Spørsmål
Henrik Asheim (H): Mitt spørsmål er til arbeids- og inkluderingsministeren.
I Norge har vi for mange som står utenfor arbeidslivet i arbeidsfør alder. Det er et problem av flere grunner. Det utfordrer bærekraften i velferdssamfunnet vårt, men det er også en utfordring for den enkelte – for vi vet at å komme i jobb er den beste veien ut av fattigdom, og at å være i jobb ikke bare innebærer lønn på konto, men et fellesskap, en følelse av å være inkludert. Derfor må vi også sørge for at det finnes jobber for dem som står utenfor arbeidslivet, og at det finnes arbeidsgivere som tør å ta sjansen på noen av dem som sliter med å komme i jobb i dag, ja til og med sliter med å bli innkalt til intervju. Vi vet at dette bl.a. er mennesker med nedsatt funksjonsevne, og de som har såkalt hull i cv-en.
I 2018 satte derfor Solberg-regjeringen i gang det som ble kalt inkluderingsdugnaden. Det har vært laget mange pakker og tiltak for å løfte ulike mennesker inn i jobb, rettet inn mot dem som står utenfor, men det nye her var å snu oppmerksomheten mot arbeidsgiverne. Det var et prosjekt som innebar at Nav fikk ekstra midler. Det ble laget digitale løsninger for at bedrifter kunne melde inn behov til Nav, både om hvilke folk de trengte, og for å få informasjon om hvilke hjelpemidler Nav kunne stille opp med. Hovedsammenslutningene på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden sluttet seg også til denne dugnaden.
Dersom man skal be alle andre om å bli bedre på noe, er det viktig at staten viser alvor ved selv å stille opp. Derfor satte Solberg-regjeringen et krav om at 5 pst. av alle nyansettelser i staten skulle være mennesker med hull i cv-en eller nedsatt funksjonsevne. Dette skulle også rapporteres på hvert år. Nå har Støre-regjeringen fjernet dette kravet til staten og dermed redusert oppmerksomheten om dette innenfor statlige etater. Hvorfor har regjeringen fjernet kravet til seg selv?