Spørsmål
Sivert Bjørnstad (FrP): En sentral målsetting for regjeringens næringspolitikk er å gjøre Norge til en grønn industri- og energigigant. I veikart for grønt industriløft, som ble lansert i juni, varsler regjeringen en aktiv og ambisiøs næringspolitikk og lover 60 mrd. kr i statlige lån, garantier og egenkapital til det grønne industriløftet.
Samtidig er skatteøkningene til næringslivet høyere enn på mange tiår. Hvis ønsket er at næringslivet skal være en motor i den grønne omstillingen, er dette direkte kontraproduktivt. Økte skatter til næringslivet vil svekke insentivene til investeringer. Det betyr at staten må bidra med enda flere milliarder for å nå sine grønne ambisjoner og må finansiere dette gjennom å skattlegge både bedrifter og folk enda mer. Det blir en ond sirkel. Norge vil bli et samfunn der staten er viktigste økonomiske drivkraft. Det er statskapitalisme. Men staten er som kjent lite egnet til å lede markedet.
I veikart for grønt industriløft plukker regjeringen ut sju grønne næringsområder som skal vies særlig oppmerksomhet. Blant disse er batterier. Regjeringens milliardstøtte til oppbygging av batteriproduksjon i Norge begrunnes med påstanden om at det er forventet en stor framtidig etterspørsel. Det er altså ikke en industri som er lønnsom i dag, den er svært kraftkrevende, og den trenger hjelp fra staten for å bli lønnsom en gang i framtiden. Men har vi egentlig noen garanti for det? Hvis det er forventet å bli lønnsomt, bør private investorer stå i kø.
Mitt spørsmål til næringsministeren er derfor: Hvis batteriproduksjon i Norge har utsikter til å bli så etterspurt og lønnsom som statsråden hevder, hvorfor er det da behov for milliarder av kroner i statlige subsidier?