Spørsmål
Tage Pettersen (H): Nå har mange hundre tusen vanlige folk siden 3. desember stått uten tv-innhold som er så viktig at staten betaler for det gjennom en bredt støttet kommersiell allmennkringkasteravtale. Det var for så vidt ille nok med en romjul hvor over en halv million husstander satt uten sport, nyheter og mye norsk innhold på tv-skjermen, men på sikt er dette problemet mye større og veldig prinsipielt.
Svalbard illustrerer det større problemet godt. Her sitter så å si hele samfunnet uten viktige deler av det norske allmennkringkastertilbudet fordi Telenor i realiteten har monopol på øygruppen. Landets mange borettslag kan også illustrere problemstillingen. Det er også mange kunder som bor steder hvor bare ett nettselskap er eneste reelle alternativ, og da er det ikke bare å bytte til en annen tilbyder. Syv av ti forbrukere i Norge kan ikke selv velge nettleverandør. Statsråden eller vi her på Stortinget skal selvfølgelig ikke gå inn i en pågående forhandling mellom TV 2 og Telenor, men vi må kunne mene noe om de prinsipielle problemstillingene her.
På nettstedet Medier24 leste jeg i begynnelsen av november et innlegg fra statsråden. Der skrev hun at hennes budskap i Nordisk ministerråd var at de nordiske landene må stå opp, stå sammen for ytringsfriheten, pressefrihet, åpenhet og likere konkurransevilkår. Hun ba sine kollegaer om å stå på de redaktørstyrte medienes side i det pågående arbeidet med Digital Services Act i EU. Jeg vil berømme statsråden for det engasjementet hun har lagt ned mot de internasjonale portvokterne.
Jeg savner imidlertid statsrådens engasjement på de samme områdene her hjemme, og jeg hadde håpet at vi ville sett den samme iveren etter å forsvare mediebransjen på hjemmebane. Spørsmålet er om hun deler de bekymringene mediebransjen faktisk har framført over lengre tid her hjemme når det gjelder de nasjonale portvokterne.