Spørsmål
Turid Kristensen (H): Mitt spørsmål går til statsråd Trettebergstuen. Det er dessverre ikke noe nytt at økonomi er en barriere for at mange barn og unge kan få delta i idretten, men nå ropes det varsko i nesten alle kanaler.
SpareBank 1 publiserte nylig resultatene fra sin årlige undersøkelse om holdninger til kostnader i barneidretten, og tallene er skremmende. 30 pst. av de spurte har ikke introdusert barna sine for en idrett fordi det er for dyrt, og 20 pst. har tatt barna ut av en idrett fordi det ble for dyrt. På mandag kunne vi lese i Aftenposten hvordan generalsekretæren i Oslo Idrettskrets uttaler at idrett er i ferd med å bli for øvre middelklasse, og at vi står i fare for å gi opp deler av befolkningen. På mandag kunne vi også lese i Nordlys at en fersk undersøkelse viser at 10 pst. allerede har kuttet ned på sports- og fritidsaktivitetene til barn.
I går kunne vi lese hos NRK at stadig flere foreldre ber om hjelp. Også familier med helt normale inntekter har ikke lenger råd. Daglig leder i Åssiden Idrettsforening sier i denne saken at han mener situasjonen ble kraftig forverret da regjeringen valgte å avslutte fritidskortordningen, som han mener var en god ordning. I NRKs sak kunne vi også lese om at en ti år gammel gutt hadde fortalt at han var veldig glad i å spille fotball. På spørsmål om hvilket lag han spilte for, svarte han: «Mener du sånn pengefotball?»
Jeg blir oppriktig lei meg når jeg hører at barn og unge holdes utenfor idretten fordi det er økonomiske barrierer. Familiene har ikke råd. At regjeringen valgte å skrote fritidskortordningen, skal vi ikke snakke så mye om her. Det er heller ikke statsrådens konstitusjonelle ansvar, det må vi bare innse. Verre er det at bortfallet av de 400 mill. kr som lå i ordningen, ikke er i nærheten av å bli kompensert i andre ordninger, som f.eks. aktivitetskasser eller fritidskasser.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan vil statsråden bidra til at regjeringen nå kommer på banen og bidrar til at idrett ikke bare skal være for øvre middelklasse? Og hvordan vil statsråden sørge for at ikke enda flere barn og unge blir holdt utenfor idretten?