Spørsmål
Espen Barth Eide (A): Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren.
For få timer siden kom EU fram til enighet om en ny og vidtgående europeisk klimalov. Vår egen verdensdel står nå helt i front i en global energiomlegging fra fossile til fornybare kilder. Utviklingen går stadig fortere, og den skaper svært store muligheter for norsk industri, men bare hvis vi tar inn over oss dybden og hastigheten i dette skiftet.
Det er bred enighet om at havvindindustrien kan bli en av framtidsnæringene for Norge. Blant de mange mulighetene som nå byr seg, er det få som i den grad kan skje i direkte forlengelse av vår svært avanserte olje- og gassnæring. Dette kan gi store bidrag både til utslippskutt og til grønne arbeidsplasser.
Men slikt skjer ikke av seg selv. Bekymringen brer seg nå kysten rundt for at det går altfor langsomt, at rammevilkårene mangler, at en tydelig, helhetlig plan for strategisk utbygging av havvind lar vente på seg. Kapital finnes der ute, fagfolk er klare, men markedet klarer seg ikke alene. De vil ha tydelige satsinger fra politisk hold, gode rammevilkår og raskere konsesjonsprosesser. Potensialet er stort, men konkurransen er hard, og dette er i ferd med å glippe. Skal norsk industri ta gode posisjoner i dette raskt voksende markedet, trenger vi et hjemmemarked.
Hva har statsråden tenkt å gjøre for å snu dette inntrykket? Vil hun bruke aktive og kraftfulle grep for å unngå at det blir en tapt mulighet for Norge og norsk industri?