Spørsmål
Audun Lysbakken (SV): Vi har de siste dagene og ukene sett en ny runde med nedstenginger som får store konsekvenser for folk. I tillegg til det det betyr for folks mulighet til å være sammen i påsken, og som skjer av helt forståelige grunner knyttet til smittevern, vil også tiltakene ha andre konsekvenser. Mange frykter for jobbene sine, for nye permitteringer. Mange opplever at veien tilbake til jobben de er permittert fra, blir lengre. Noen frykter for livsverket sitt.
Vi risikerer nå en ny bølge av permitteringer. Vi risikerer at bedrifter kan gå over ende, f.eks. innenfor reiseliv og uteliv. Da ville det jo være naturlig å ha hjelpen klar. Samtidig som de nødvendige smitteverntiltakene kom, burde regjeringen også ha de nødvendige økonomiske og sosiale tiltakene på plass, f.eks. å øke dagpengene noe, nå som over 20 000 mennesker har vært permittert helt siden pandemien begynte, og vi får enda flere i de delene av landet der butikker må stenge, eller når vi får nasjonal skjenkestopp. Vi burde ha fått en bedre ordning for lønnsstøtte, slik at ikke permittering er eneste alternativ på mange arbeidsplasser. Det burde vært en bedre støtteordning for restauranter og små hoteller som allerede har fylt varelagrene for påsken og nå går på en kjempesmell.
Men det eneste regjeringen hadde å komme med, var disse pengene til kommunene som det er veldig uklart i hvor stor grad vil hjelpe, og som dessuten først kommer senere. En skulle jo tro, etter et år med pandemi, at regjeringen hadde gjort det slik at hver gang man må stenge ned, kommer det også nødvendige økonomiske og sosiale tiltak. Hvordan er det mulig at regjeringen igjen og igjen går til nedstenging uten å ha klart tiltak for folk som mister jobben og de bedriftene som blir rammet?