Spørsmål
Ine Eriksen Søreide (H): Mitt spørsmål går, ikke overraskende, til forsvarsministeren.
I redegjørelsen om viktige EU- og EØS-saker i går omtalte utenriksministeren EUs program for sikker rombasert kommunikasjon, Secure Connectivity, der IRIS2 er en vesentlig del. Kort oppsummert skal dette programmet sørge for trygg kommunikasjon og dataoverføring mellom EUs medlemsland uten å være prisgitt andre land eller kommersielle aktører. I den kraftig forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i, er det veldig viktig å kunne kommunisere trygt, både mellom land og mellom lands forsvar, og med de landene vi samarbeider tett med i fred, krise og krig.
Utenriksministeren var i redegjørelsen helt tydelig på at EU, delvis som en konsekvens av global utvikling og globale utfordringer, nå fører en mye bredere, mer enhetlig, helhetlig og mye raskere politikkutforming enn tidligere. Det er noe Høyre har påpekt lenge. EU skiller nå også tydeligere på medlemmer og ikke-medlemmer, og for å få gjennomslag for norske interesser må vi være enda tidligere ute. Utenriksministeren var også klar på at EU i økende grad setter tydeligere grenser for ikke-medlemmer.
Da komiteen hadde budsjetthøring i oktober, kom det fram en sterk bekymring for om Norge kommer til å kunne delta i Secure Connectivity. Det ligger jo utenfor rammene for EØS-avtalen, og vi må da framforhandle en særavtale med EU på dette feltet.
Selv om regjeringa mener at dialogen med EU er konstruktiv, har det heller ikke på dette feltet kommet i gang reelle forhandlinger. Det har det som kjent heller ikke gjort når det gjelder EUs forsterkede helseberedskap og norsk tilknytning der. I tillegg er det sånn at industritoget for rom- og forsvarsindustrien går nå, og det har allerede vært utlysninger hvor konsortier har fått melde inn bud og norske ikke har fått delta.
Spørsmålet er: Hva vil konsekvensene være for sikkerhet, beredskap og operativ evne av å stå utenfor EUs samarbeid her?