Spørsmål
Kari Elisabeth Kaski (SV): I et tidligere oppfølgingsspørsmål var jeg inne på at vi nå er ett år inne i pandemien i Norge.
Til NRK i dag sier Kamilla Thoresen:
Den 11. januar sa alenemor Helene Holmsen Brenna til Dagens Næringsliv:
Hun har vært permittert siden mars og får ikke økonomien til å gå rundt, har søkt på mange jobber, får ikke jobb og er bekymret for framtiden sin.
Vi vet at veldig mange av dem som nå går arbeidsløse, som har vært permittert lenge eller har mistet jobben, sliter med å få det til å gå rundt. Det er ikke nok å leve på de pengene som man får fra Nav når man går på dagpenger. SIFO slo i oktober fast at koronakrisen har påført mange økte økonomiske utfordringer som det kommer til å ta lang tid å rette opp i – kanskje aldri – og det vil innebære økt ulikhet på sikt. Vi vet at det er folk med lav lønn og lav utdanning som i større grad har blitt permittert og oppsagt under koronakrisen, og at det vil få langsiktige konsekvenser for lavtlønte i Norge. Det er klart større risiko for tap av arbeid for arbeidstakere med lav inntekt, lav utdanning, lavinntektsfamiliebakgrunn og minoritetsbakgrunn.
Så mitt spørsmål til Jan Tore Sanner er: Hvorfor kan vi ikke nå bli enige om at vi øker dagpengesatsen, at vi øker sånn at det blir 80 pst. opp til 4G, som er et enkelt grep vi kan ta i dag for å trygge økonomien til de folkene som er permittert, som har mistet jobben? Det har aldri vært meningen at man skal gå på dagpenger i så lang tid. Det er ikke nok penger, og vi kan ikke akseptere i Norge at folk må slutte å spise eller skru av strømmen for å få det til å gå rundt.