Spørsmål
Lene Westgaard-Halle (H): Norge står overfor en rekke store utfordringer fram mot 2040, og flere av de viktigste er nødt til å møtes gjennom en moderne landbrukspolitikk. Beredskapssituasjonen i Norge knyttet til mat har dessverre begrenset seg til om man er for eller mot kornlager, men som Riksrevisjonen påpeker: Regjeringen har faktisk ikke kartlagt hvor svakhetene i verdikjeden for matproduksjon ligger.
Selvforsyningsgraden i Norge er for lav. Det er vi enige om. En av de viktigste årsakene til det er at vi ikke klarer å forsyne oss selv med plantebasert mat, altså korn, frukt og grønt. En økning av grøntandelen vil ikke bare øke selvforsyningsgraden, det vil også kutte utslipp, samtidig som det svarer på en rekke helseutfordringer. Statsrådens svar på dette er at det ikke er middag om det ikke er kjøtt. I tillegg svarer han med kun å bruke 16 pst. av jordbruksoppgjøret på nettopp planteproduksjon. Økt satsing på planteproduksjon vil være bra for klimaet.
Vi står midt oppe i en utfordring som er ganske mye større enn det jeg tror vi klarer å ta inn over oss her på Stortinget, men landbrukspolitikken gjør det jo ikke lønnsomt for en norsk bonde å omstille til mer bærekraftig drift, og det er et problem. Samtidig endrer Kari og Ola nordmann preferanser. De ønsker andre landbruksvarer enn det vi tradisjonelt har produsert, og skal vi tilfredsstille forbrukerne, ta vare på folks helse, kutte utslipp, verne om naturen, øke selvforsyningsgraden og sikre god beredskap i hele landet, må norsk landbrukspolitikk moderniseres for å møte disse utfordringene. Mitt spørsmål er derfor: Hvordan vil statsråden definere et moderne og bærekraftig landbruk, og er vi der nå?