Spørsmål
Marit Arnstad (Sp): Oppbygging av beredskap kommer til å bli en sentral problemstilling, både under og i etterkant av denne pandemien. Den har satt søkelys på vår egen beredskap og manglene ved beredskapen, og vi har litt tidligere nå hørt en meningsutveksling om akkurat det som går på intensivberedskap, som mange av oss vil mene det har vært veldig store problemer knyttet til.
Men vi har også manglet mye smittevernutstyr, og når det gjelder smittevernutstyr, er det heldigvis mange private bedrifter i Norge som har kastet seg rundt og startet produksjon av smittevernfrakker, av munnbind, av ansiktsvisir, for å nevne noe. Det er altså private bedrifter som har hjulpet oss i en vanskelig tid, men nå har det blitt full stans. Nå virker det ikke som om norske myndigheter har bruk for dem noe mer, og det er jo meningsløst hvis ikke regjeringen vil bygge videre på disse initiativene. De kunne faktisk ha dannet grunnmuren i det å bygge en bedre nasjonal beredskap for smittevernutstyr.
Som lederen i RKGrafisk, de som produserer ansiktsvisir, sier det: Næringslivet stiller opp i en krisesituasjon, men når krisen er over, har en ikke bruk for oss. Det er vanskelig å forstå.
I fjor vår var statsministeren sjøl til stede og klippet snora da munnbindprodusenten Innovern i Sykkylven ble åpnet. Styreleder Leif Jarle Aure sier at han mener Norge må definere industri som produserer smittevernindustri, som beredskapsindustri og legge forholdene til rette. «Dersom vi ikke har en norsk beredskap vil vi også i framtida være avhengig av import, særlig fra Kina», sier han.
Hvorfor vil ikke regjeringen ta i bruk de private initiativene som nå har bygd opp virksomhet, og som har gjort en positiv innsats under pandemien? Hvorfor vil en ikke bruke dem for også å bygge opp og bygge ut en nasjonal beredskap for smittevernutstyr?