Spørsmål
Linda Hofstad Helleland (H): Mitt spørsmål går til næringsministeren.
Eksportverdiene er nå høye. Når kroneverdien og kronekursen har falt betydelig, er ikke det noen overraskelse. Det er bra at det etableres mange nye foretak, men enkeltpersonsforetak gir oss ikke mange nye arbeidsplasser i privat sektor.
Vi ser av snuoperasjonen i regjeringens næringspolitikk at det som en gang var stabile og forutsigbare rammevilkår i Norge, gjør at selskaper ikke lykkes med å skalere, vokse og skape flere arbeidsplasser i Norge. Undersøkelsen fra NHO, Rederiforbundet, Finans Norge og Virke viser at det er kun 3 pst. av våre bedrifter som har tillit til regjeringens næringspolitikk.
Det er altså ikke regjeringens retorikk bedriftene ikke liker; det er først og fremst regjeringens politikk bedriftene ikke liker. Politikken ser vi at ligger fast i nok et statsbudsjett. Økt arbeidsgiveravgift som skulle være midlertidig, fortsetter. Økt formuesskatt ligger fast. Innleieregelverket strammes inn.
Den økte arbeidsgiveravgiften er i realiteten skatt på kompetansearbeidsplasser. Det gjør det vanskelig for de bedriftene vi trenger mer av for å komme oss gjennom den digitale grønne omstillingen. For eksempel må typiske teknologi- og IT-arbeidsplasser regne med over 20 000 kr i økt arbeidsgiveravgift per jobb i 2024. Flere oppstartsselskaper vurderer nå å flagge ut kompetansearbeid som følge av avgiften.
Statsråden sier at regjeringen utvikler næringspolitikk etter dialog og innspill fra næringslivet. Jeg går ut fra at næringsministeren ikke har hørt mange som har bedt om høyere arbeidsgiveravgift.
Hva er det som tilsier at det er bra for næringslivet med en økt arbeidsgiveravgift som et samstemt næringsliv opplever som problematisk og veksthemmende?