Spørsmål
Nikolai Astrup (H): EU har blitt enig om å innføre en ny karbonavgift, forkortet CBAM, på en del sentrale importvarer og innsatsfaktorer, herunder sement, jern, stål, aluminium, gjødsel, strøm og hydrogen. Hensikten er å motvirke karbonlekkasje, der produksjon av disse innsatsfaktorene flyttes til land og regioner med en svakere klimapolitikk. Samtidig som CBAM kvotes inn, skal gratis kvote i EUs kvotesystem, som tidligere har vært tildelt industrien, fases ut i perioden 2026–2034.
Norge er en betydelig produsent av enkelte av innsatsfaktorene som er omfattet av CBAM og vi er fullt ut integrert i EUs kvotesystem. Da klima- og miljøministeren uttalte seg til NTB om den store klimapakken som ble vedtatt i Europaparlamentet forrige uke, herunder vedtak om CBAM, sa han at det er bra at næringslivet nå vet hva de har å forholde seg til.
Betyr dette at regjeringen har bestemt å slutte seg til CBAM? Hvilke fordeler og ulemper ser statsråden at norsk tilslutning vil ha, både i klimapolitikken og ikke minst for nettopp næringslivet, smelteverksindustrien og gjødselproduksjon i Norge? Og hvilken betydning vil tilslutning til CBAM ha for CO2-kompensasjonsordningen for industrien?