Spørsmål
Anniken Huitfeldt (A): Mitt spørsmål går til utviklingsministeren.
Jeg vil spørre om den budsjettavtalen som ble inngått i går. Det hersker vel ingen tvil om at det er bred politisk enighet om at angrep på trosfriheten og forfølgelse av religiøse minoriteter er et alvorlig problem i mange land.
Nå sa Siv Jensen på Politisk kvarter i morges at det er kristne flyktninger som skal prioriteres, og at hun har fått med seg Kristelig Folkeparti på dette. Dette prinsippet har Ulstein selv argumentert veldig kraftig mot, han sier at kristne ledere i undertrykte regimer selv sier at de vil ha likebehandling, ikke særbehandling. Så kommer han med et annet viktig poeng: Det å gi fortrinn til kristne, sier Ulstein, kan forverre situasjonen for de kristne som er igjen i de landene de flykter fra, for dersom det blir en oppfatning at kristne får særbehandling fra vestlige myndigheter, kan lokale kristne bli beskyldt for infiltrering og for å være tilknyttet vestlige interesser. Det kan øke konfliktnivået og forverre forfølgelsen og diskrimineringen. Så sier Ropstad: Ja, men det gjelder jo ikke bare kristne, det gjelder jesidier og ahmadija også. Men det gjør jo ikke situasjonen på bakken for de kristne forfulgte bedre at norske myndigheter kommer inn og sier at vi har en generell politikk som handler om religiøse minoriteter generelt. Det er jo oppfatningen som Ulstein her går til angrep på.
Biskopen i Den norske kirke, den ledende biskopen, Fykse Tveit, sier jo: Det kristne menneskesynet er: «Et menneske i nød er et menneske i nød, uansett tro». Det må gjelde for religiøse minoriteter generelt, som er det Kristelig Folkeparti nå hevder at dette forliket handler om. Hvorfor har Kristelig Folkeparti skiftet syn på at religiøse minoriteter skal behandles annerledes enn andre som er forfulgt?