Spørsmål
Sandra Bruflot (H): Fra 2001 til 2005 gjennomførte sentrum–høyre-regjeringen en reform på rusfeltet. Kapasiteten ble økt, og rusavhengige fikk pasientrettigheter på lik linje med andre. I dag tror jeg alle vil være enig i at de rettighetene er en selvfølge, men i 2007 oppsummerte Fagrådet innen Rusfeltet de politiske endringene på starten av 2000-tallet på denne måten: Rusfeltet har gjennom de foregående helseministrene – altså Høybråten og Gabrielsen –fått satt seg inntil bordet, riktignok nederst, men Brustad skyver rusfeltet tilbake under bordet.
Det var dommen etter at de rød-grønne tok over sist.
Nå er Høyre bekymret for at historien skal gjenta seg. To år inn i regjeringsperioden har vi fortsatt ikke sett noe til forebyggings- og behandlingsreformen, som hastet så veldig ved regjeringsskiftet. Det er ikke gjort noe med ettervernet, det er ikke gjort noe med LAR, og det legges ned døgnplasser i rusomsorgen over hele landet. Da fritt behandlingsvalg ble fjernet, ble vi fortalt at de gode behandlingstilbudene fortsatt skulle få drive gjennom anbud og gjennom egne avtaler, men nå kuttes også anbudene. I Helse sør-øst legger man opp til en reduksjon i antall døgnplasser på 20 pst. Samtidig skal oppholdstiden kortes ned, og de sykeste pasientene skal ikke få være på behandlingsstedene mer enn i ni måneder – før var det ett år. Også i det offentlige legges det ned plasser. Senest for to uker siden ble Tronvik i Sogn bestemt lagt ned, etter å ha vært i drift i 70 år. Begrunnelsen var at de måtte spare penger.
Mennesker med rusmiddelavhengighet lever i snitt 15–20 år kortere enn oss andre. Det har blitt lovet at denne pasientgruppen skal prioriteres. Hvorfor kuttes det i behandlingstid til disse pasientene, og hvorfor legges det ned døgnplasser over hele landet?