Spørsmål
Jonas Gahr Støre (A): Vi nærmer oss ett år etter at koronaepidemien virkelig traff Norge og berørte oss alle. Vi har hatt nedstengning, vi har hatt tiltak, vi har hatt møte med dette i alle deler av samfunnet. Alle er berørt. Men vi er ulikt berørt, og det har satt i fokus: Hvordan svarer et samfunn på en slik situasjon?
De unge har opplevd nedstengning og stengte skoler. Studentene får en helt annen hverdag. De ensomme har opplevd mer ensomhet. De som er sårbare og har opplevd omsorgssvikt, har opplevd mer av det, og de som var sårbare før koronakrisen, er blitt mer sårbare under koronakrisen. Det har vært et forstørrelsesglass på urettferdigheter og sårbarheter i vårt samfunn.
De som kanskje gjennomgående i hverdagen er rammet mest, er de som har mistet jobben. Arbeiderpartiet har hatt som sin ledetråd i arbeidet med politikk at ingen skal stå alene i møte med krisen. Vi har støttet mer rettferdige krisepakker til dem som blir permittert, og rettet opp på det, og vi har støttet at bedriftene får treffsikre pakker som hjelper dem gjennom krisen.
I utarbeidelsen av disse pakkene – kompensasjonsordninger til bedriftene, oljepakke osv. – har vi lagt vekt på at det ikke skal tas utbytter, gjennomføres oppsigelser eller tas ut høye lederlønninger i de bedriftene som mottar det. Det har med rettferdighet å gjøre, det har med anstendighet å gjøre når fellesskapet stiller opp i et spleiselag. De forslagene er blitt avvist. De aller fleste bedriftene har fulgt disse reglene, fordi de er i en krisesituasjon, og fordi de opptrer på en måte som er i tråd med anstendighet og rettferdighet.
Det ødelegger for alle at noen bryter disse reglene – tar store utbytter, tar ut lederlønninger, bryter med et anstendighetsprinsipp. Nå skal Stortinget vedta en ny pakke. Vil statsministeren denne gang legge til rette for at det stilles slike krav, slik at også de som mottar støtte, bidrar i spleiselaget?