Spørsmål
Ole André Myhrvold (Sp): Noen vil kanskje si det er paradoksalt, men det er et ugjendrivelig faktum at den kompetansen og de flinke folkene som holder norsk olje- og gassnæring i gang, kanskje er vårt sterkeste kort i omstillingen til et klimavennlig samfunn.
Det er all grunn til bekymring når koronadepresjonen i økonomien og lave oljepriser truer med å legge et vått teppe over næringen som på mange måter utgjør livsnerven i næringslivet vårt – ja, i hele det norske samfunnet. Det er særlig grunn til å være bekymret for bedrifter og titusenvis av arbeidsplasser i leverandørnæringen – de som fram til nå har bygd understell til oljeplattformer, og som i framtiden skal bygge fundamenter til havvindmøller, plattformer til havbruk og fornyelse av kystflåten.
Samtidig står elektrifisering av sokkelen sentralt for at vi skal nå Norges klimaforpliktelser. Det er et arbeid som vil ha stor betydning for å opprettholde en konkurransedyktig og kompetent leverandørindustri i hele Norge. Viktige arbeidsplasser over hele landet er avhengige av disse prosjektene, og det er med bakgrunn i nettopp den erfaringen vi skal utvikle morgendagens løsninger og bygge opp ny industri innenfor havvind, havbruk, fangst- og lagring av CO2 og grønn skipsfart.
Det er planlagt tre store og flere små elektrifiseringsprosjekter de neste årene fram mot 2022. Det er elektrifisering av Sleipner, Troll og Melkøya. Samlet vil de gi en reduksjon i klimagassutslipp på 8 pst. for næringen. Regjeringens opplegg gir nå trygghet kun for gjennomføring på Sleipner. Elektrifisering av Troll vil bli utsatt fordi opplegget kun gir marginal bedring i prosjektøkonomien. På Melkøya vil det gå med tap. Begge vil dermed bli utsatt med regjeringens opplegg. Tapt blir også muligheten for å redusere norske klimagassutslipp med over én million tonn CO2 årlig.
Mener olje- og energiministeren at en slik utsettelse er forsvarlig i en tid der leverandørindustrien trenger oppdrag og Norge sliter med å klimamålene?