Spørsmål
Espen Barth Eide (A): Mitt spørsmål går til klima- og miljøministeren.
Vi har i tidligere samtaler her i salen diskutert EUs nye klassifiseringssystem for grønne investeringer, den såkalte taksonomien. Dette er et meget viktig tiltak med hensyn til Europas grønne giv, for den veileder da all den private kapitalen som nå ønsker å søke mot mer grønne havner, grønne investeringer, og gir sånn sett et standardisert bilde av hva som egentlig er grønt. På den måten erstatter man mange hjemmesnekrede løsninger på det samme. Det er en veldig positiv utvikling. Jeg vet fra før at statsråden og jeg er enige om at dette er en interessant og viktig del av det EU driver med.
Men så viste det seg at på noen områder treffer dette Norge på en litt underlig måte, ikke minst i spørsmålet om norsk vannkraft. Det er altså slik at man i første utgave av denne taksonomien, eller dette klassifiseringssystemet, ikke så på vannkraft som langsiktig, økologisk og grønt i det hele tatt, på grunn av de store naturinngrepene. I første utkast ble dette beskrevet som «transitional». Det er blitt noe forbedret, bl.a. etter innspill fra norsk vannkraftbransje, som gjør at man ikke lenger har dette begrepet «transitional», men det er likevel sånn at taksonomien i liten grad legger til rette for investeringer i ny vannkraft, fordi man altså assosierer den med de naturinngrepene som allerede har skjedd. Her framstår det som norsk kompetanse og norsk erfaring – som er ganske unik, fordi vi er det store vannkraftlandet Norge – ikke har vært tilstrekkelig til stede når dette har blitt utviklet i EU.
Jeg vil spørre statsråden om i hvilken grad Norge har vært involvert i å påvirke taksonomien på dette feltet, og om han deler min bekymring for at dette har kommet litt uheldig ut med hensyn til framtidige norske vannkraftinvesteringer.