Spørsmål
Erna Solberg (H): Det er mange positive tegn i norsk økonomi for øyeblikket i form av høy vekst i sysselsettingen og i form av mange bedrifter som etterspør mye arbeidskraft. Men det er også en del viktige skyer i horisonten.
Vi har høyere prisstigning enn vi har hatt på lenge, og vi har høyere prisstigning i utlandet enn vi har hatt på lenge. Vi har mangel på varer, som ikke kommer inn, det er forsyningslinjer som ikke fungerer. Og både den økte inflasjonen og den økte pengebruken vi har, kan bidra til at rentene øker mer enn det som vil være naturlig. De fleste av oss vet at rentene kommer til å gå opp fordi vi har hatt en ekstraordinært lav rente gjennom en pandemi, men farten på hvor mye den går opp, kommer til å avgjøres også av innenlandske spørsmål – hvordan vi håndterer våre budsjetter og vår økonomi fremover.
Å øke rentene i Norge betyr en betydelig omfordeling og en vanskeligere økonomisk situasjon for unge mennesker i etableringsfasen, personer som kanskje for første gang har kommet seg inn i boligmarkedet. Ett prosentpoengs økning på et lån på 3 mill. kr er altså 30 000 kr mer hvert år – altså en økning som er betydelig for familieøkonomien for mange.
Det er fare for at vi nå går inn i en overoppheting av norsk økonomi, ytterligere renteøkninger kan følge av dette, og familiene kommer til å merke det. Da er det viktig at vi fører en budsjettpolitikk som holder igjen for presset i økonomien. Derfor var det forbausende at vi rett før påske fikk en bevilgningsproposisjon uten inndekning. Enda mer forbausende var det at regjeringen så ut til å ønske en dugnad, sammen med alle partier, for å by opp bevilgningene. Høyre valgte å si at nå må vi prioritere familienes renteutgifter. (Presidenten klubber.) Vi skal si ja til å dekke utgifter, men vi må ikke øke på mer (presidenten klubber igjen) og ga derfor regjeringen et tilbud. Vi stemmer for … (Presidenten avbryter.)