråden er enig med utenriksministeren i at økt toll fører til økte priser og skaper risiko for inflasjon.

Regjeringen har jo ikke innført toll på avokado og sirup, men både i denne regjeringsperioden og forrige gang Arbeiderpartiet satt i regjering, ble det innført toll på bl.a. kjøtt, ost og potet. Tollen på biff er på 344 pst., på ost er den på 277 pst., og på potet 100 pst. De siste årene har vi også opplevd en historisk høy prisvekst. Er tollen som mer enn dobler importprisen, med på å presse prisene til forbruker opp eller ned? Det er et veldig enkelt spørsmål.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [11:27:49]: Det enkle svaret er at importvernet vårt er med på å bidra til at vi kan ha produksjon i Norge. Det er ikke nødvendigvis så lett å lese av prisene på de enkelte produktlinjene om det er toll på det eller ikke. For det er slik, som jeg sa i stad, at vi importerer mange jordbruksvarer som er helt tollfrie, og som har gått mye høyere i prisstigning enn dem vi produserer i Norge.

Det er et viktig kunnskapsgrunnlag som det er bra at vi får fram i Stortinget, for dette er en sammensatt problemstilling. Av de varene vi importerer, er det sånn at inflasjonen har vært mye høyere på dem enn eksempelvis potet, som representanten tar fram. Potet er for øvrig et godt eksempel på en vare som vi kan lagre, og som gir mye energi ut fra det jordbruksarealet vi trenger for å produsere det, så det inngår i en helhetlig beredskaps- og matsikkerhetstenkning å ha potetproduksjon i Norge.

Geir Jørgensen (R) [11:28:55]: Det slår aldri feil: Når matvareprisene av forskjellige årsaker stiger, er høyresiden og også Europabevegelsen på hugget og forsøker å rive ned det norske tollvernet. Vi har et bra tollvern i Norge. Det er 443 pst. på melk og 429 pst. på lammekjøtt, og for oss i Rødt sin del kunne det godt ha vært på 4 000 pst. – all den tid vi er selvforsynt med disse varene. Men det er urolige tider, og vi har registrert at regjeringen og næringslivet har vært i EU og fått forsikringer – så og så – og at dette skal være bra, men man kan jo ikke gjøre det sånn at vi tror at ikke det norske tollvernet blir satt under press av EU. Kan landbruksministeren garantere at det norske tollvernet ikke forhandles bort?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [11:29:57]: Jeg takker for oppfølgingsspørsmålet, som inngår i rekken av de temaene jeg allerede har svart på. Det er jo veldig tydelig gjennom alle de eksemplene jeg har gitt fra mine regjeringskollegaer, at Norges politikk er tydelig, i tråd med Verdens handelsorganisasjon, og begrunnelsen for hvorfor vi, som andre land – enten det er Sør-Korea, Japan eller EU – har egenproduksjon av matvarer som befolkningen i de respektive områdene og landene trenger.

Men når representanten tar opp et viktig spørsmål om dagligvarer i stort, er det jo, som representanten selv tok opp, mange problemstillinger som er viktige å belyse når det gjelder dagligvarer. Det er heller ikke et særnorsk fenomen; det er de samme debattene som går i vårt naboland Sverige, som vi nå har i Norge, og som jeg refererte til, har den vært bitte lite grann høyere i prisstigning over inflasjonsperioden i Sverige. Så det er utfordringer i mange land, og mange av disse tiltakene ligger under næringsministerens område.

Geir Jørgensen (R) [11:31:00]: Det var EU, det første spørsmålet, og la oss gå til USA: Vi så nylig en av direktørene i et av de aller største trålselskapene her i Norge, Tommy Torvanger i konsernet Nergård, uttale seg i flere medier. Han sa at nå får vi betale prisen for landbrukspolitikken, for fiskeeksporten til USA er det jo nå innført ganske stor toll på. Vi vet at det er mektige krefter i Norge som jobber for sitt, og vi vet også at laksenæringen står for store eksportverdier til landet.

Spørsmålet blir her, på samme måte: Kan landbruksministeren garantere at man ikke gjør valg som slår dårlig ut for det norske importvernet og bonden, hvis de som eksporterer fisk, nå legger tyngden inn mot regjeringen for å få forandret på det tollregimet vi har?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [11:32:07]: Jeg opplever at det var det samme spørsmålet på nytt som jeg svarte på i stad, men bare for å utdype hva som er grunnlaget i Verdens handelsorganisasjon sine regler: Vi har, som jeg nevnte, et veldig ryddig forhold til toll på produkter som vi produserer fra jordbruket til innenlands forbruk. Det er viktig, for mye av den debatten som går nå, kan gi inntrykk av at Norge har store eksportinteresser på en del av disse landbruksproduktene. Vår jordbrukspolitikk er i hovedsak rettet mot innenlands forbruk, og de andre produktkategoriene på industrivarer er det i stor grad nulltoll på i Norge. Vi har derfor et veldig ryddig system, og det er veldig fint å ha med seg. Regjeringen står samlet i det jeg nå har svart på fra gode spørsmålsstillere fra ulike partier.