Spørsmål
Ine Eriksen Søreide (H): På et lite geografisk område i Øst-Ukraina anslår FN at over tre millioner mennesker trenger humanitær hjelp. Etter at Russland annekterte Krim i 2014 og fortsatte krigshandlingene, har tusenvis av mennesker blitt drept og mer enn 1,4 millioner mennesker er blitt internt fordrevet. Jeg har vært ved den såkalte kontaktlinja og sett den enorme nøden for mennesker som ikke har det helt grunnleggende de trenger for å overleve. Kritisk infrastruktur som vannforsyning ødelegges stadig av krigshandlinger. Alle de store humanitære internasjonale organisasjonene er til stede, og utfordringene med å beskytte mennesker og sørge for at de har mat, vann, medisiner og husly er store og økende.
For den forrige regjeringa var det en tydelig politisk prioritering å stille opp for Ukraina, og vi økte den økonomiske støtten med flere hundre millioner kroner da spenningen økte etter at Russland tok Krim og fortsatte krigføringen. Daværende statsminister Solberg besøkte Ukraina i november 2014 med et klart politisk budskap om at hun var der for å støtte den utviklingen det ukrainske folket ønsket for landet, og at Norge skulle gi sitt bidrag til en fredelig og trygg vei videre. Norge sluttet seg også til alle EUs restriktive tiltak mot Russland helt fra begynnelsen. Høyre støtter derfor alle pågående tiltak, og det er bra at regjeringa viderefører den støtten vi startet, men det virker ikke som regjeringa evner å tilpasse seg en dynamisk og stadig mer krevende situasjon.
De siste månedene har spenningsnivået og de humanitære utfordringene igjen økt. FN lanserte responsplanen for 2022 for Ukraina i november. Der ber de om 1,7 mrd. kr bare for å nå de 1,8 millioner mest sårbare og utsatte menneskene. Så langt har Norges respons vært en svært beskjeden økning i den humanitære støtten på 4,5 mill. kr.
Hvorfor signaliserer ikke Norge økt humanitær støtte, som FN ber om til Ukraina i denne situasjonen?